Tysnessåta - høyeste såte i Tysnes

 

Parkerte på stor parkeringsplass i enden av veien opp til Myrdal, godt merket til Tysnessåte fra hovedveien. Den var mer en bred nok for enn bobil, noe våre utsendte speidere rapporterte ned om etter å ha prøvekjørt veien. Turen opp til toppen var beskrevet som halvbratt, før det ble bratt for alvor, og deretter halvbratt igjen. Denne beskrivelsen var godt dekkende, og hvis man i tillegg legger til at det var noe steinete i starten, og mer lettgått på toppen, har vel det viktigste blitt sagt. Det var ingen tvil om hvilken vei man skulle gå for å komme seg opp på toppen. Turen var et populært turmål denne lørdagen på generelt grunnlag, og eget turfølge var også stort. Litt vind på vei opp. Det stoppet ikke de tøffeste fra å gå i shorts hele veien, mens flertallet valgte bukser. Utsikten var det ingen ting å si noe på, dagens skyer lå langt over fjellene. Et par solstråler ble det også på toppen. Prikken over i’en var avslutning med pizza med geitost på Myrdal gård 300 meter fra P-plass. Summa summarum: En tilnærmet perfekt kommunetopptur med en ordentlig topp med utsikt, varde og bok, veldig godt selskap og avslutning med lokal mat. R,S og A, M&M+H var med på turen.

Blomøyknuten - Høyeste knute i gamle Øygarden

En ny kombinasjon av museum og kommunetopp. Natten ble tatt på parkeringsplassen utenfor kystmuseet nord for Blomøyknuten. Før frokost ble sykkelen gjort klar, og 4 km ble unnagjort på brede gang- og sykkelveier. De siste 300 meterne opp på toppen ble tatt på beina på en tydelig, men ikke veldig mye brukt sti. På toppen var det både radiomast og en betongkloss fra krigen. Det var første topp denne sommerferien med lavt skydekke, så utsikten var dårlig. Kun bolighusene rett nedenfor toppen var synlige. Samme vei tilbake til bobilen for å få seg litt frokost.

Liatårnet - Høyeste tårnet i gamle Fjell

 

Fjell-festning kunne lett kombineres med en tur opp Liatårnet, så det ble først 12 meter ned under bakken og en svele i kafeteriaen før jeg startet turen opp til toppen. Nok en kommunetopp som var godt tilrettelagt med trapper der det var bratt og klopper der det kunne være vått. Det var flere andre på vei ned, når jeg var på vei opp, så ikke uventet en populær topp. Sykkelen ble benyttet på asfaltvei til der blåstien startet. Derifra var en steinete sti, før det ble fast fjell under føttene. God utsikt og greit vær på turen - fikk noen få regndråper rett før jeg var tilbake ved bilen. Regnværet begynte først etterpå, når jeg syklet tilbake til festningen for å finne resten av gjengen. 

Veten - Høyeste i gamle Sund

 

Bobilen ble parkert ved sjøen på Toftøya campingplass. Derifra var det å sykle 5km tilbake til Hamre hvor blåstien til Veten startet. Tilsvarende som til Kolbeinsvarden i Askøy var det også her godt tilrettelagt med på klopper over våte områder og trapper opp de bratteste skrentene. Det så også ut som om det ganske nylig hadde vært noen med machete og hogg seg gjennom einerkratt for at man på våtere dager enn idag skulle kunne komme seg tørrskodd til Veten. På toppen var det det infoskilt om hva man kunne se. Turen tilbake gikk samme vei, og med samme transportmiddel. Av dyreliv ble det observert ikke mindre enn 2 feite frosk og 2 minifrosk. 

Kolbeinsvarden - Høyeste varde i Askøy

 

For andre gang på to dager parkerte vi på en snuplass med parkering forbudt… Askøy hadde gjort en meget god jobb med å snekre og rydde sti til toppen, men P-plass langs fv. 5256 var ikke beregnet for alt for store bobiler. Stien er merket med Askøy på langs, og det var snekret sammen haugevis av klopper og lagd trapper om det skulle være noe punkter med litt høydeforskjell. På turen var det også pyntet med trær som hadde fått øyne. Dette kan ikke være langt ifra den kommunetoppen i Norge som har fått best tilrettelagt sti, om man ser bort ifra de toppene som har fått bilvei til toppen. På toppen var det satt opp en bu, der en gjeng ungdommer hadde overnattet i hengekøyer, og spiste potetgull og spilte kort når vi kom opp. S,A&R var med til topps.

Sveningen og Gullfjellet - Høyeste i Os og Bergen

 

Første kommunetopper i sommerferien 2021. Campingbilen ble manøvrert opp til utfartsparkeringen ved Hausdal, og der ble det satt basecamp i parkeringforbudt sonen på snuplassen. Sykkelen ble gjort klar, og benyttet opp til enden av veien ved Brekkevatnet hvor det ble parkert for første gang. Derifra var det å følge sti opp til Sveningen. Med merket rute på GPSen og varder langs stien var det få problemer å forstå hvor man burde gå. Planen var å holde godt tempo, men skjønte raskt at det ville bli tungt hvis man skulle komme seg gjennom hele den planlagte ruta i solsteiken. Det var varde på toppen, fikk tatt de obligatoriske bildene, før det var samme rute ned igjen. Rullet ca 1km på sykkelen nedover, før det på nytt var å ta beina fatt. Det var bratt, men bra sti opp til Sydpolen. Derifra var det vanskeligere å finne en fornuftig rute videre mot Gullfjellet. Ingen opplagt sti, og steiltstående og tett oppsprukket gneis gjorde at det var vanskelig å holde noe særlig fart uten særs høy risiko for overtråkk. Friksjonen var derimot eksepsjonell. Etterhvert kom man seg inn på en mer brukt sti, og behovet for hjerneaktivitet for å finne retningen ble mindre prekært. Det var kanskje greit for nå begynte kroppen å gå litt tom for energi. Mange store varder ledet vei opp til Gullfjellet, det var fortsatt bra vær på toppen. Valgte å ta en annen rute tilbake for å slippe høydemeterne opp til Sydpolen en gang til, selvom det betydde at man kom inn på grusveien et lite stykke nedenfor der sykkelen stod parkert. Igjen et lite stykke med mindre brukt sti nedenfor Toro, men alt i alt et godt valg. Det føltes svært godt å kunne sette seg på sykkelen og trille ned de siste kilometerne. Vel tilbake var også de fleste bilene på utfartsparkeringen dratt hjem, slik at vi kunne flytte campingbilen og ta kvelden på P-plassen.

Storen - Høyeste i Luster og Årdal

 

Som en litt tidlig decennium feiring ble det avtalt med fjellguide.no om at de skulle stille med fører 12.juli ved Turtagrø for å lede opp på Storen. Kvelden før var værmeldingen svært lovende, middagen på hotellet smakte godt og det meste lå an til en god tur. Vi var riktignok advart mot at rommene i Sveitservillaen var dårlig lydisolert, men regnet med at de fleste ville være i TV-stua og se EM-finalen før de trakk seg stille og rolig tilbake til køya. Vi hadde undervurdert det nyforelskede paret på naborommet som hadde veldig mye å snakke om. Til tross for litt dårlig søvn, våknet vi av vekkeklokka og møtte fjellføreren utenfor hotellet, dyttet nistepakka med nugatti oppi sekken sammen med stegjernene, og labbet i vei. Turen er først en lang anmarsj på god sti forbi tindehytta og opp på Bandet. Det var fortsatt litt snø i vesthellingen som var fin å gå over. Også videre opp fra bandet var det snøfonner som vi gikk opp med stegjern og isøks. På svaet binder vi oss inn i tau, og etter den andre taulengden på svaet kom sola over kanten. Videre var det tørt, nesten vindstille og alt føltes egentlig ganske greit. Med fjellfører er det heller ingen tvil om at vi er på riktig vei. Over galleriene er det egentlig mindre luftig enn jeg hadde sett for meg. Vi går opp Heftyes renne - her er vel egentlig det eneste stedet som man må ta i litt for å komme seg opp og inn i selve renna. Ikke en sky på himmelen, og vi har tid og anledning til å spise lunchen på toppen før neste taulag kommer. Et par rappeler på vei nedover, før vi kommer tilbake til snøfonnene som nå er mer råttene. Et sted tråkker jeg igjennom, og greier i forfjamselen å smelle stegjernet inn i leggen min. Det ble lagt på en plasterlapp og støttebandasje ettersom jeg hadde greid å sparke godt inn i underhuden. Litt ømt var det å gå ned, men ikke så mye verre enn et godt blåmerke. Vi kommer ned tidsnok til ny middag på Turtagrø. Den smakte and. 

Fagerliheii - Høyeste hei i Drangedal

Startstedet for dagens andre topp lå bare ca 20 minutters kjøring fra Nome P-plass. Til tross for at forholdene i Nome ikke akkurat gav mersmak for mer topptur denne dagen på grunn av råtten snø, så var det såpass kort kjøretur at det var verdt å sjekke om denne sørhellingen hadde mindre snø. Det skulle vise seg å stemme. Svabergene oppover til Fagerliheii var fri for snø. Det rant bra med vann i bekkene, men ikke noe som gjorde det vanskelig å komme seg opp. Ett par kløfter med der det fortsatt lå litt snø, var det eneste som minnet om vinteren som hadde vært. Stien oppover til toppvarden var merket med blå prikker. Fra toppvarden til Drangedals høyeste punkt 250 meter lengre borte var det flatt og lettgått. Det ble samme tur tilbake, der jeg også møtte et par andre som også var på vei oppover, hvorav en av dem for sikkerhetsskyld hadde på munnbind i disse koronatider. 

Knarren - høyeste i Nome

Etter å ha kjørt en time på smale fylkesveier i Telemark parkerte jeg bilen ved Tremyr. Furuvannsveien innover mot Knarren var sperret med bom, og det skulle rask vise seg at det uansett ikke hadde vært lett å kjøre innover veien. Jeg tok sykkelen fatt, men det gikk ikke mange hundre meterne før veien var dekket med snø. Optimist som jeg var, dyttet jeg sykkelen over de første snøpartiene, men etter xx meter var det slutt. Det skulle vise seg å være et riktig valg, for resten av strekningen inntil jeg tok av fra veien mot selve toppen var dekket av snø. Stort sett bar snøen OK der snøscooterne gjennom vinteren hadde pakket sammen snøen, men utenfor hovedveien var snøen råtten og uten bæreevne. Heldigvis hadde også mer av snøen smeltet i sørhelningen opp mot toppen. Utsikten på toppen kunne sikkert vært bra mot Flåvatn hadde det ikke vært for at skydekket lå lavt. 

Hørsfjellet - Høyeste fjellet i Bamble

 

Etter å tidligere på dagen ha gått hjem fra teltur i Kragerø, ble det gjort tid til en stopp i Bamble for å løpe opp på Hørsfjellet. Resten av familien ble værende på badeplassen ved Bamlevann. Det var laget til parkeringsplass for begge stedene. Løpeturen til Hørsfjellet ble dermed en god blanding av asfalt, skogsbilvei og noe sti. På turen til toppen var det satt opp flere informasjonstavler med diverse informasjon, men siden dette skulle være en relativt rask tur ble det ikke tid til å lese noe på dem. Det ble derimot en liten stopp på toppen for å ta standard toppbilder og se på utsikten i finværet. Vel nede igjen fant jeg de andre fortsatt lekende og lesende på badeplassen. Temperaturen innbød fortsatt ikke til noe bad.  

Valefjellet - Høyeste fjellet i Kragerø

Telttur til Kragerø for å gå på tur til Store Valefjell. Vi startet ved parkeringsplassen ved industriområdet på Fikkjabakken. Første del av turen gikk på blåmerket sti mot Jambakkmyrplassen DNT-hytte. Derifra var det skiltet videre mot Valefjell Kragerø turforening må nylig ha vært ute og plassert opp nye skilt, for alle skiltene vi så på turen var skinnende blanke. På halvøya i Lille Vålevann var det perfekt plass for å sette leir. Toppen ble besteget av hele ekspedisjonen som kveldstur. Vi  hadde en god natt ved Lille Vålevann, og trasket tilbake til bilen etter frokost. 

Bledalsrinden og Flesebekkble - høyeste blæene i Notodden og Flesberg

Topptur til Blefjells kommunetopper i påskeferien sammen med min profesjonelle kommunetoppplanlegger. Startet ut tidlig på morgenen fra Bø for å utnytte nattefrosten og unngå solens nedbrytende egenskaper på snøens kvalitet til rask forflytting. Dette førte naturligvis til at klisteret som var pent dandert på undersiden av skiene forsvant i første utforkjøring. Et krampeaktig forsøk på omsmøring ble forsøkt, men etterhvert ble det konkludert med at det var mer effektivt å ta av skiene og gå på beina i de bratteste oppoverbakkene. Turen startet ved parkeringsplassen i enden av Storebleveien (bomvei 70 kr), og gikk deretter til Bledalsrinden, via Storeble til Flesebekkble. Nedoverbakkene var supre så lenge det var flatt og ikke var andre som tidligere hadde laget skispor i området. På turen så vi i tillegg til enkelte andre skiløpere som var tidlig ute, også en løper og to sykkelister. På vei nedover fra Flesbekkble virket det som de fleste andre hadde våknet og fått på seg skiene for det kom mengder av skiløpere i mot oss. Vel tilbake på parkeringsplassen var det knapt ledige plasser. 

Sæbyggjenuten - høyeste nuten i Bykle

Etter å ha ligget en dag å ventet på været på Berdalsbu ble forholdene absolutt glimrende for en topptur til Sæbyggjenuten. Etter flere dager med sommertemperaturer, ble det en natt med minusgrader og snøen ville vært perfekt for et hvilket som helst profesjonelt alpinrace. Turen startet tidlig i grålysningen og jeg fulgte Slækjeskaret opp fra hytta. Sola stod opp samtidig som meg, og jeg tenkte underveis at det var veldig greit å ikke ha tilsvarende tåke og vind som det jeg hadde to dager tidligere på Kvannefjellet. Skismøringen forsvant naturligvis i den aller første antydning til nedoverbakke. Jeg gjorde et tappert forsøk på å legge på mer klister ved 1233-vannet ca. 1 km før toppen, men klisteret var lite samarbeidsvillig i kulden, og jeg tror det eneste jeg oppnådde var å klisse ned hendene såpass at de nye skihandskene ikke var mulig å få på lengre. Det ble mest fiskebein resten av veien til toppen. På toppen var det hyggelige nok forhold til at jeg kunne knipse opptil flere bilder, og sette meg ned for å drikke opp den varme saften jeg hadde med. Tilbake til hytta gikk det fort og fint på skaren, men skiene ble etterhvert så glatte at oppoverbakkene ble gått på beina. Kom tilbake til hytta så tidlig at jeg også fikk være med å vaske ut, før ferden gikk videre ned mot Berdalen hyttegrend og årets påsketur var ferdig. 

Kvennefjellet - høyeste fjellet i Tokke

Startet påsketuren fra Hovden etter å bunkret opp med ekstra batterier til GPS'en på Coop Extra i sentrum. Som planlagt ble det slått opp telt ca halveis til Tjørnbrotbu. Dagen etter ble det lagt på et nytt lag med klister, og turen gikk videre mot DNT hytta i sneglefart. Vel framme ved hytta ble ovnen fyrt opp og våte kjeledresser hengt til tørk, mens jeg strammet fjellskisko litt ekstra og satt kurs innover dalen mot Kvennefjellet . Etter 3 km med medvind og sugeføre, var det klart for toppstøtet i tåke og mye vind. Enkelte blaff av bedre sikt kom fra tid til annen, men ikke alltid like enkelt å vite hva som var opp og ned, bratt eller bare passe oppoverbakke. Mye tid ble brukt for å sjekke kursen på GPS'en og titte på høydekurver. Kom opp tilslutt, og enten var terrenget snillere en fantasien ville ha det til, eller så er jeg glad for alt jeg ikke vet. Tilbake ble skisporet fulgt så nøyaktig som mulig, tråkket også sidelengs i enkelte partier for å slippe å havne utenfor en skavl. Vått og motvind i dalen tilbake til Tjørbrotbu, men på hytta var det varmt påskegodt, middag og yatzy.

Torsæterkampen - høyeste kampen i Østre Toten

 

En retur til Teigkamptunnelen for å se på sprekker i sprøytebetong gav mulighet for å ta noen timer avspasering på turen tilbake. Torsæterkampen ble plukket ut som mulig toppturmål, og når været viste seg fra sin beste side i tillegg var det ingen tvil om at muligheten måtte utnyttes. Parkerte noen hundre meter etter bommen ved Torsætra. Derifra tok jeg blåmerket sti korteste veien mot toppen, først med skiene på beina, deretter med skia i hånda. I bunn av dalen holdt snøbrua akkurat nok til at jeg ikke ble våt på beina. Oppover i lia var det tidligere tråkket spor som gjorde at snøen bar så lenge man holdt seg i sporene. Når det flatet ut på toppen var det bare å spenne skiene på igjen og labbe opp til tårnet på toppen. Et par karer med snøscooter kom opp samtidig som meg for å sjekke installasjonene. Turen tilbake gikk via  Raudsteinshytta og derifra fulgte jeg oppkjørte skispor ned til parkeringsplassen. 

Røysekollen syd - Høyeste kolle i Fet

Fet kommune stod igjen som et stort åpent hull i kartet, så for å få endret på dette måtte søndag ettermiddag benyttes til en tur til Røysekollen syd. Bilen ble parkert på informasjonsplass for gamle Akershus, og det passet igrunn greit siden Fet heller ikke eksisterer som kommune lengre. Forholdene for tur var langt ifra opptimale, med 20 cm bløt snø på skogsbilveien inn, og en god blanding mellom 0 cm og 50 cm med snø i terrenget. Joggeskoene ble snørt på, gamasjene ble liggende igjen i sekken i bilen og kursen ble satt mot toppen. Røysekollen syd var kanskje ikke den mest spennende toppen, med relativt flat skogsbilvei inn, og et par passe bratte skråninger opp den siste biten. Det var kanskje greit at det var litt utfordringer i form av snø på turen. Både norskt flagg og bånd på toppvarden, så ingen tvil om at det hadde vært andre kommunetoppsamlere her før meg. Elg hadde det også vært nær toppen, med mye spor i snøen. 
 

Myrehogget - høyeste hogget i Øvre Eiker

 

Dette var en helg dedikert til kommunetoppsamling. Etter gårsdagens tur til Ski, ble det denne søndagen en ordentlig skitur til Myrehogget i Øvre Eiker. Bilen ble parkert på speilblank is ved starten av skiløypene nær Dalesetra. Det var lenge siden det hadde snødd, og med minusgrader fra morgenen av etter noen runder med mildvær, var føret relativt skarpt. Hele ekspedisjonsgruppen var med, og basecamp med bål ble etablert relativt tidlig langs løypa oppover mot Krokvassløkin. Derifra ble det forsøkt med klassisk stil videre mot toppen, men smøringen forsvant, og resten av turen gikk i fri. Skiterrenget mot Myrehogget var artig, så det frister med en tur tilbake engang skiføret innbyr til litt mer kontroll i nedoverbakkene. 500 meter før toppen ble skiene parkert nær skiløypa, og beina i naturlig tilstand ble benyttet for å komme seg opp. Noen hadde vært på Myrehogget tidligere, så i sporene fra ett par truger var nok til at snøen holdt i massevis. Myrehogget imponerte med god utsikt i alle retninger, og været var fint. 

Tømmerås - høyeste ås i gamle Ski

 

En retur til gamle Ski kommune for å gå opp på toppen som tidligere måtte avbrytes på grunn av dårlig knær i dobbeltoppforsøket med Enebakk. Noen minusgrader gjennom natten gjorde at den lille snøen og isen som lå i skogen bar veldig godt. Det var mye stier tegnet inn på kartet på nord-sør gående åsrygger, så det var bare å velge en sti og legge i vei mot toppen, og forsøke å unngå områdene med den glatteste isen. Utsikten vestover fra Tømmerås var langt bedre enn jeg hadde forestilt meg. Både Norefjell og Gaustatoppen var synlig i det fjerne. Valgte noen litt andre stier tilbake, og gikk bare på snørra på isen engang i løpet av turen. 

Borgsjøbrotet - Høyeste brotet i Nore og Uvdal

 

Etter å ha startet dagen med Storgrønut i Rollag i mye vind fristet det litt mindre med en ny tur i blesten. Prøvde å finne noen gode argumenter for å slippe, men det var vanskelig... Vel ute av bilen ved Immingfjell Turiststasjon, og med et nytt lass med klister under fjellskiene kjentes det faktisk veldig greit ut å gå mot Borgsjøbrotet. Dette skyldtes selvfølgelig at vinden kom rett i ryggen. Det var noe kvistede løyper og scooterspor som gikk i retning av toppen, men også her var det stort sett lettest og best feste ved å gå utenfor alle tidligere spor på vindblåst og hardpakket snø. Jevn stigning omtrent hele veien fra parkeringsplassen og opp til toppen, med kun noen få flatere partier. Fra toppen og tilbake igjen var det nå nedoverbakke, men med vinden i ansiktet gikk det ikke spesielt raskt, så det var bare å sette seg i hockey rett mot bilen. Ble farten for stor var det bare å reise seg for å lage en større flate, og ble farten for liten, noen den ofte ble, måtte man hjelpe til med både fraspark, skøyting og staking. Sett bort i fra vinden, gav turen masse god utsikt og himmelen var blå hele veien. 

Storgrønut - Høyeste nut i Rollag

 

Fredag var besluttet å skulle være den store kommunetoppdagen i vinterferien 2021. Startet med Storgrønut i Rollag med utgangspunkt fra skisenteret ved Veggli. 70 kroner i bomveg for å komme opp, og vel oppe ble man hilst med skilt som "parkering kun for besøkende til skisenteret", "forbudt å gå i skisenteret utenom åpningstid". La på litt ekstra klister på fjellskiene og begynte å labbe i vei - fant raskt ut at løypene som var kjørt opp var glasserte av is, men det var litt bedre utenfor. Det hadde vært mye vind hele denne vinterferien og dagen idag var intet unntak. Det var motvind oppover, og medvinden tilbake var kanskje mer til bry enn hjelp for å komme seg ned igjen av fjellet. Etter å ha tatt bildene på kommunegrensen gikk jeg noen ekstra meter for å komme på selve Storgrønuten og få utsikt mot dagens neste topp. 

Nystølsvarden - Høyeste varden i Gol

 

Nystølsvarden ble besteget på ski fra Kampen hotell. Løypene fra dagen før hadde fått tre centimeter med nysnø, ellers var det spor hele veien. Det var 2 stykk som hadde vært før oss på Nystølsvarden i 2021. Veldig flatt lys på toppen. Mye kjekk nedoverbakke tilbake til hytta. 

Vardåsen - Høyeste åsen i Enebakk

 

Helgens kommunetopptur var et forsøk på en dobbelttopptur i Østmarka. Jeg ble sluppet av ved gården Vestre Veng i Enebakk, og planen var å ta med både Vardåsen og Tømmerås i Ski kommune før jeg ble plukket opp igjen på motsatt side av Østmarka. Ingen problemer med å finne veien til Vardåsen. Det var skogsbilvei og sti helt opp, og nattefrosten hadde gjort at de våteste stipartiene delvis hadde frosset til. Det høyeste punktet i Enebakk var ikke så mye å skryte. En bålplass og det var vel det. Fra Vardåsen gikk turen videre på sti og noe skogsvei etter innlagt GPS-spor på nordsiden av Børtervannene. Fram til Bøvelstadsætra var alt såre vell, men derifra slo venstrekneet seg vrangt, og løping ble ikke lengre et alternativ. Turtempo ble skrudd ned til gangfart, og siden det var et stramt tidsprogram på denne turen slik at alle skulle få sin planlagte løpetur, var det ikke tid nok til å stavre seg opp til Tømmerås.

Barlindåsen - Høyeste åsen i Rælingen

 

Det ble en ny søndagstur, denne gang til Barlindåsen fra Marikollen alpinanlegg. Det var litt frost i bakken, så de de minste sølepyttene hadde frosset til is. I noen av de trangere dalene var det til og med bittelitt snø. Hele ekspedisjonen gikk samlet til Rælingen sin speiderhytte. Der ble det tent opp bål og servert pølser med ketchup og banan-sjokolade. Etterpå satte en-mannspatruljen kursen mot Barlindåsen, via Ramstadslottet. Ramstadslottet er en langt finere topp, og det så ut som om de fleste andres om var på tur stoppet der. For en kommunetoppsamler var det allikevel nødvendig å krysse dalsøkket mellom Ramstadslottet og Barlindåsen for å komme seg fire meter høyere opp. På Barlindåsen var det en annen turgåer, og det var samme mann som hadde skrevet navnet sitt sist i turbok for en uke siden også. Omtrent samme rute tilbake, men gikk helt oppom Ramstadslottet og skrev navnet i en langt mer brukt turbok der. 

 

Det ble en rolig tur til Svarttjernshøgda en helt vanlig lørdag i november. Det var meldt fint vær og en god anledning til å komme seg ut en tur. Vi kjørte til Tverrsjøstallen og parkerte bilen der. Turen opp grusveien i Svenådalen kostet 60 kroner og ble betalt med mobiltelefon. 3/4 deler av turfølget gikk til gapahuken som ligger ved Tverrsjøen, mens jeg gå-jogget oppover til toppen. I første stikryss valgte jeg å følge blå-stien, hvilket jeg etterhvert fant ut at førte meg ut på en liten omvei. Jeg tenkte som så, at da får jeg en liten rundtur, noe som var greit nok. Det var opptil flere barnefamilier på vei opp til toppen denne dagen. Lett å følge sti hele veien, men tydelig at nå er det høst, for den var stedvis ganske så våt. Utkikstårn på toppen der man kunne se ned på skyene som lå over Hadeland. I det fjerne kunne man skimte snø på fjellene i vest. Tok opprinnelig planlagt sti tilbake, og spiste  nistepakken ved gapahuken.

Prekestolen - Høyeste stol i Gjerdrum

 

Søndagstur i strålende høsttur til Prekestolen i Gjerdrum. Vi parkerte i veikanten ved Askestuen, og de yngste benyttet syklene de første 900 meterne på en nypreppet grusvei. Fulgte deretter en fin blåmerket skogssti videre mot toppen. Møtte ikke så mange mennesker før vi nærmet oss toppen, men der traff vi halve Gjerdrum ute på tur. Et raskt søk på Lovdata.no viste at bålbrenning i Prekestolen naturreservat var forbudt, så vi lusket ut av naturreservatet før vi tente opp et bål og varmet lunchpølsene og banan-sjokoladen. Etter å ha fått litt energi tilbake i kroppen gikk turen tilbake til bilen som en lek.