Bledalsrinden og Flesebekkble - høyeste blæene i Notodden og Flesberg
Sæbyggjenuten - høyeste nuten i Bykle

Kvennefjellet - høyeste fjellet i Tokke
Torsæterkampen - høyeste kampen i Østre Toten
En retur til Teigkamptunnelen for å se på sprekker i sprøytebetong gav mulighet for å ta noen timer avspasering på turen tilbake. Torsæterkampen ble plukket ut som mulig toppturmål, og når været viste seg fra sin beste side i tillegg var det ingen tvil om at muligheten måtte utnyttes. Parkerte noen hundre meter etter bommen ved Torsætra. Derifra tok jeg blåmerket sti korteste veien mot toppen, først med skiene på beina, deretter med skia i hånda. I bunn av dalen holdt snøbrua akkurat nok til at jeg ikke ble våt på beina. Oppover i lia var det tidligere tråkket spor som gjorde at snøen bar så lenge man holdt seg i sporene. Når det flatet ut på toppen var det bare å spenne skiene på igjen og labbe opp til tårnet på toppen. Et par karer med snøscooter kom opp samtidig som meg for å sjekke installasjonene. Turen tilbake gikk via Raudsteinshytta og derifra fulgte jeg oppkjørte skispor ned til parkeringsplassen.
Røysekollen syd - Høyeste kolle i Fet
Myrehogget - høyeste hogget i Øvre Eiker
Tømmerås - høyeste ås i gamle Ski
En retur til gamle Ski kommune for å gå opp på toppen som tidligere måtte avbrytes på grunn av dårlig knær i dobbeltoppforsøket med Enebakk. Noen minusgrader gjennom natten gjorde at den lille snøen og isen som lå i skogen bar veldig godt. Det var mye stier tegnet inn på kartet på nord-sør gående åsrygger, så det var bare å velge en sti og legge i vei mot toppen, og forsøke å unngå områdene med den glatteste isen. Utsikten vestover fra Tømmerås var langt bedre enn jeg hadde forestilt meg. Både Norefjell og Gaustatoppen var synlig i det fjerne. Valgte noen litt andre stier tilbake, og gikk bare på snørra på isen engang i løpet av turen.
Borgsjøbrotet - Høyeste brotet i Nore og Uvdal
Etter å ha startet dagen med Storgrønut i Rollag i mye vind fristet det litt mindre med en ny tur i blesten. Prøvde å finne noen gode argumenter for å slippe, men det var vanskelig... Vel ute av bilen ved Immingfjell Turiststasjon, og med et nytt lass med klister under fjellskiene kjentes det faktisk veldig greit ut å gå mot Borgsjøbrotet. Dette skyldtes selvfølgelig at vinden kom rett i ryggen. Det var noe kvistede løyper og scooterspor som gikk i retning av toppen, men også her var det stort sett lettest og best feste ved å gå utenfor alle tidligere spor på vindblåst og hardpakket snø. Jevn stigning omtrent hele veien fra parkeringsplassen og opp til toppen, med kun noen få flatere partier. Fra toppen og tilbake igjen var det nå nedoverbakke, men med vinden i ansiktet gikk det ikke spesielt raskt, så det var bare å sette seg i hockey rett mot bilen. Ble farten for stor var det bare å reise seg for å lage en større flate, og ble farten for liten, noen den ofte ble, måtte man hjelpe til med både fraspark, skøyting og staking. Sett bort i fra vinden, gav turen masse god utsikt og himmelen var blå hele veien.
Storgrønut - Høyeste nut i Rollag
Fredag var besluttet å skulle være den store kommunetoppdagen i vinterferien 2021. Startet med Storgrønut i Rollag med utgangspunkt fra skisenteret ved Veggli. 70 kroner i bomveg for å komme opp, og vel oppe ble man hilst med skilt som "parkering kun for besøkende til skisenteret", "forbudt å gå i skisenteret utenom åpningstid". La på litt ekstra klister på fjellskiene og begynte å labbe i vei - fant raskt ut at løypene som var kjørt opp var glasserte av is, men det var litt bedre utenfor. Det hadde vært mye vind hele denne vinterferien og dagen idag var intet unntak. Det var motvind oppover, og medvinden tilbake var kanskje mer til bry enn hjelp for å komme seg ned igjen av fjellet. Etter å ha tatt bildene på kommunegrensen gikk jeg noen ekstra meter for å komme på selve Storgrønuten og få utsikt mot dagens neste topp.
Nystølsvarden - Høyeste varden i Gol
Nystølsvarden ble besteget på ski fra Kampen hotell. Løypene fra dagen før hadde fått tre centimeter med nysnø, ellers var det spor hele veien. Det var 2 stykk som hadde vært før oss på Nystølsvarden i 2021. Veldig flatt lys på toppen. Mye kjekk nedoverbakke tilbake til hytta.
Vardåsen - Høyeste åsen i Enebakk
Helgens kommunetopptur var et forsøk på en dobbelttopptur i Østmarka. Jeg ble sluppet av ved gården Vestre Veng i Enebakk, og planen var å ta med både Vardåsen og Tømmerås i Ski kommune før jeg ble plukket opp igjen på motsatt side av Østmarka. Ingen problemer med å finne veien til Vardåsen. Det var skogsbilvei og sti helt opp, og nattefrosten hadde gjort at de våteste stipartiene delvis hadde frosset til. Det høyeste punktet i Enebakk var ikke så mye å skryte. En bålplass og det var vel det. Fra Vardåsen gikk turen videre på sti og noe skogsvei etter innlagt GPS-spor på nordsiden av Børtervannene. Fram til Bøvelstadsætra var alt såre vell, men derifra slo venstrekneet seg vrangt, og løping ble ikke lengre et alternativ. Turtempo ble skrudd ned til gangfart, og siden det var et stramt tidsprogram på denne turen slik at alle skulle få sin planlagte løpetur, var det ikke tid nok til å stavre seg opp til Tømmerås.
Barlindåsen - Høyeste åsen i Rælingen
Det ble en ny søndagstur, denne gang til Barlindåsen fra Marikollen alpinanlegg. Det var litt frost i bakken, så de de minste sølepyttene hadde frosset til is. I noen av de trangere dalene var det til og med bittelitt snø. Hele ekspedisjonen gikk samlet til Rælingen sin speiderhytte. Der ble det tent opp bål og servert pølser med ketchup og banan-sjokolade. Etterpå satte en-mannspatruljen kursen mot Barlindåsen, via Ramstadslottet. Ramstadslottet er en langt finere topp, og det så ut som om de fleste andres om var på tur stoppet der. For en kommunetoppsamler var det allikevel nødvendig å krysse dalsøkket mellom Ramstadslottet og Barlindåsen for å komme seg fire meter høyere opp. På Barlindåsen var det en annen turgåer, og det var samme mann som hadde skrevet navnet sitt sist i turbok for en uke siden også. Omtrent samme rute tilbake, men gikk helt oppom Ramstadslottet og skrev navnet i en langt mer brukt turbok der.
Det ble en rolig tur til Svarttjernshøgda en helt vanlig lørdag i november. Det var meldt fint vær og en god anledning til å komme seg ut en tur. Vi kjørte til Tverrsjøstallen og parkerte bilen der. Turen opp grusveien i Svenådalen kostet 60 kroner og ble betalt med mobiltelefon. 3/4 deler av turfølget gikk til gapahuken som ligger ved Tverrsjøen, mens jeg gå-jogget oppover til toppen. I første stikryss valgte jeg å følge blå-stien, hvilket jeg etterhvert fant ut at førte meg ut på en liten omvei. Jeg tenkte som så, at da får jeg en liten rundtur, noe som var greit nok. Det var opptil flere barnefamilier på vei opp til toppen denne dagen. Lett å følge sti hele veien, men tydelig at nå er det høst, for den var stedvis ganske så våt. Utkikstårn på toppen der man kunne se ned på skyene som lå over Hadeland. I det fjerne kunne man skimte snø på fjellene i vest. Tok opprinnelig planlagt sti tilbake, og spiste nistepakken ved gapahuken.
Prekestolen - Høyeste stol i Gjerdrum
Søndagstur i strålende høsttur til Prekestolen i Gjerdrum. Vi parkerte i veikanten ved Askestuen, og de yngste benyttet syklene de første 900 meterne på en nypreppet grusvei. Fulgte deretter en fin blåmerket skogssti videre mot toppen. Møtte ikke så mange mennesker før vi nærmet oss toppen, men der traff vi halve Gjerdrum ute på tur. Et raskt søk på Lovdata.no viste at bålbrenning i Prekestolen naturreservat var forbudt, så vi lusket ut av naturreservatet før vi tente opp et bål og varmet lunchpølsene og banan-sjokoladen. Etter å ha fått litt energi tilbake i kroppen gikk turen tilbake til bilen som en lek.
Høgevarde og Gråfjell - Høyeste fjell i Krødsherad, Flå og Sigdal
Firmahytta på Haglebu var vår for helgen, og det ga muligheter for å forsøke seg på de to kommunetoppene på Norefjell og krysse av tre nye kommunetopper. Vi kjørte til Tempelsetra (bomvei 60 kr) og parkerte på dagsparkeringen. Hele familien gikk felles opp grusveien fra parkeringsplassen til brua. På toppen fant vi en stein å spise lunsj på, før jeg kastet buksa og fikk på meg shortsen og resten av turfølget skjøt avgårde mot Tempelnatten. Turen til Høgevarde er jevnt oppover, det er bred sti og det var mye turfolk ute denne dagen. Uten å kaste bort for mye tid på toppen, utover å ta de nødvendige bildene, fortsatte jeg i jevnt driv videre til Gråfjell. Også her var det mye folk ute på tur. Stien er nok generelt litt mindre benyttet, men merket med staur hele veien, så det skal godt gjøres å ikke finne veien opp. Med overskyet vær, ikke den helt store varmen og bittelitt vind, så det ble heller ikke så lang stopp på Gråfjell. Fra Gråfjell ble det enkleste vei tilbake til Tempelsetra, der jeg møtte de andre som kom ned fra Tempelnatten. Det ble en fin løpetur på Norefjell, men nær et par overtråkk på veien ned og gikk på snørra rett foran en turgjeng... Ruth løp deretter over toppene og tilbake til hytta.
Pikstein - høyeste stein i gamle Lardal og nye Larvik