Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2012

romjuls hockey-pockey

Vinneren av årets familieromjulsturnering i hockey-pockey på Stadioen ble eldstemann. Den første kampen i årets turnering ble avgjørende for resultatet, da team Skottland for dagen fikk sin eneste seier i denne kampen. Team Skottland hadde forøvrig sin debut, og erstattet Ø. som ikke fant skøytene sine dette året.

opplæring av trainee

Det har vært stille en stund fra EBC og grunnen til dette er rett og slett at all tid og alle ressurser har gått med til opplæring av ny trainee. Redaksjonen i EBC ser at om den skal holde nivået på blogpostene oppe i uoverskuelig framtid, er den helt avhengig at en foryngelse. Potensiale til den nye traineen som er kommet inn i redaksjonen er definitivt stort, men som alle andre steder: først lære å krabbe, så lære å gå, deretter lære å... osv.

tillerløpet

I nærheten av kjøpesenter og McDonaldsrestauranter ble årets store gateløp på Tiller arrangert. Tillers G16 foreldregruppe arrangerte løpet over 6 km, og bortsett fra en aldri så liten arrangørskandale der den soleklare lederen av Tillerløpet løp 2 km feil vei, gikk arrangementet knirkefritt for seg. EBC stilte med en løper i konkurransen, og tiden ble 24.24. En fin-fin 2. plass etter 250 meter, og seier i innspurten bidro med litt godfølelse i etterkant.

orrkjølen - høyeste toppen i nord-odal og stange

Kjørte inn en grusvei like ved Malungstugua og betalte 40 kroner i bompenger med mobiltelefonen. Det hang noen røde merker i trærne som så ut til å lede mot Orrkjølen der bilen ble parkert. De røde merkene ble forsøkt fulgt i begynnelsen, men siden stien ikke var så mye brukt og dermed var vanskelig å følge, og siden det begynte å bli mørkt, var det plutselig ikke noen flere røde merker å følge. Når det ble ordentlig mørkt, ble soveposen funnet fram og det ble tatt en god natts pause. Når det lysnet av dag igjen tråkket man seg videre over myrer og flere myrer, for dette var en myrete tur. Etterhvert kom man plutselig inn på de røde merkene igjen, og de ledet ganske riktig fram til Orrkjølen. På toppen var det bok, et utsiktstårn og en liten varmestue. De røde merkene ble fulgt på veien tilbake igjen. Fakta fra GPS'en: 12,2 km (330 hm) - 1t 50 min opp, 1t 31 min ned, 14t 46min tilsammen.

storheia - høyeste klumpen i frosta

Bilen ble parkert langs rv 61 ved innkjøringen til Fjellplassen. Det er det ihvertfall plass til to biler der. Veien videre var lett å finne. Oppover lia gikk den en traktorvei, og selvom det er mulig å prøve på en snarvei, er det nok raskere å følge traktorveien hele veien rundt. Etterhvert stopper traktorveien i en myr, og midt på myra er det skiltet opp til toppen. Stien opp er sikret med blå polyestertau i de bratteste partiene, slik at man ikke skal snuble utafor i stor fart på vei ned igjen. Vel nede ble det et bad i Sottjønna for å vaske av den verste svetten. Toppen ble feiret med en ostepølse på Esso i Åsen. Fakta fra GPS'en: 4,1 km (350 hm) - 23 min opp, 23 min ned, 59 min tilsammen.

årets første bad - 2o12

Dagens bloggpost er den årlige "årets første bad"-posten. Vi skriver 6. august. Endelig var været og vannet bra, og kroppen ganske så rustfri. Det ble etter forholdene et ganske langt bad - når man først blitt litt nedkjølt så merker man plutselig ikke at det er så kaldt lengre...

mørkdalstuva - hitras høyeste knaus

Midt på '00 tallet ble "Hitra på tvers" ekspedisjonen gjennomført. I enkelte miljø er det en av de mer sagnomsuste ekspedisjoner som har blitt arrangert. Det passet derfor veldig godt å legge 50-kommunetoppers jubileumstur til samme området. Dagens solo-bestigningen av Mørkdalstuva startet fra riksvei 713 ved Svanekilen. De første 9 kilometerne gikk langs grusvei inn til Storlia, og sykkel ble brukt som framkomstmiddel. Ved Storlia ble sykkelskoene byttet ut med fjellsko, og derfra var det strake veien oppover dalen i myrlendt terreng, uten andre stier enn noen gamle firehjulingsspor enkelte steder. Vel oppe på toppen var det nesten folksomt siden to personer hadde kommet opp fra andre siden. Jubileumstopp nr. 50 ble feiret med blåbærkake og nesten en hel 1,5 liter flaske med vann, i godt selskap med en haug fluer og noen klegg. Det  ble lett etter synlige spor etter den forrige "Hitra på tvers" ekspedisjonen, men ingen signaturer ble funnet i toppboka. Fakt

storskrymten - høyeste topp i oppdal og sunndal

Litt før klokka fire fredags ettermiddag tikker det inn en melding på mobilen som sier at kjentfolk allerede er i Grøvudalen, og kanskje tenker seg en tur Storskrymten om været holder. Da er det bare å logga seg av PC'en og stemple ut, sette seg på sykkelen og sykle hjem, pakke det nødvendigste i sekken, stikke innom OBS! og kjøpe kart og nye fjellsko og kjøre til parkeringsplassen på Hallen, nederst i Grøvudalen. Det siste stykket er førøvrig bomvei, 25 kroner, men det er en utmerket parkeringsplass. Litt før midnatt er det avmarsj fra parkeringsplassen. Når klokka begynner å nærme seg 02:00, og jeg fortsatt ikke har Litjvannet i sikte, forstår jeg at jeg nok uansett kommer for sent til festen, og i mørket blir teltet slått opp i en moltemyr full av fluer. Neste morgen våkner jeg heller sent, og kommer med ikke avgårde før i 11-tiden. Ved Litjvannet er det ingen tegn på at det har vært folk, og jeg innser at om jeg skal komme meg opp til Storskrymten må jeg gjøre all gåingen sel

osplikammen - høyeste fjell i ørland kommune

Osplikammen ble dagens andre topp etter Seksortklumpen. På veien fra Seksortklumpen til Osplikammen ble det en stopp  i Botngård  på Palermo pizza, der vi bestilte en Bjugn spesial. Etter mat, og en kaffe på huset dro vi videre mot Sankthansholet skytebane. Det er en parkeringsplass i et kryss før skytebanen og vest for denne parkeringsplassen er det en sti. Denne stien er godt merket av Fosen turlag hele veien opp til toppen. Det ble valgt å bruke joggesko på vei oppover. Selvom det var tåke og regn, var det allikevel ikke så veldig sleipt, for fjellet var konglomerat med god friksjon. Det var bok på toppen.  Fakta fra GPS'en: 4 km (233 hm) - 24 min opp, 16 min ned, 45 min tilsammen. 

seksortklumpen - høyeste fjell i bjugn

Like vest for Høgås gård, sør for Seksortklumpen, var det laget til parkeringsplass. På parkeringsplassen ble bilen parkert. Vi fulgte traktorvei og stier oppover mot Tomasvatnene, og passerte mellom dem. Den litt utydelige stien vi gikk på førte mot en hytte, og vi fulgte denne stien litt for langt. Dette gjorde at når vi satte kursen rett mot toppen, måtte vi først gå opp, før det deretter gikk bratt ned på andre siden. På tilbaketuren fulgte vi myra vest for denne åsen, og det var mye lettere. I skråningen opp til Seksortklumpen så vi først et par skremte frosk. Litt høyere opp skråningen lå en huggorm og koste seg i lyngen. Fra toppen var det god utsikt i alle retninger, og det regnværet som vi til tider hadde, tok seg en lengre pause. Vi så en elg som gikk og gresset når vi satt i bilen på vei tilbake til hovedveien. Fakta fra GPS'en: 10,8 km (498 hm) - 2t 2 min opp, 1t 41 min ned, 4t 5 min tilsammen.

vardåsen - høyeste ås i Askim

Bilen ble parkert på Skansenhytta. Også inn her var det innkjøring forbudt uten spesial tillatelse, men vi hadde lært fra Spydeberg toppen at kommunetoppsamling i visse tilfeller gir denne spesialtillatelsen. Stien til Vardeåsen var merket med skilt der det stod Tårnet, og det var laget til med treplanker slik at man unngikk de verste sølepyttene. Tårnet på Vardeåsen var det lov å klatre opp i, og utsikten der oppe var upåklagelig til at det var en Østfoldtopp. Man kunne blant annet se til kraftstasjonen ved Solbergfossen som vi hadde inspisert før vi prøvde oss på Askims høyeste. Fakta fra GPS'en: 1,3 km (20 hm) - 8 min opp, 8 min ned, 22 min tilsammen. PS! Sånn i ettertid har jeg lest at det er et punkt i nærheten som skal være en meter eller to høyere enn stedet der tårnet står.

spydeberg varde - spydebergs høyeste ås

Vi parkerte bilen ved Sagtun spesialhøvleri, og labbet opp en privatvei der det stod at innkjøring var kun for de med spesiell tillatelse. Noen hundre meter lengre inne var det bom, men den så ikke ut til å ha vært lukket på lengre tid. Jo lengre vi gikk på denne veien, jo mer angret vi på at vi ikke like gjerne hadde kjørt inn, for veien så veldig lite brukt ut. Når vi begynte å nærme oss, gikk vi over til å følge GPS’en mer enn traktorveiene, og vi havnet opp på en luretopp i forkant av varden. Så vi måtte noen meter ned, før vi atter tuslet opp blåbærlyngen til hovedåsen. Varden var et tårn som uten tvil hadde sett sine beste dager, da det nå lå rast ned på bakken. Det ble funnet en multe på vei tilbake. Fakta fra GPS'en: 6,3 km (166 hm) - 40 min opp, 35 min ned, 1t 20 min tilsammen.

ås øst for langtjernet - skiptvets høyeste ås

Bilen ble parkert i en sving på en gårdsvei som var kalt Lunderveien. Det var ikke opplagt hvilken vei man skulle ta derifra. Vi startet innover langs en jordekant, og kom etter hvert til Lundstjernet. Der traff  vi en rødmerket løype. Vi fulgte den et godt stykke videre, inntil en blåmerket løype så ut til å ha mer riktig retning mot åsen som skal være høyeste punkt. Når GPS’en sa at vi skulle være i nærheten av høyeste punktet, så vi tre steiner pent dandert i noe som skulle symbolisere en varde og det så tilsynelatende ut som om det gikk nedover i alle retninger.  Utsikt var totalt fraværende. På veien tilbake fra kommunetoppen fant vi en litt bedre sti, og vi fulgte dyretråkk i litt mindre grad. Nesten tilbake til bilen så vi en elg. Fakta fra GPS'en: 4,2 km (84 hm) - 36 min opp, 31 min ned, 1t 10 min tilsammen. 

linnekleppen - høyeste ås i rakkestad og marker

Bilen ble parkert omtrent på kommunegrensen mellom Marker og Rakkestad sør for Linnekleppen. Der er det skiltet 3,5 km til Linnekleppen, og godt med parkeringsplasser. Det er sti hele veien, og informasjonstavler underveis som forklarer blant annet om vannets kretsløp, og om frø og avl i landbruket. På Linnekleppen står det et branntårn, men siden det ikke akkurat er tørt i skogen for tiden, var det stengt og ikke mulig å komme opp i. Det var allikevel god utsikt over Østfolds skoger fra toppen, og tilrettelagt med grillplass for den som ønsker å grille noe på toppen.  Fakta fra GPS'en: 6,4 km (193 hm) - 50 min opp, 48 ned, 2t 17 min tilsammen.

besselvassheia - høyeste knaus på frøya

Den høyeste knausen på Frøya, 76 moh, har blitt besteget. Turen startet nord for Øverskardsvågen langs fylkesvei 716. Den første kilometeren gikk vi på grusvei. Nord for Grasdalsvatnet gikk det en sti til høyre, og herifra var det knaus på knaus inntil man kom fram til selve sjefsknausen. Det som så ut til å være den japanske turistforeningen hadde gjort en god jobb med å merke stien med hvite stikker med røde rundinger. På toppen var det turbok med avisutklipp fra den offisielle lanseringen av Besselvassheia som Frøyas høyeste knaus. Åpningen skjedde i 2009, og etter det har det vært i overkant av 900 personer som har skrevet seg inn i boka. Det ble svinestek på Siholmen bryggge etter en liten sightseeing på Frøya på vei tilbake. Fakta fra GPS'en: 6,4 km (55 hm) - 53 min opp, 49 min tilbake, 1t 56 min tilsammen.

et farvel til gullgraveryrket

Det ble en brå slutt på jobben som gullgraver i Colombia. Oppgraderingen til hakke, spade og vaskerenne ble for mye for en som hadde vendt seg til håndarbeid. Etter å ha bli tapet sammen av dansende sykepleiere på sykehus i Bucaramanga, blir det første fly hjem og venstrehåndsarbeid i fortsettelsen.

oppdatert gullgraverutstyr

Etter ukers slit med graving med bare hendene, har nå gullgravingsutstyret blitt oppdatert med hakke, spade og ordentlig vaskerenne. Den tidligere gravingen gav ikke så mye resultat, men denne gangen håpes det på rikdom, suksess og berømmelse...

tvangsveiing

Idag var det tvangsveiing i kantina. Ingen slapp unna, verken liten eller stor. Gulvvekten regnet automatisk ut fettprosent basert på alder og høyde, og om fettprosenten var for høy ble man anbefalt å forsyne seg av salaten. Fettprosenten ble riktignok regnet ut fra tanken om at alle er like høye som en gjennomsnittlig colombianer og 30 år gammel., så en gjennomsnittlig nordmann ble strengt anbefalt en salatkur. Det er uansett ikke det helt store problemet da EBC anbefaler alle å være frokost- og lunchvegetarianere, og kutte ned på mengden med kjøtt- og kyllingstykker til disse måltidene.

gullgraver

Nedover i denne bekken finnes det flerfoldige anretninger for gullvasking, og de som eier dem er vissnok ikke så veldig fornøyd med at andre prøver seg på å vaske fram gull der. Allikvel, mens man ventet på møtende trafikk og veiarbeid, så man sitt snitt til å grave en liten grop for å se om det lå en liten gullklump der. Om det gjorde det eller ikke, er strengt hemmelig.

ebc utvider redaksjonen

Ekstremsport.Blogspot.Com er stolt over å kunne presentere et nytt medlem i redaksjonen. Det har ligget i kortene lenge at det kunne komme en utvidelse, og det siste halve året har det vært mye arbeid i kulissene for å få detaljene på plass og avtalen underskrevet. Den 18. mai ble papirene offisielt signert. EBC er sikre på at dette er en god signering. Den nytilsatte har allerede vært delvis med i EBC-systemet en stund som autorisert kommunetoppfotograf. I tillegg er den nytilsatte faglig svært sterk på fremmede språk, en egenskap som vil være svært sentral ved en eventuell internasjonal lansering av EBC. På en tilstelning etter signeringen utalte sentralt plasserte kilder med et visst innblikk i hvordan redaksjonen i EBC jobber at den nytilsatte også lett kan læres opp til nye arbeidsoppgaver. Med to medlemmer i redaksjonen burde det være muligheter for en bredere dekning av både små og store begivenheter som faller inn i EBC konseptet, og det konseptet favner i grunn ga

prosjekt colombia

Colombia er et rikt land på mange måter. Det er et av landene i verden med størst biologisk mangfold, de er rike på naturressurser og det er mange veldig hyggelige personer i Colombia. I California, en liten landsby noen titalls kilometere fra den større byen Bucaramanga, leter de etter gull. Ryktene skal ha det til at de finner ganske mye. Veien fra Bucaramanga til California er humpete og smal, og det går fort i underkant av 3 timer å komme dit.  Det var et høyt sikkerhetsnivå rundt innkvarteringen. Det var vakter i porten, og det var vakter inne på området og det var vakter som stod og passet på boreriggene. De fleste av vaktene hadde en pistol eller lignende lett tilgjengelig. For 10 år siden var Colombia farlig, sa sjefsvakten. Nå er det ingen problem. Denne karen satt og passet på at boremaskinen gikk og at borerne gjorde jobben sin. Det var mange folk i arbeid. For en stakkar som stort sett har jobbet på nordkalotten tidligere, og er vant til å kunne telle på en hånd

ruten - hemnes høyeste topp

Ny registrering i Ruten-registeret. Denne gangen på jakt etter fine telemarkssvinger og kommunetopper. Vi kjørte til parkeringsplassen nedenfor Ruten langs E39, og startet med å bære skiene oppover de første grønne bakkene. Etterhvert ble det mer snø, og vi kunne spenne på skiene. Det er ikke vanskelig å finne riktig vei opp til toppen, for Forsvaret har vært så snille å markere veien med metallstenger og trepåler med reflekser på tett i tett på vei oppover. Utsikten fra Ruten denne dagen var storartet. Fakta fra GPS'en: 11,7 km (890 hm) - 3t 4 min opp, 1t 26 min ned, 5 t 27 min tilsammen.

stafett med bankett

Velkomstkomiteen i Sogn ble virkelig satt i sving når langveisfarende nordboere kom på besøk for å bli superkjeringer. Spesielt hadde nordboerne problemer med orden og kontroll på sykkelhjelmer før den store konkurransen. Dagen før dagen ble en sykkelhjelm knust mot bakken etter et klossete fall pga. sykkelsko som overraskende satt fast i sykkelpedalen. Så når konkurransen nærmer seg, må arrangementskomiteen trå støttende til når det plutselig viser seg at den andre nordboeren hadde glemt igjen sykkelhjelmen på feil sted. Uten en eminent arrangementskomite kunne det fort blitt både startnekt og diskvalifikasjon. Alle krefter mobiliseres når konkurransen fra toppen av Kjeringfjell og ned til fjøresteinen starter. Først stivner lårene på telemarksetappen, på bakglatte langrennsski blir armene slappe som kokt spagetti, og selvtilliten får seg en alvorlig knekk når man blir fraløpt av pensjonister og barn i Kolabakken. Når man setter seg på sykkelen på siste etappe har man mest lys

snota - høyeste topp i surnadal

Det ble en internasjonal tur til Snota. Turfølget bestod av en skotte, en svenske og undertegnede. Vi kjørte til  Gråsjøen (bomvei 50 kr), og parkerte nedenfor demningen av gammel vane. Det viste seg at det hadde gått helt fint an å kjøre til parkeringsplassen på oversiden. Været så ikke så bra ut fra starten, men til lunch kom sola fram, selvom selve Snota fortsatt lå tett innpakket i skyer. Det var mer enn nok snø, men den var særdeles våt og tung. 500 meter før toppen tok vi igjen et annet turfølge. De valgte å snu pga tåke, men med hjelp fra GPS'en traff vi toppen og fant veien ut av tåken igjen også. Fakta fra GPS'en: 24,4 km (1375 hm) - 4t 17 min opp, 2t 34 min ned - 7t 41 min tilsammen.

jøronnatten - høyeste topp i bø

Parkerte på Jønnbu parkeringsplass (50kr) i tåka og tok på fjellskiene med feller, og startet oppover bakkene i Krintokleiva og Glekse. Oppe på fjellet ble fellene byttet med universalklister for å få litt større fart bortover vannene. På det første vannet gikk vi forbi løypepatruljen som sjekket istjukkelsen, og de kunne bekrefte at det fortsatt var mer enn tykk nok is. De kunne også fortelle at sola skinte 300 meter lengre framme, og det stemte. På selve Jøronnatten var det bra utsikt mot syd, men ganske tett skydekke nordover. På vei hjemover gikk vi forbi en gjeng som drev med isfiske på Småholman. På turen tilbake valgte også å prøve Oksladalen for å få en liten forandring i ruta. Der var det til tider litt lite snø og mye vegitasjon som måtte passeres. Fakta fra GPS: 21,2 km (870 hm) - 5t 45 min til sammen, 3t 23 min opp, 2t 7 min tilbake.

aurora borealis på besøk i trondheim

Etter mye forhåndsomtale tok Aurora Boralis seg tid til en liten visitt til Trondheim. Det tok litt tid før hun dukket opp på himmelscenen, så i ventetiden danset det hvite Led-lyset over isen på Baklidammen og lagde nordlysmønster i nattemørket. Aurora Boralis skuffet ikke når hun først begynte showet. sitt, Klar og tydelig, men stor fart og mange uttrykksformer gjorde at forestillingen absolutt ble severdig.

svarthetta - høyeste topp i Rennebu

Parkerte bilen på fint brøytet parkeringsplass (50kr) ved Sørøyåsen i Nerskogen. Derifra var det fint oppgåtte skispor mot Skrikdalen, og det passet oss bra da vi startet ganske sent på lørdagen. Etter at vi hadde passert bekken Skrika snudde de fleste skisporene sørover, mens vi fulgte ett dobbeltspor mot nord. Ved Skriktjønnin fant vi et sted der vi kunne slå opp teltet litt i le for vinden. Søndag startet vi fra teltet i halv ni tiden. Planen var å gå opp nordryggen til Svarthetta, men når vi kom nærmere så det ut som om nordøstryggen også så fin ut, og den ville gjøre turen litt kortere. Nordøstryggen var grei å gå opp uten ski på bena, men det blåste ganske hardt så det gjaldt å holde fast på alt som kunne blåse vekk. Oppe på selve toppen var vinden  mindre hard, men selvom det var sol fristet det ikke med noen lengre lunsj. Tok samme veien tilbake og lunchen ble spist i teltveggen. Kom tilbake til parkeringsplassen før sola gikk ned. Fakta fra GPS'en: 24,9 km (900 hm) - 2

skeleton fra hyttetaket

En søndag i januar ble det arrangert skeleton fra et hyttetak på Lønset. Store deler av søndagen ble brukt til å konstruere akebanen som gikk ned fra taket, inn i to doserte svinger, gjennom en tunnel og inn i ett fartstrekke fram til mål. Bestetiden ble i overkant av 8 sekunder, men det var store variasjoner alt ettersom hvordan man tok doseringene, og ikke minst om man kom ut i løssnøen. Det var et vellykket arrangement, og det ble servert pølser og vafler til såvel vinnere som tapere.

omnfjellvarden - høyeste topp i orkdal

Parkerte bilen langs fylkesvei 301 i Langlidalen. Planen var å parkere på en parkeringsplass som ligger der, men den var ikke brøytet så tidlig på vinteren. I den tiden vi brukte på å ta på skiene kom det 5 biler til som også skulle ut på tur, og det var tydelige skispor oppover mot Omnfjellet. Vi fulgte skisporene og passerte etterhvert Steinbrothytte på vei til Omnfjellet. Ved varden på Omnfjellet der trimboka lå, stoppet skisporene, mens vi fortsatte til Omnfjellvarden som er noen få meter høyere. Det ble ikke den lange stoppen på toppen da sola stod lavt, kuldegradene var rundt -8 og det blåste bris. På vei ned gikk vi innom Steinbrothytta og spiste lunsjen i vinterbua, noe som gjorde at den ble adskillige mye lengre og mer komfortabel enn om den skulle bli fortært utendørs. Fakta fra GPS'en: 10,9 km (460 hm) - 2t 1min opp, 47 min ned, og 3t 53min  tilsammen.