Gå til hovedinnhold

stafett med bankett


Velkomstkomiteen i Sogn ble virkelig satt i sving når langveisfarende nordboere kom på besøk for å bli superkjeringer. Spesielt hadde nordboerne problemer med orden og kontroll på sykkelhjelmer før den store konkurransen. Dagen før dagen ble en sykkelhjelm knust mot bakken etter et klossete fall pga. sykkelsko som overraskende satt fast i sykkelpedalen. Så når konkurransen nærmer seg, må arrangementskomiteen trå støttende til når det plutselig viser seg at den andre nordboeren hadde glemt igjen sykkelhjelmen på feil sted. Uten en eminent arrangementskomite kunne det fort blitt både startnekt og diskvalifikasjon.

Alle krefter mobiliseres når konkurransen fra toppen av Kjeringfjell og ned til fjøresteinen starter. Først stivner lårene på telemarksetappen, på bakglatte langrennsski blir armene slappe som kokt spagetti, og selvtilliten får seg en alvorlig knekk når man blir fraløpt av pensjonister og barn i Kolabakken. Når man setter seg på sykkelen på siste etappe har man mest lyst til å trille ubemerket til mål, men så står det plutselig noen langs løypa og spiser vafler og roper heia, heia. De får fram litt godfølelsen, og når man spurtbeseirer 3. laget til Coop Kaupanger inn til mål, da føler man seg faktisk som en Superkjering!

Banketten i etterkant ble tatt på sofaen med bena høyt hevet.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
2 kommentarer
Les mer

østentorøysa - fredrikstads høyeste punkt

Østentorøysa i Fredriksstad ble den 10. offisielle kommunetoppen, og den ble besteget med sykkel i godt Østfoldvær. Turen startet på Greåker, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men veldig praktisk når det er der man befinner seg i utgangspunktet. Fulgte asfaltvei inntil det kom en vei til venstre som heter Vikanetoppen. Denne veien fulgte jeg inntil det var en sti til venstre igjen. Trodde i utgangspunktet at denne veien skulle føre direkte til toppen, men der tok jeg feil, og måtte gå etter GPS gjennom kratt og kjerr for å finne betongelementene som definerer det høyeste punktet. På vei tilbake fant man den stien som man i utgangspunktet hadde tenkt å bruke opp på toppen, men måtte gå gjennom en hage for å komme ut på veien igjen. I tillegg til meg, var det det også mygg på det høyeste punktet i Fredrikstad. Fakta fra GPS'en: 44,4 km (510 høydemeter) - 65 min fram - 50 min tilbake - 10 min leting etter toppen - og grunnen til at det gikk raskere å sykle tilbake enn å ...
6 kommentarer
Les mer

altius!

Forbedring/forverring sammenlignet med 2006. Da er konklusjonen fra 10-kampanalysen klar, og resultatene er oppløftene! Samlet sett er jeg på en oppadgående kurve... se bare den positive endringen i høyde...
6 kommentarer
Les mer