Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Det er middagstid. I kantina er det plass til 30 personer, men det 45 personer som trenger mat. Her ute på permafrosten er det de sterkeste, eventuelt de som trenger minst mat, som overlever. Serveringen nærmer seg faretruende fort og jeg er 3 km unna… Jeg løper bort til helikopteret, kaster meg inn i det, slenger på headsettet og spør så høflig jeg kan om jeg ikke kan bli transportert til kantina. ”Yes, sir” svarer piloten. Han fyrer i gang maskinen. 30 meter over bakken fyker vi bortover tundraen i 200 km i timen. Stakkarene som måtte kjøre snøscooter titter fortvilt opp på helikopteret og skjønner at mat-slaget er tapt. Jeg har vunnet dagens kamp for tilværelsen.

Dette er ett lite flyvedikt fra det sete med riktig sikt der nede er allting hvitt jeg skulle helst løpe fritt Jeg skulle vært på flyets toalett men sitter innerst, rett og slett en feit kanadier sitter og sover jeg har ikke sjanse å hoppe over Uff, der ble det mer turbulens, jeg som fortsatt må slå en lens setebeltet må jeg stramme håper flyet snart er framme Kunne jeg bare få fortelle til ei trivelig søt snelle at jeg virkelig fort må ut dette er alarm, tut-tut. Hun hadde sikkert sluppet meg frem jeg mener hun hadde fortjent en klem men livet skal ikke bare være lett ved siden av meg er det sovende fett

Vis større kart Rapporter fra bedriftsidrettskamper og bocciaturneringer er vel og bra, men av og til må man utvide horisonten litt, stille om klokka og se hva andre steder har å tilby. Denne gangen har denne bloggens utsendte reporter valgt å dra til Nunuvut i Canada for å teste ut denne plassens fasiliteter. Han håper på helisporting og snøscooter kappløp, men er også forberedt på kabal i påvente av bedre vær...

Ett kampreferat som kommer ett døgn etter kampen, og kampen er forsøkt glemt, ihvertfall de mange, mange store sjansene som vi bommet og bommet på. En stund så det nesten ut som om det bare var fotballgutta og keeperen til Blåbærplukkers som var på banen, eller at lagene var på hver sin banehalvdel - for plutselig scoret blåbærlaget helt alene med Gustav da ballen plutselig havnet på vår side av banen. Gustav stod forøvrig en veldig god kamp i mål, og i tillegg var det kommet til en god del "nye" spillere. Nils Erlend spilte for eksempel plettfritt i forsvar. Disse "nye" er forresten egentlig gamle, men de er nye for oss nye. Forstå det den som vil. Laget: Gustav - Nils Erlend, Håvard, Trond Are - Jørgen (1), Runar, Gjermund, Eirik, Audun - Leif Egil (1)

1.pinsedag ble det invitert til innvielsesturnering i ny leilighet på Sorgenfri. Midtstripe og målfelt ble teipet opp på vegg-til-vegg-teppet, og en kurvball ble surret sammen for anledningen (takk for lånet Henrik). Det ble delt inn i 2 grupper av 3 lag i innledende runder. De fire beste lagene gikk videre til semifinaler og finaler. Barcelona seilte ubeseiret gjennom gruppespillet, men det kostet krefter. Magne måtte kaste inn håndkledet på grunn av skade i stortåa. DDR og De Treffsikre scoret mange mål. Den hodeløse satsingen framover førte til at det også ble mange baklengs, og de to lagene gikk ikke videre til sluttspillet. Vegg-til-vegg greide ikke i semifinalen å utnytte at Belgisk Blå fikk en mann utvist for å gjentatte ganger tråkke på ballen. Marte spilte rutinert i forsvar. Når ballen var ute av spill fikk hun tiden til å gå uten å provosere dommeren for mye. I finalen var det mange som trodde kampen var avgjort da Britt skjøt Mållaget opp i føringen, men en straffe helt på

Det ble seier til Belgisk Blå med Marte og Eivind i stuefotballsturneringen i 1. etasje i Øystein Møylas veg etter en spennende finale. Vi vil komme tilbake med en mer utfyllende reportasje senere. Mer utfyllende artikkel her.

På vintertoppen til Trollhetta ble det lørdag 26. april gjort forsøk på høyderekord i frisbeekasting. Vindforholdene var ytterst gunstige til dette formålet, selvom enkelte av de 10 toppturdeltakerne syntes at det var galskap å kaste en frisbee utfor ett 500 meter høyt stup (og ta med frisbee på skitur). Den som intet våger, intet vinner. Frisbee'en dro til værs og fòr mot skyene. Om det ble rekord vites ikke, men kanskje... (Filmet av Oddrun )

Denne bloggens utsendte reporter overvar idag en halv 2. divisjonskamp i bedriftserien; mest fordi det passet veldig bra som pause i en sykletur rundt om Jonsvannet. På baksiden av Estenstadmarka hadde Guerana en dårlig dag på jobb mot ballsikre motstandere. Henrik, Gueranas tekniske midtbanespiller, uttalte over en omelett etter kampen at det var lite motiverende å spille fotball når man hele tiden måtte løpe uten å få tak i ballen. Det er det vanskelig å være uenig i.

Det gjelder å legge an taktikken etter motstanderne... Motstanderlaget hadde mange innbyttere, vi hadde få. Dermed var det om å gjøre å åpne med høyt press og rett på mål for å få ett par baller i nettet til å flyte på utover i kampen. Det fungerte. Keeperen hadde knapt rukket trekke pusten før Leif hadde ladet kanonen fra nesten død vinkel. Så hardt var skuddet at ballen føyk ut gjennom hullet i nettmaskene. Mål ble det. Forsvaret var bunnsolid i denne kampen. Eirik hadde en super debut. Han uttalte etter kampen noe sånt som at han var litt nervøs i starten, men at det kom seg etterhvert. Et av baklengsmålene var soleklar offside! (Bare så synd at offside ikke er med...). Resultatmessig var 2. omgangen bedre enn 1. omgang, akkurat som i første kampen. Kanskje vi er et lag med kondis, hva...? Laget: Martin(!), Håvard, Eirik, Runar(1), Gjermund(1), Gustav, Magne, Leif Egil(3)

Det ble en spennnende første serierunde i boccia på Valen. Det ble ved hjelp av stein, saks og papir delt inn i 3 lag à 2 deltakere. Tilfeldighetene ville ha det slik at trippel-torsdag teamet fra forrige torsdag kom på samme lag (Per & Gjermund). Etter tre runder var stillingen 1-1-1, med andre ord veldig jevnt. Spredte forsøk på å forvirre motstandere med virrende hodelyktføring i nattemørket ble forsøkt, uten spesielt hell. Utviklingen videre gjennom natta førte etterhvert P & G oppover mot teten. En strategisk viktig topoenger omtrent halvveis avgjorde mye. Varierende spill fra de to andre lagene, fra det fantastiske til det håpløse, gjorde at det seirende laget med jevnt spill tilslutt sanket flest poeng. Bilder fra feiringen etter kampen: http://folk.ntnu.no/anderroa/1.mai/