Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Litt før klokka fire fredags ettermiddag tikker det inn en melding på mobilen som sier at kjentfolk allerede er i Grøvudalen, og kanskje tenker seg en tur Storskrymten om været holder. Da er det bare å logga seg av PC'en og stemple ut, sette seg på sykkelen og sykle hjem, pakke det nødvendigste i sekken, stikke innom OBS! og kjøpe kart og nye fjellsko og kjøre til parkeringsplassen på Hallen, nederst i Grøvudalen. Det siste stykket er førøvrig bomvei, 25 kroner, men det er en utmerket parkeringsplass. Litt før midnatt er det avmarsj fra parkeringsplassen. Når klokka begynner å nærme seg 02:00, og jeg fortsatt ikke har Litjvannet i sikte, forstår jeg at jeg nok uansett kommer for sent til festen, og i mørket blir teltet slått opp i en moltemyr full av fluer. Neste morgen våkner jeg heller sent, og kommer med ikke avgårde før i 11-tiden. Ved Litjvannet er det ingen tegn på at det har vært folk, og jeg innser at om jeg skal komme meg opp til Storskrymten må jeg gjøre all gåingen sel...

Osplikammen ble dagens andre topp etter Seksortklumpen. På veien fra Seksortklumpen til Osplikammen ble det en stopp  i Botngård  på Palermo pizza, der vi bestilte en Bjugn spesial. Etter mat, og en kaffe på huset dro vi videre mot Sankthansholet skytebane. Det er en parkeringsplass i et kryss før skytebanen og vest for denne parkeringsplassen er det en sti. Denne stien er godt merket av Fosen turlag hele veien opp til toppen. Det ble valgt å bruke joggesko på vei oppover. Selvom det var tåke og regn, var det allikevel ikke så veldig sleipt, for fjellet var konglomerat med god friksjon. Det var bok på toppen.  Fakta fra GPS'en: 4 km (233 hm) - 24 min opp, 16 min ned, 45 min tilsammen. 

Like vest for Høgås gård, sør for Seksortklumpen, var det laget til parkeringsplass. På parkeringsplassen ble bilen parkert. Vi fulgte traktorvei og stier oppover mot Tomasvatnene, og passerte mellom dem. Den litt utydelige stien vi gikk på førte mot en hytte, og vi fulgte denne stien litt for langt. Dette gjorde at når vi satte kursen rett mot toppen, måtte vi først gå opp, før det deretter gikk bratt ned på andre siden. På tilbaketuren fulgte vi myra vest for denne åsen, og det var mye lettere. I skråningen opp til Seksortklumpen så vi først et par skremte frosk. Litt høyere opp skråningen lå en huggorm og koste seg i lyngen. Fra toppen var det god utsikt i alle retninger, og det regnværet som vi til tider hadde, tok seg en lengre pause. Vi så en elg som gikk og gresset når vi satt i bilen på vei tilbake til hovedveien. Fakta fra GPS'en: 10,8 km (498 hm) - 2t 2 min opp, 1t 41 min ned, 4t 5 min tilsammen.

Bilen ble parkert på Skansenhytta. Også inn her var det innkjøring forbudt uten spesial tillatelse, men vi hadde lært fra Spydeberg toppen at kommunetoppsamling i visse tilfeller gir denne spesialtillatelsen. Stien til Vardeåsen var merket med skilt der det stod Tårnet, og det var laget til med treplanker slik at man unngikk de verste sølepyttene. Tårnet på Vardeåsen var det lov å klatre opp i, og utsikten der oppe var upåklagelig til at det var en Østfoldtopp. Man kunne blant annet se til kraftstasjonen ved Solbergfossen som vi hadde inspisert før vi prøvde oss på Askims høyeste. Fakta fra GPS'en: 1,3 km (20 hm) - 8 min opp, 8 min ned, 22 min tilsammen. PS! Sånn i ettertid har jeg lest at det er et punkt i nærheten som skal være en meter eller to høyere enn stedet der tårnet står.

Vi parkerte bilen ved Sagtun spesialhøvleri, og labbet opp en privatvei der det stod at innkjøring var kun for de med spesiell tillatelse. Noen hundre meter lengre inne var det bom, men den så ikke ut til å ha vært lukket på lengre tid. Jo lengre vi gikk på denne veien, jo mer angret vi på at vi ikke like gjerne hadde kjørt inn, for veien så veldig lite brukt ut. Når vi begynte å nærme oss, gikk vi over til å følge GPS’en mer enn traktorveiene, og vi havnet opp på en luretopp i forkant av varden. Så vi måtte noen meter ned, før vi atter tuslet opp blåbærlyngen til hovedåsen. Varden var et tårn som uten tvil hadde sett sine beste dager, da det nå lå rast ned på bakken. Det ble funnet en multe på vei tilbake. Fakta fra GPS'en: 6,3 km (166 hm) - 40 min opp, 35 min ned, 1t 20 min tilsammen.

Bilen ble parkert i en sving på en gårdsvei som var kalt Lunderveien. Det var ikke opplagt hvilken vei man skulle ta derifra. Vi startet innover langs en jordekant, og kom etter hvert til Lundstjernet. Der traff  vi en rødmerket løype. Vi fulgte den et godt stykke videre, inntil en blåmerket løype så ut til å ha mer riktig retning mot åsen som skal være høyeste punkt. Når GPS’en sa at vi skulle være i nærheten av høyeste punktet, så vi tre steiner pent dandert i noe som skulle symbolisere en varde og det så tilsynelatende ut som om det gikk nedover i alle retninger.  Utsikt var totalt fraværende. På veien tilbake fra kommunetoppen fant vi en litt bedre sti, og vi fulgte dyretråkk i litt mindre grad. Nesten tilbake til bilen så vi en elg. Fakta fra GPS'en: 4,2 km (84 hm) - 36 min opp, 31 min ned, 1t 10 min tilsammen. 

Bilen ble parkert omtrent på kommunegrensen mellom Marker og Rakkestad sør for Linnekleppen. Der er det skiltet 3,5 km til Linnekleppen, og godt med parkeringsplasser. Det er sti hele veien, og informasjonstavler underveis som forklarer blant annet om vannets kretsløp, og om frø og avl i landbruket. På Linnekleppen står det et branntårn, men siden det ikke akkurat er tørt i skogen for tiden, var det stengt og ikke mulig å komme opp i. Det var allikevel god utsikt over Østfolds skoger fra toppen, og tilrettelagt med grillplass for den som ønsker å grille noe på toppen.  Fakta fra GPS'en: 6,4 km (193 hm) - 50 min opp, 48 ned, 2t 17 min tilsammen.

Den høyeste knausen på Frøya, 76 moh, har blitt besteget. Turen startet nord for Øverskardsvågen langs fylkesvei 716. Den første kilometeren gikk vi på grusvei. Nord for Grasdalsvatnet gikk det en sti til høyre, og herifra var det knaus på knaus inntil man kom fram til selve sjefsknausen. Det som så ut til å være den japanske turistforeningen hadde gjort en god jobb med å merke stien med hvite stikker med røde rundinger. På toppen var det turbok med avisutklipp fra den offisielle lanseringen av Besselvassheia som Frøyas høyeste knaus. Åpningen skjedde i 2009, og etter det har det vært i overkant av 900 personer som har skrevet seg inn i boka. Det ble svinestek på Siholmen bryggge etter en liten sightseeing på Frøya på vei tilbake. Fakta fra GPS'en: 6,4 km (55 hm) - 53 min opp, 49 min tilbake, 1t 56 min tilsammen.