Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Etter en natts akklimatisering på DNT sin Vikkelihytta var det klart for et raskt forsøk på å nå toppen av Marifjell. Jeg plukket med meg det viktigste, altså GPS og kamera, og la i vei. Fra Vikkelihytta var det bare å følge blåmerket sti med skilting til Marifjell i alle viktige stikryss. Det ble en fin løpetur i solsteika, og det var bare greit at føttene ble litt våte i enkelte myrpartier. Nesten oppe var det fortsatt noen små snøflekker som lå igjen som et minne om vinteren. På toppen var det tårn, turbok, og termometer som viste 21 grader i skyggen. Det ble samme rute tilbake til Vikkelihytta. Etter et bad i Store Vikka gikk turen tilbake til Grustaket parkering. På veien gikk vi forbi en hund som fikk tilbud om å sitte i sykkelvognen fordi den hadde blitt bitt av en huggorm. (Tur/retur Grustaket - Vikkelihytta er ikke tatt med i GPS målingene.)

På vei til bursdag i Østfold, og etter å ha vært en formiddag på Oscarsborg, bestemte jeg at jeg ville kjøre innom kommunetoppen i Ås. Ås-toppen har aldri virket som en topp som trengte mye planlegging, så jeg stolte på at jeg ved hjelp av mobiltelefon med internett lett skulle finne fram. Google guidet meg fint fram til vanntårnet, men der var det stopp. Appen med Norgeskart nektet å bli mer nøyaktig enn fylkesnivå, så da var det bare å stole på hukommelsen. Den ledet meg inn bak et vanntårn, og når jeg hadde vadet sånn passe langt i råtten snø og var på et punkt en antydning høyere en terrenget rundt, tok jeg de obligatoriske kommunetopp-bildene. I ettertid tyder alt på at jeg har vært en liten tur inn i Ski kommune, men jeg har ihvertfall vært høyere enn høyest i Ås. Topp godkjennes under tvil, og med krav om at hvis jeg er i nærområdet må korrekt tue i skogen bestiges.

Høyeste punktet i Hjartdal På toppen av Gaustatoppen Dette var første ordentlig topptur med ski på aldri så lenge. Turen gikk mot Gaustatoppen, og bilen ble parkert på skiltet skiparkering nær avkjøringen til Kvitåvatnvegen. Været var upåklagelig fra start av, ikke en sky på himmelen så langt øye kunne se, og det er vel sånn cirka 1/6 del av Norge når man står på toppen av Gaustatoppen. Labbet oppover fra parkeringplassen, og det samme gjorde en lang rekke andre toppturentusiaster. Etter å ha gått i tog opp til ryggen av Gaustatoppmassivet, skar vi ut av rekken og trasket sørover mot høyeste punktet i Hjartdal, en sted som definitivt ikke var like populært som Gaustatoppen. Etter å ha besøkt Hjartdal ganske så alene, satte vi kursen mot Gaustatoppen der alle andre var. På toppen var det fortsatt like fint vær og fantastisk utsikt denne dagen. Kulden kjentes godt i kjakene i motvinden tilbake fra selve topppunktet, men gjorde at snøen ned fra turisthytta var perfekt for de før...

Vi tok hurtigbåten fra Drøbak til Håøya, og ble lurt av RuterBillett som mente vi skulle betale for 4 soner, enda det bare skulle være to. Selv om prisen ble høyere enn den skulle være, så brakte hurtigbåten oss raskt fram til øya. På gressplenen i Sagbukta tok vi lunch før vi startet turen sørover og oppover langs rødmerket sti. Stien gikk i variert skogsterreng, og den var lagt utenfor et hekkeområde for havørn. De siste hundre meterne opp til toppen gikk utenfor sti. Vi gikk ikke videre til batteriene sør på øya for å se på utsikten, men tok samme vei tilbake. Mens vi ventet på rutebåten fant vi ut at vi kunne ha tatt båt direkte fra Vollen, og det ble litt bading. Vi slapp å betale for båtturen tilbake fordi vi allerede hadde betalt for mye.

Pappa pakket sekker og poser med polvotter og gummistøvler inn i bilen. Alt som mamma dagene i forveien hadde gjort klart ble krysset av og sjekket inn for en ukes ferie til noen forblåste øyer utenfor Skottlands vestkyst. Bare pappas allværsjakke ble hengende på en knagg i gangen, for det var tross alt ikke bruk for den i en varm bil på vei til flyplassen. Hvordan skal dette gå? Følg med, følg med.... Fredag - Fasten your seatbelt! Vi går inn for mellomlanding i Glasgow og skal på Holiday Inn hotell-til-hotell tur. Med oppakning for en uke krysser vi strie veier og i lyset fra tusen lyktestolper navigerer vi oss etterhvert fram til riktig hotell. Stuptrøtte kaster vi oss ned i senga, leser 2 og en halv Thomas Toget bok og sovner. Lørdag - Reisen til de ytre Hebridene fortsetter i strålende solskinn, i et propellfly, over skyene. Flyet dumper etterhvert ned på flystripa på Benbecula, der vi får nøyaktig 5 minutter på å finne leiebilen, en Peugeot. Siden øygruppas eneste bilforha...

Vi kjørte til Espestøl og stoppet bilen på snuplassen der. To raggete geiter kom for å si ifra at parkeringsplassen ikke var ment brukt til parkering, men R. ble igjen for å passe på sovende barn og om nødvendig flytte bilen. Jeg småjogget videre på ganske nylig brøytet vei til jeg var rett sør for toppen. Derifra ble det vassing og kaving i snø til knærne forbi en hytte og opp til toppen. For å forsere en bekk måtte jeg balansere over en liten demning, og etter den ble det litt klatring i snøen opp en liten skrent. Ingen spesiell utsikt å snakke om fra Kristiansand høyeste topp. Turen ned fra toppunktet gikk selvfølgelig raskere da det nå var tråkket spor og det bare var å ake ned de bratteste partiene.

å snødekte veier kjørte vi oppover fra sølvgruvene til Knutehytta og parkerte der. Klok av skade fra turen til Hurum, gikk vi ikke for første og beste gjensnødde sti mot toppen, men fulgte veien et stykke for å se om det fantes en bedre sti opp. Det gjorde det selvfølgelig ikke, så igjen ble det en tur gjennom skogen for å komme tilbake til stien. Noen hundre meter før toppen ble basecamp satt opp, og det ble gjort to toppstøt. Jeg gjorde bestigning nummer to, og kunne både følge spor på GPS’en og spor i snøen på vei oppover fra basecamp. Med litt vind og snø i lufta var fingrene kalde når fotoapparatet skulle fiskes fram for å dokumentere toppunktet. Samtidig som bilder ble tatt dukket det plutselig også opp en annen kar som var der og jobbet på de forskjellige installasjonen som er bygd på Jonsknuten. Samtidig som jeg gjorde toppturen min, ble basecamp pakket sammen, og til samme tid, men på forskjellig sted gikk, begynte vi å gå, skli og ake oss tilbake til bilen i 5-10 cm med snø...