Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

  Påsketur 2022 gikk i Skarvheimen, fra Skarvheim DNT-hytte til Storestølen. Raudbergnuten ligger fint til som en liten avstikker fra ruta mellom Bjordalsbu og Iungdalshytta. Turen startet med kolonnekjøring over Hemsedalsfjellet, hvor vi kjørte ut av kolonnen og parkerte ved Skarvheim DNT hytte der vi bodde første natta. I oppoverbakkene til Bjordalsbu fikk vi god hjelp fra medvinden. På tirsdag løyet vinden og Raudbergnuten var langt under skyene, så mens resten av turfølget tok strakeste veien mot Iungdalshytta, tok jeg en svipptur innom toppen. Etter flere dager med sterk vind var det relativt vanskelige snøforhold, der det enten var blåst opp skavler, eller knallhardt, nesten is. Så selvom det gikk helt fint å komme opp, var nedkjøringen ikke like mye å skryte av. Turfølget ble tatt igjen mens de hadde en rast før nedoverbakkene mot Mjolgevatnet. På onsdag tettet tåka seg igjen, og noen følte nok at turen over til Storestølen ble i overkant lang, men fram kom vi. Torsdag ble b...

Værmeldingen for dagen så ikke spesielt lovende ut, derfor ble det planlagt kommunetopptur til Heimdalshøe og ikke familietur til en tilfeldig topp i Beitostølområdet denne tirsdagen i høstferien. Jeg fikk med S. sr. som co-pilot i tåka over Valdresflya, og fryktet stund at det skulle bli en tur der navigasjonen utelukkende kom til å bestå av og titte på GPS'en, men på Gjende siden var været adskillig lettere. Heimdalshøe er nok ingen utpreget fotturtopp, noe jeg kanskje burde forstå i og med at det ikke var noen stier markert på kartet som gikk til toppen. Men med grei sikt og lettgått terreng var det bare å sikte direkte mot toppen og gå. Grunnen til at Heimdalshøa sannsynligvis er en bedre skitopp enn fottur-topp skulle vise seg litt høyere opp ved kryssing av diverse steinrøyser, som i tillegg til å være normalt kjipe å gå igjennom, også var glatte og sleipe i oktober. Men med tida til hjelp kom vi oss over steinrøysene, og fra ca. 1700 moh høyde var det kommet nok snø til at m...

Etter en natt på Bekkestua, en gammel tømmerkoie i Romeriksåsene, durte vi videre til Nes og Ursknappen. Vi kjørte opp en grusvei forbi gården Fallet, 50 kr bomvei, og parkerte på en utfartsparkering med utedo i noe som lignet på et gammelt sandtak. S. ble med videre på sykkel. Det startet slakt oppover, før veien gjorde en u-sving opp det bratteste partiet. Etter ca. 4 km med sykling fortsatte vi til fots. Det var sti og merket mot Ursknappen hele veien til toppen. Turen gikk i skogsterreng, over noen myrer og forbi blåbærlyng. Vi kom oss fram nesten tørrskodd, men det skyldes nok mye at det var lenge siden forrige regnvær. På toppen var det bok, skiltet med Ursknappen 501 og ok utsikt i en retning. Tilbaketuren gikk endel raskere enn opp, og spesielt sykkeldelen. 

Dette ble kommunetopp nr. 200. Bobilen ble parkert ved friluftsområdet innerst i Kaldvellfjorden slik at de som ønsket å bade kunne gjøre det, mens jeg tok sykkelen innover Vatneveien og videre innover på en grusvei fram til stien som var inntegnet opp til Hisåsen. Stien var merket med gule prikker og streker, og var til forskjell fra en del andre stier denne sommeren relativt lett løpbar, hvis man hadde orket å løpe oppover. På toppen var det varde, norsk flagg og en tur-o post, men ingen postkasse. Jeg tok de nødvendige bildene på toppen og fulgte samme rute tilbake. Turen ble avsluttet med et bad i Kaldvellfjorden, og det var også slutten på kommunetoppsommerferien 2021. 

På vei sørover etter en natt i Stavanger ble kursen satt mot utfartsparkeringen for Bynuten ved Søredalen. For å spare noen minutter på tilbaketuren ble sykkelen benyttet på grusveien fram til en bom, og de første 200 meterne etter bommen. Derifra ble det såpass steinete at jeg antok at å bruke beina ville være like raskt både oppover og nedover. Så fulgte et relativt flatt parti på sti innover langs Trollebærtjørna og Storatjørn, før det begynte å gå oppover for alvor. I Svartedalen var det partier med relativt mye ur, så man måtte passe på hvor man satte føttene. Både her og der var det noen å passere, så det var mange mennesker ute på tur denne dagen. Fint vær la nok ingen demper på turlysten denne dagen. På toppen var det naturlig nok både postkasse og en stor varde. Jeg tok samme vei ned igjen, og har lovet at R. skal få en tur senere, da vi måtte skynde oss videre til avtale i Kristiansand. 

Etter å ha vært på Utsira, kjørte vi videre til Tysvær. Planen var å overnatte på utfartsparkeringen, men der var det store camping forbudt skilt, og små skilt med 150 kr for overnatting, så vi kjørte videre til Sandvik camping. Planen var å stikke avgårde til toppen tidlig dagen etter, men været var fint, og lysten til å stå opp tidlig neste morgen var lav. Derfor ble det kveldstur til Lammanuten. Benyttet sykkelen fra campingen, forbi utfartsparkeringen, og opp til enden av grusveien. Derifra var det beina videre. Det var merket sti opp, og bygget noen meget lange og rette klopper over  myrområdene på vei oppover. Sola hadde gått ned under horisonten før jeg var ved den første varden på luretoppen, og enda litt lengre ned når jeg var på selve toppen. Stor varde og postkasse på toppen. På vei ned ble det enda mørkere, og med unntak av over kloppene der jeg gav full fart, tok jeg det rolig ned for å unngå mulige overtråkk, fall eller det som verre er. Det var relativt mørkt når jeg...

Utsira fyr er ikke bare kommunetoppen til Utsira, det er også det fyret som har fyrlykten høyest over vannflaten i Norge. Å komme seg opp til kommunetoppen er lite fysisk krevende, men desto mer logistikk. Bobilen ble parkert på fergeleiet i Haugesund, og syklene ble tatt med på ferga over til Utsira på 08:00-ferga. Ferga var forhåndsbestilt dagen før, men det var god plass. Litt sjø på vei over, så noen valgte å sitte ute. Etter at ferga hadde lagt til land, satt vi oss på syklene og tok direkte sikte på fyret. De siste meterne opp til toppen som ligger noen meter bortenfor selve fyret, var det anlagt trapper. Altså en kommunetopp med meget lett tilkomst. Etter bestigning av kommunetoppen gikk vi en runde rundt på vestsiden av øya, deretter spiste vi vafler på fyrkafeen og fikk omvisning i fyrlykta. Det var fortsatt litt tid til 17:45 ferga tilbake til fastlandet gikk, så det ble også tid til is og baguett på Joker. Vinden hadde roet seg på vei tilbake, men været var fortsatt bra, så ...