Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Storskarven i Meråkerfjellene ble besteget med ski og staver - og nedkjøring var langt over forventet for en apriltur i ukjent terreng.

Det er vanskelig å skrive ett innlegg på bloggen nå uten å bruke ordet askefast. Jeg tror selv jeg er bittelittegrann askefast, men ikke helt askefast. Det går tross alt landbasert kollektiv transport i nordlige Sverige, selvom det ikke går så ofte. Ikke virker det som om bussene mellom feks Skellefteå og Umeå er fullstendig fulle heller. Jajajaja, snart klar for kollektiv roadtrip fra Kittilä til Trh. Oppdateringer fra reisen følger... - Haiket med borere fra Kittilä til Skellefteå. Spiste kjøttbullar langs E4. - Buss fra Skellefteå til Umeå. Ble spurt om hvilken billettype jeg skulle ha. Svarte voksen. - Buss fra Umeå til Östersund. Nok engang spurt om hvilken billettype jeg ville ha. Dårlig fantasi og svarte voksen nok engang.

Forkjølet. Hodet er som en stor ballong. Snøret sitter fast i nesa, og det er like før ørevoksen spretter ut av ørene. Jeg angrer bittert på at jeg har slurvet med å drikke tran helt siden den forrige forkjølelse slapp taket...

Årets første kamp gikk mot fjorårets seriemestere. Det var knyttet stor spenning til om årets forsøk på å hvile seg i form til seriestart hadde vært vellykket. FV Design tok ledelsen i første omgang med ett stang-inn-skudd, og løp generelt mer enn FBK. FBK utlignet tidlig i 2. omgang. Bjørner scoret målet samtidig som han også pådro seg en kne-mot-kne skade og måtte noen minutter på sidelinjen. 2-2 målet var ett frisparksmål fra Håvard som kontrollert ble forstyrret i mål. FV Design var litt heldige på slutten og fikk sitt seiersmål like før slutt. Målscorere: Håvard(1), Bjørnar(1)

Påsketur, vi skal på påsketur. Nesten 6 dager med kontinuerlig toppturgåing. Været har vekslet mellom strålende solskinn, tjukkeste tåke og snøstorm. Den første dagen kom ikke toget opp på fjellet fordi den sveitsiske jernbanen var redd for at det skulle bli blåst av skinnene. Vi prøvde å søke husly i ett sagnomsust hotell ved Eiger, men ble kastet ut omtrent før vi kom inn siden vi ikke oppfylte dresskodekravene... Neste overnatting kunne fort vekk blitt i en snøhule 100 meter fra Hollandiahütte , men heldigvis forsvant tåken i ett øyenblikk, og hytta kom majestetisk tilsyne på en bergnabb ovenfor oss. Så ble det forsøkt å komme seg opp på en fjelltopp, men etter 5 minutter var det slutt. I tåke gjorde en bresprekk og en kjempesnøskavel til at turen tok brått slutt. Den tredje dagen var det finvær og man gikk lengre enn langt. Finsteraarhornhütte var målet og man bestemte seg for å legge ruta innom en liten kolle på 3590 meters høyde. Etter noen dager med akklimatisering var det ende...