Gå til hovedinnhold

tour te rogaland


Med en gang man begynner å jobbe og velger ferien sin selv, får man ett veldig fokus på å velge ut sommeruker med potensielt bra vær. Mange lange netter har blitt brukt til å vurdere dette for min del - jeg satset tilslutt skyhøyt og gikk for den ultra tidlige varianten - første uka i juni!

Prologen foregikk i Trondheim og omegn. Planen var å starte knallhardt og få ett forsprang, men på grunn av det kanadiske sendeskjemaet måtte tempoet justeres ned. Byggbutikkene var visst stort sett stengt når jeg var våken, og viktig utstyr kom aldri inn på banen. Heldigvis greide jeg å holde væskebalansen i orden, ett kjøleskap kom på plass på kjøkkenet.

Første etappe ble gjennomført i Kvilldal. Satsingen min med å ta ferien tidlig slo udiskutabelt til - været var så bra at gresset ble brunt og det måtte fort i hus. Uten drahjelp kom jeg meg allikevel opp klatreetappen til Dyrskardnuten. Nede i dalen møter jeg Mira - en border collie - som trekker meg fram de siste meterne til mål. Deretter blir det bading i tjernet med det rene vannet, temperaturen er god og formen er bra.

I andre etappen, som også er sjarmøretappen blir jeg parkert. Hovedrollene tar Catti og Jon som gifter seg. Resten av kvelden i Ålgård villmarkssenter kjører de som ett lag. Ikke nok med at de har hovedrollene, men de kupper også toastmasterrollene og kommenterer sitt eget løp. Jeg kommer litt på etterskudd fordi jeg stort sett ble sittende å le.

Ved tredje og siste etappe begynner det å tilspisse seg litt. Eirik og Hanne vinner hver sin runde boccia på Sola-stranda. Jeg som taper begge gangene må ta på meg den rødfargete solbrentfargen på skuldrene og i nakken. Så er det bare æresrunden igjen. En blå VW Golf må dyttes rundt på parkeringsplassen ved stranda inntil den starter.

Denne touren hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten trivelig selskap fra Rogalands innbyggere: For Kvilldal: Sigrid - For Sandnes: Torjus, Elisabeth og Samuel.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta

GRIS - Dag 20

Tilbake på teltplassen i Taliisaq, og igjen kunne vi høre hundene ule og helikoptere ta av fra helipaden. På kvelden var det også harpunert en spekkhogger så da var det ekstra liv. Programmet for dagen var å betale kreditorene for bruk av campingplassen, båtturer og diverse andre ting. Eieren av campingplassen virket direkte overrasket over å få en bunke penger på bordet, mens turfikser Lars ikke hadde noe Excel-ark over hvulke tjenester han hadde fikset. Vi luktet vel heller ikke så godt, så det ble en badetur til nærmeste ferskvann med full kroppsvask for alle. Simon plasket rundt i vannet i 10 minutter minst, så han ble ordentlig ren. Det sier derimot ikke så veldig mye om hva vanntemperaturen var. Astrid viste gutta ordentlig buldreteknikk på en stein, og mistet en melketann.