Jeg beklager til den tjukke mannen som ble truffet av en snøklump i magen idag. Til min unnskyldning hadde jeg ikke forventet å treffe snøklumpen på hel volley med ishockeykølla. Enda mindre hadde jeg trodd at den skulle gå som ett prosjektil bortover gaten, men at den derimot ville bli knust til støv i kontakt med køllebladet. Jeg ble svært overrasket da jeg så deg krysse gaten, og angret umiddelbart på handlingen min, men da var dessverre snøklumpen kommet halvveis fram til deg. Jeg forstår din oppførsel i etterkant der du på 25 meters hold signaliserer at du vil bokse. Om det var min store størrelse, som forøvrig skyldtes dunjakken, som gjorde at du fredelig fortsatte spaserturen i Trondhjems bakgater vites ikke, men jeg kan love at jeg skal prøve å unngå å skyte snøklumper på uskyldige fotgjengere i framtiden.
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer