Gå til hovedinnhold

jubileumshopprenn 2010

Arrangementskomiteen hadde lagt ned et fabelaktivt godt stykke arbeid for å få Jubileumshopprennet 2010 til gli knirkefritt i varmt og vått vårvær. Hoppbakkene var topp preparert og en presening gjorde at publikum holdt seg tørre i pausene. Deltakerantallet hadde steget fra fjorårets konkurranse, og snowboard hadde kommet inn som ny gren.

Vinnere i liten bakke, snowboard og stor bakke.

Eksemsport velger i denne utgaven av bloggen å fokusere på duellen mellom fjorårets vinner og fjorårets 4. plass i stor bakke. Det var knyttet stor spenning til hvor mye en trøblete sesongoppladning ville sette favoritten tilbake, og om en revansjesugen G. hadde fått trent så godt som ønsket.
(Trykk på bildene for å se detaljer)
Etter 1. omgang var resultatet helt likt, med 10 meter på begge. G. er mest ustø, men greier med nød og neppe og kaste seg over fallgrensen uten å få registrert fall.
I 2. omgang viser fjorårsvinneren at han takler konkurransepresset også i år og får registrert 10,5 meter av dommerne. G. havner halvmeteren bak, og har presset på seg før siste omgang.

I tredje og siste omgang må G. satse det han kan for å ha en liten sjanse til å sette press på M. før sistehoppet. Lengden blir registrert til 11 meter, men med fall blir gjeldene lengde 10 meter. Dette er ikke godt nok, og fjorårets vinner gjør ett 10 meters hopp når han kontrollerer inn til nok en seier.

Kommentarer

Eddie sa…
Utrolig jevnt i topphoppingen. Må nesten ha vært videodømming for å skille disse hoppene..
Gjermund sa…
Det er også godt å vite at så mange har tatt steget opp fra den lille bakken til den store. Dette lover godt for framtiden.

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

svarthetta - høyeste topp i Rennebu

Parkerte bilen på fint brøytet parkeringsplass (50kr) ved Sørøyåsen i Nerskogen. Derifra var det fint oppgåtte skispor mot Skrikdalen, og det passet oss bra da vi startet ganske sent på lørdagen. Etter at vi hadde passert bekken Skrika snudde de fleste skisporene sørover, mens vi fulgte ett dobbeltspor mot nord. Ved Skriktjønnin fant vi et sted der vi kunne slå opp teltet litt i le for vinden. Søndag startet vi fra teltet i halv ni tiden. Planen var å gå opp nordryggen til Svarthetta, men når vi kom nærmere så det ut som om nordøstryggen også så fin ut, og den ville gjøre turen litt kortere. Nordøstryggen var grei å gå opp uten ski på bena, men det blåste ganske hardt så det gjaldt å holde fast på alt som kunne blåse vekk. Oppe på selve toppen var vinden  mindre hard, men selvom det var sol fristet det ikke med noen lengre lunsj. Tok samme veien tilbake og lunchen ble spist i teltveggen. Kom tilbake til parkeringsplassen før sola gikk ned. Fakta fra GPS'en: 24,9 km (900 hm) - 2