Etter å ha snirklet seg litt fram på en grusvei i Eidskogs grønne skoger stod det et lite falmet treskilt i grøftekanten og pekte mot dagens kommunetopp. Bilen ble parkert i en liten parkeringslomme på motsatt side. De første meterne var litt uff og æsj, for skoene og føttene var tørre, mens gresset som vokste over stien var langt, vått og ganske kaldt. Det tok ikke så lang tid før beina var like våte, men vi holdt grei fart oppover for å ikke komme for sent til brunch på Smedtorpet senere på dagen, så beina ble aldri kalde. Stien oppover var skiltet her og der, og ellers lett å følge. På toppen var det et høyt tårn som tydelig hadde sett sine bedre dager, men det var mulighet for å klatre til topps, og om ikke skyene hadde ligget tett så hadde nok utsikten over de grønne skogene vært bra.
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer