På det store internettet fant jeg en side som anbefalte å starte turen til Kjærranåsen ved bensinstasjonen i Kopstad-krysset. Uten å filosofere så mye mer over den saken, så parkerte vi bilen der og vandret i vei, over E18, videre langs fylkesvei 680, før vi fortsatte på asfalt bortover Kjærranveien. For travlere folk med mindre tid hadde det garantert vært mulig å parkere nærmere. Gresset på kjerreveien som ledet opp til toppen hadde vokst bra i sommer, så på et tidspunkt mistet vi minste motstands vei og måtte på godt og vondt bakse oss gjennom et fullmodent bringebærkratt. På toppen var det en liten lysning i den ellers tettvokste skogen og et lite bibliotek med toppturbøker, eller ihvertfall to. Vi fant en annen og bedre sti som krysset fram og tilbake ned fra åsen, der det til og med var satt opp tau for å holde seg i i de bratteste partiene.
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer