Gå til hovedinnhold

Mekknøken - Høyeste nøk i Averøy

Atlanterhavsveien forbinder Averøy med fastlandet. Etter å ha kjørt slalåm mellom  bobiler og turistfiskere, og i tillegg stoppet opp for at en møtende løpekonkurranse skulle passere, kom jeg meg over alle broene. Fotturen opp til Mekknøken startet fra en parkeringsplass med frivillig betaling opp fra Mork. Den første delen av turen gikk på bred sti og skogsbilvei. Der skogsbilveien stoppet fortsatte en sti hele veien til toppen.

Det var nokså bra vær og flere andre som var på tur denne dagen. Jeg var på kommunetoppjakt, så jeg passerte både en barnefamilie og noen pensjonister på vei oppover. Etter å ha kommet opp de bratteste bakkene og over tåka, hadde jeg fri bane den siste, ganske flate kilometeren til toppunktet. I toppturboka så jeg at jeg absolutt ikke hadde vært førstemann opp til toppen i dag, noen hadde sogar hatt sin 79 tur til Mekknøken. Turen ned gikk ganske raskt.

Før jeg igjen skulle kjøre slalåm mellom bobiler og turistfiskere langs Atlanterhavsveien, stoppet jeg på Kiwi for å handle Strandamør og potetsalat, og en is til dessert, for å fylle opp energireservene mine.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta

GRIS - Dag 20

Tilbake på teltplassen i Taliisaq, og igjen kunne vi høre hundene ule og helikoptere ta av fra helipaden. På kvelden var det også harpunert en spekkhogger så da var det ekstra liv. Programmet for dagen var å betale kreditorene for bruk av campingplassen, båtturer og diverse andre ting. Eieren av campingplassen virket direkte overrasket over å få en bunke penger på bordet, mens turfikser Lars ikke hadde noe Excel-ark over hvulke tjenester han hadde fikset. Vi luktet vel heller ikke så godt, så det ble en badetur til nærmeste ferskvann med full kroppsvask for alle. Simon plasket rundt i vannet i 10 minutter minst, så han ble ordentlig ren. Det sier derimot ikke så veldig mye om hva vanntemperaturen var. Astrid viste gutta ordentlig buldreteknikk på en stein, og mistet en melketann.