Parkerte bilen på den store parkeringsplassen ved Tobonn øverst i Lommedalen. Første delen av turen var dytting av sykler opp bakkene fra bommen og til Rognlivannet. Der forsøkte vi å lage bål, men veden var våt og tålmodigheten liten, så det ble kun litt røyk før fyrstikkesken var tom. Med brødmat og varm saft i magen la 1. kommunetoppsamler ut på tur alene mot det punktet på Vidvangshøgda som han trodde var toppen. Stiene var våte og sleipe, myrene i høyden hadde et tynt lag av frost, men ikke nok til å hindre våte sko. Fulgte litt stier, bushet gjennom litt skog, og kom etterhvert til Utsikten på Vidvangshøyden. Vel tilbake på laptopen for å studere GPS sporet ser man nå at det ikke var høyeste punktet. Både fotoapparat og mobiltelefon streiket når det obligatoriske toppbildet skulle bli tatt hvilket i ettertid tolkes som tegn på at dette ikke var riktig kommunetopp, så det får bli et nytt forsøk en annen gang.
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer