Rondslottet og Storronden - Største rondene i Folldal og Sel

Etter lengre tids overtalelse ble Rondane 2k maraton gjennomført. Værmeldingen for den første helgen i august så lovende ut. Det var bare meldt stiv kuling på toppene, og litt lyn og torden, så bilen ble pakket og kursen satt mot Rondvassbu. Hytte og teltplass var fullbooket, men det er nok av teltplasser i Rondane, så det hadde ikke så mye å si. På fredagskvelden parkerte vi bilen på Spranget og syklet innover mot Rondvassbu. Cirka 1km før hytta fant vi en plass som tydeligvis har vært mye brukt til telting tidligere, og slo opp teltet før vi kryp til køys. Lørdag morgen klokka 04:30 ringte vekkerklokka, og trøtte i trynet rullet vi på sykkelen ned til Rondvassbu og startet GPS ene 05:04 utenfor døra til turisthytta. Med frisk mot satt vi i trav mot Veslesmeden. Det friske travet gikk over i gange i første motbakke, men kom oss allikevel opp til Veslesmeden på ca. 1t19 min og passerte et par andre karer som var ute på samme ærend. På forhånd var vi litt spente på traversene til Storesmeden og Trolltinden, men veivalgene her var relativt greie. Vi diskuterte litt i de bratteste partiene opp til Storesmeden, og fulgte kanskje en litt lavere rute enn den perfekte, men fant greit fram. Været var på vår side, med god sikt og tørre steiner, så det var ganske ideele forhold. Likeledes gikk det over eggene til Trolltinden. Ned fra Trolltinden begynte det å kjennes godt i knærne, så lykken var stor når det fortsatt lå igjen en liten snøfonn å skli på nedover fra Trolltinden. Den var relativt fast, og med noen litt irriterende harde isrander, så det ble fort slitsomt å skli på den også. Så var det å kjempe seg videre fram i ura til Langholsskridu. Derifra ble det et stykke som var adskillig lettere å bevege seg i, og det ble pånytt muligheter for lett trav. I foten av Digerronden ble det fotbad ved passering av Bergedalsbekken. Digerronden er som andre har beskrevet en diger steinhaug, men var ikke så ille å gå opp som jeg hadde fryktet. Passerte deretter Midtronden, Midtronden Øst og Høgronden i den rekkefølge. I dette partiet blåste det som meldt på værmeldingen godt og sikten var heller ikke allverden før det begynte å lette litt igjen når vi hadde kommet fram til Høgronden. Begynner å kjenne det godt i knærne ned fra Høgronden, og det hjelper nok ikke at vi velger å gå nederst i bekkeleie fra Høgrondebua, istedet for å holde oss litt høyere oppe i lia før kryssing av Langgaupdalen. Oppover til Rondeslottet begynner kroppen å kjenne det veldig godt. Nå er det også mørke skyer på himmelen og teller ihvertfall 10 regndråper som treffer meg i hodet,  . Ved varden på toppen av Rondeslottet har sola kommet tilbake, og det den kanskje lengste rasten på turen. Lefse og seigmenn gir litt ny energi, så den lille stigningen opp til Vinjeronden blir ikke så gal.  Det gir litt ekstra motivasjon å vite at Storronden er kommunetopp, så greier egentlig fint å karre seg opp steinura til den toppen også. Siste nedoverbakke på 900 meter ned til Rondvassbu kjennes dog ekstremt lang. Feirer dagens tur ved teltet med kremet blomkålsuppe og betasuppe fra Toro. 

Ingen kommentarer: