Etter å ha ligget en dag å ventet på været på Berdalsbu ble forholdene absolutt glimrende for en topptur til Sæbyggjenuten. Etter flere dager med sommertemperaturer, ble det en natt med minusgrader og snøen ville vært perfekt for et hvilket som helst profesjonelt alpinrace. Turen startet tidlig i grålysningen og jeg fulgte Slækjeskaret opp fra hytta. Sola stod opp samtidig som meg, og jeg tenkte underveis at det var veldig greit å ikke ha tilsvarende tåke og vind som det jeg hadde to dager tidligere på Kvannefjellet. Skismøringen forsvant naturligvis i den aller første antydning til nedoverbakke. Jeg gjorde et tappert forsøk på å legge på mer klister ved 1233-vannet ca. 1 km før toppen, men klisteret var lite samarbeidsvillig i kulden, og jeg tror det eneste jeg oppnådde var å klisse ned hendene såpass at de nye skihandskene ikke var mulig å få på lengre. Det ble mest fiskebein resten av veien til toppen. På toppen var det hyggelige nok forhold til at jeg kunne knipse opptil flere bilder, og sette meg ned for å drikke opp den varme saften jeg hadde med. Tilbake til hytta gikk det fort og fint på skaren, men skiene ble etterhvert så glatte at oppoverbakkene ble gått på beina. Kom tilbake til hytta så tidlig at jeg også fikk være med å vaske ut, før ferden gikk videre ned mot Berdalen hyttegrend og årets påsketur var ferdig. Etter å ha ligget en dag å ventet på været på Berdalsbu ble forholdene absolutt glimrende for en topptur til Sæbyggjenuten. Etter flere dager med sommertemperaturer, ble det en natt med minusgrader og snøen ville vært perfekt for et hvilket som helst profesjonelt alpinrace. Turen startet tidlig i grålysningen og jeg fulgte Slækjeskaret opp fra hytta. Sola stod opp samtidig som meg, og jeg tenkte underveis at det var veldig greit å ikke ha tilsvarende tåke og vind som det jeg hadde to dager tidligere på Kvannefjellet. Skismøringen forsvant naturligvis i den aller første antydning til nedoverbakke. Jeg gjorde et tappert forsøk på å legge på mer klister ved 1233-vannet ca. 1 km før toppen, men klisteret var lite samarbeidsvillig i kulden, og jeg tror det eneste jeg oppnådde var å klisse ned hendene såpass at de nye skihandskene ikke var mulig å få på lengre. Det ble mest fiskebein resten av veien til toppen. På toppen var det hyggelige nok forhold til at jeg kunne knipse opptil flere bilder, og sette meg ned for å drikke opp den varme saften jeg hadde med. Tilbake til hytta gikk det fort og fint på skaren, men skiene ble etterhvert så glatte at oppoverbakkene ble gått på beina. Kom tilbake til hytta så tidlig at jeg også fikk være med å vaske ut, før ferden gikk videre ned mot Berdalen hyttegrend og årets påsketur var ferdig.
Kommentarer