Gå til hovedinnhold

Sveningen og Gullfjellet - Høyeste i Os og Bergen

 



Første kommunetopper i sommerferien 2021. Campingbilen ble manøvrert opp til utfartsparkeringen ved Hausdal, og der ble det satt basecamp i parkeringforbudt sonen på snuplassen. Sykkelen ble gjort klar, og benyttet opp til enden av veien ved Brekkevatnet hvor det ble parkert for første gang. Derifra var det å følge sti opp til Sveningen. Med merket rute på GPSen og varder langs stien var det få problemer å forstå hvor man burde gå. Planen var å holde godt tempo, men skjønte raskt at det ville bli tungt hvis man skulle komme seg gjennom hele den planlagte ruta i solsteiken. Det var varde på toppen, fikk tatt de obligatoriske bildene, før det var samme rute ned igjen. Rullet ca 1km på sykkelen nedover, før det på nytt var å ta beina fatt. Det var bratt, men bra sti opp til Sydpolen. Derifra var det vanskeligere å finne en fornuftig rute videre mot Gullfjellet. Ingen opplagt sti, og steiltstående og tett oppsprukket gneis gjorde at det var vanskelig å holde noe særlig fart uten særs høy risiko for overtråkk. Friksjonen var derimot eksepsjonell. Etterhvert kom man seg inn på en mer brukt sti, og behovet for hjerneaktivitet for å finne retningen ble mindre prekært. Det var kanskje greit for nå begynte kroppen å gå litt tom for energi. Mange store varder ledet vei opp til Gullfjellet, det var fortsatt bra vær på toppen. Valgte å ta en annen rute tilbake for å slippe høydemeterne opp til Sydpolen en gang til, selvom det betydde at man kom inn på grusveien et lite stykke nedenfor der sykkelen stod parkert. Igjen et lite stykke med mindre brukt sti nedenfor Toro, men alt i alt et godt valg. Det føltes svært godt å kunne sette seg på sykkelen og trille ned de siste kilometerne. Vel tilbake var også de fleste bilene på utfartsparkeringen dratt hjem, slik at vi kunne flytte campingbilen og ta kvelden på P-plassen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta

skispor i kiruna

Det er oppdaget tre skiløyper i Kiruna-området. I følge mannen på sportsbutikken skal det også være en fjerde, men den er fortsatt ikke funnet. Varggropen er favorittløype nr 1. Denne løypa ble kåret til årets spor i 2006 og er 12,7 km lang. Lombolo kommer på 2. plass. Løypen er 8,7 km lang, og blir stort sett brukt for trening til Vasaloppet. Løypen er med andre ord ganske flat. Luossovara kommer på siste plass. Dette er WC-løypene i Kiruna, og her går det alt for mye opp og ned. Herifra kan man også komme seg inn på en 10 km sløyfe kjørt opp for skiløpere med hunder.