Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Dagens andre topp. Vi fant en plass å parkere langs Fjellsætervegen (bomvei 60kr) nedenfor Gammalssætra. Der skiftet vi over fra fjellsko til joggesko og jogget forbi bommen. Ved Gammalsetra ble det brattere, og tempoet satt ned til rask gange, men fortsatt raskt nok til å passere både en og to barnefamilier som var ute på tur i fint, men vindfullt vær. Over tregrensa lå det et tynt lag med snø, men vi var ikke de første som tråkket spor oppover. På toppen nådde vi igjen en gruppe som tok topppausen i nødbua for å slippe unna vinden. Vi begrenset oss til å ta de nødvendige bildene ved toppvarden og titte raskt på utsikten i le av bygget, før turen gikk nedover. Bortsett fra et ordentlig fall på rompa, var det bare å følge sporene i snøen tilbake til bilen. 

  Barna hadde tatt seg en tur til besteforeldre i slutten av høstferien. Før vi kjørte for å hente de, la vi inn en liten svipptur oppover langs Randsfjorden for å bestige toppene i dette området. Vi pakket sovepose, telt og tannbørste i bilen på fredagskvelden for å komme igang tidlig på lørdag. Teltet ble slått opp på parkeringsplassen litt sør for Store Skjellingshovde. Lørdag våknet vi til blå himmel og frost i bakken. Starten på turen gikk langs sti, forbi branntårnet på Store Skjellingshovde og litt videre. Etterhvert tok vi strakeste veien fra stien mot toppen. Det gikk over noen myrer som ikke var så alt for bløte og gjennom skog. Et lite stykke var det antydning til en gammel traktorsti. Cruxet var en 5 meter høy fjellvegg som vi bestemte oss for å klatre opp framfor å gå rundt. Topppunktet var en plastikkpinne plassert i en varde. Ruten tilbake gikk den samme veien, med unntak av fjellveggen som vi denne gangen unngikk. På Store Skjellingshovde klatret vi opp i branntårnet de

  Asplan Viak Bedriftsidrettslag stilte med buss fra Sandvika og båt fra Gjendesheim til Memurubu for den årlige fjellturen en torsdag i august. Surtningsui var en av turene som stod på programmet til de innleide  guidene på fredag, så det var en fin gruppe som startet å gå i regnværet fredag klokka åtte. Vi fulgte stien over Raudhammeren på vei oppover. Fellesturen gikk  med en guide foran og en guide bak fram til stikrysset før toppen, men der var etterhvert noen blitt så kalde at det ble sendt ut en liten fortropp på 6 stykk. Fortroppen ble aldri tatt igjen av resten av gruppen. Regnværet gikk over til sludd og snø, og fra nødbua og opp til toppen lå snøen på bakken. Utsikten på toppen var ikke allverdens å skryte av da skyene effektivt hindret lang sikt. Tilbaketuren gikk i Memuradalen der regnværet hadde gjort bekkene store og myrene våte. Vel tilbake på Memurubu var tørkerommet overfylt, og tørking av sokker på fem-mannsrommet var heller ikke så aktuelt. Tiltross for frykten for

  Sommerferie i Skottland og gjenforeningstur opp til Beinn Ghlas og Ben Lawers sammen med Grønlandsgjengen fra 2022 (GRIS). Vi fikk låne telt og kokeutstyr og fant en super teltplass ved Lochann nan Cat. Alle testet temperaturen i vannet, i kortere eller lengre tid. Blåbærrisene bugnet med blå bær, og havregrøten hadde mer blåbær enn havre når den ble spist i duskregnet torsdag morgen. På returen ned til Ben Lawers Hotell gikk vi på en tam slektning av hamsteren (Vole). Vel tilbake til bilen fant vi en lapp der det stod at vi skulle være glad for at eierene av hotellet ikke hadde ringt politiet og etterlyst oss når vi ikke var tilbake ved bilen før midnatt. 

To dager i vinterferien ble dedikert til kommunetoppsamling. Plukket opp MW i Lillehammer, og kjørte til Sjusjøen. Der ble det fylt opp med proviant, samt kjøpt inn en håndfull batterier for å holde GPS'en i live på turen. Det siste innkjøpet skulle vise seg å være unødvendig da GPS'en lå igjen i Trysil. Løypekart for Sjusjøen ble istedet nødløsningen for å finne løypa... Begynte med å følge Birkebeinerløypa mot Rena, noe som er en relativt overkommelig oppgave. På Midtfjellet hadde vi det ikke travlere enn at det ble tid til en vaffel med syltetøy og rømme. Ved Kvarstadsætra sag byttet vi ut 4-felts Birkebeinerløype med brøytet bilvei opp til Øyungen hyttefelt. Rundturen på Hedmarksvidda fra Øyungshytta ble gjort uten oppkjørte løyper, men i høyden hadde vinden gjort sitt til at det fortsatt gikk greit å gå. Kvelden gikk med til å navigere etter koordinater på GPS'klokka. Toppen ble tatt i rekkefølgen Tua, Himmelkampen, Kroksjøhøgda. Kom tilbake til Øyungshytta på kvelden,

  Det ble arrangert intern skiskytterstafett i AV på Vestmarksetra. Høstværet var greit. Det ble servert pølser og brus i forkant av start. Programmet bestod av 2 x 200 m stafett. Tilsammen ble det skutt 60 skudd liggende - ca 54 treff. Det ble 4x 4 treff på liten blink (med støtte). Viktigst av alt var fullt hus på siste etappe.