Skiskyting-stafett

 

Det ble arrangert intern skiskytterstafett i AV på Vestmarksetra. Høstværet var greit. Det ble servert pølser og brus i forkant av start. Programmet bestod av 2 x 200 m stafett. Tilsammen ble det skutt 60 skudd liggende - ca 54 treff. Det ble 4x 4 treff på liten blink (med støtte). Viktigst av alt var fullt hus på siste etappe. 

Padeltennis camp

Treningscamp til Sveriges padeltennis-zentrum med AV infrastruktur. Cruiset mot treningsbanen med Tiers grønne elsparkesykler, men havnet utenfor det digitale geo-gjerdet og måtte snirkle oss tilbake innenfor igjen før vi fikk parkert. Resten av oppvarmingen ble til fots. På padelzentrum fikk vi utlevert padelracket, og så var det bare å lese padelregler underveis i en padelkampen som svingte fram og tilbake. Etter en time med spill var vi blitt adskillig bedre og mer belest på padelreglene. De øvrige øktene på padelcamp bestod av grunntrening og nødvendig kostinntak, blant annet stod villsvin på menyen. 

Råna - høyeste i Sykkylven

Jubileumstur for AV BIL fjelltur til Sæbø og Sunnmørsalpene. Råna var tenkt som et privat soloprosjekt, men etter at lokal kjentmann (LEF) meldte at formen var noe dårlig kvelden før, ble nye bekjentskaper fra oppvarmingsturen til Slogen dagen i forveien forsøkt rekruttert inn. Når både rekrutteringsprosessen var vellykket og lokalbefolkning kviknet til etter en god natts søvn ble det en relativt folkerik tur til Råna. I stasjonsvogna til LEF ble det kjørt skytteltrafikk fra fergeleiet og opp til parkeringen til Råna. Oppover stien i dalen ble det satt godt tempo. Det var bra med vann i elva nedover dalen etter en våt sommer, men det var nok steiner å hoppe over på uten å få vann i fjellskoa. Oppover til bandet var det vått og glatt, så enkelte steder føltes det nødvendig å bruke både hender og føtter for å komme seg opp. Tilsvarende var det på ryggen mot xxxtind.  Cruxet på ryggen var luftig, men det var enkelt og med veldig gode tak å holde i. Fra xxxtind og bort til Råna var det et enkelt parti. Det var vått, tåkete og enkelte var veldig kalde, så etter en kollektiv gruppeavgjørelse ble det bestemt at det ikke var aktuelt å bruke mye tid på å undersøke om det var mulig å komme ut på det høyeste punktet. Litt leit å være så nær, og ikke gjøre et ordentlig forsøk på å klyve ut de siste 46  meterne i horisontal distanse, men fjellvett-bonuspoeng for at det ikke er noen skam å snu. Tilbaketuren gikk den samme veien som opp, med den nederste biten i høyt tempo. Det kan fort bli en ny tur til Råna i finvær for å klatre den siste høydemeteren, men foreløpig får den være registrert som besteget (nesten).

GRIS - Dag 20

Tilbake på teltplassen i Taliisaq, og igjen kunne vi høre hundene ule og helikoptere ta av fra helipaden. På kvelden var det også harpunert en spekkhogger så da var det ekstra liv. Programmet for dagen var å betale kreditorene for bruk av campingplassen, båtturer og diverse andre ting. Eieren av campingplassen virket direkte overrasket over å få en bunke penger på bordet, mens turfikser Lars ikke hadde noe Excel-ark over hvulke tjenester han hadde fikset. Vi luktet vel heller ikke så godt, så det ble en badetur til nærmeste ferskvann med full kroppsvask for alle. Simon plasket rundt i vannet i 10 minutter minst, så han ble ordentlig ren. Det sier derimot ikke så veldig mye om hva vanntemperaturen var. Astrid viste gutta ordentlig buldreteknikk på en stein, og mistet en melketann. 

GRIS - Dag 12-19

 Ekspedisjon dag 1

Turen startet fra hyttecampen i Pupik, vest på Ammassalik Ø, til camp 1. På første etappen hadde vi heiagjeng som gikk tilbake til Pupik etter å ha konstatert at vi fant den første teltplassen. Underveis fant vi noe restene av det som må ha vært et småfly som har landet litt vel hardt. Ivrige som vi var ble det to ekstra turer uten sekk fra teltplassen, både opp til avmerket utsiktspunkt og en separat klyvetur til småtoppene rundt teltplassen. 

Ekspedisjon dag 2

Startet med en bratt oppoverbakke med mye stein. Måtte velge mellom å koke i myggsikre klær, eller bli spist opp av mygg i finvær. Spiste lunch ved en brearm fra Mittivakkat isbreen som var lett å snill å komme oppå. Dalen åpnet seg opp med noen elvekrysninger. Fant en utmerket teltplass med utsikt over Grønland, og den var uten mygg! I tillegg var det en snøfonn å leke på for de som ville det og alle spilte Bums.

Ekspedisjon dag 3

Nok en dag med supert vær. Mye fluer i starten, krysset en bred flat elvedal barbeint. Kom etterhvert til kupert morenelandskap som var vanskeligere å navigere gjennom. Tok en strategisk beslutning om å ta tidligere kveld enn det som var planlagt i utgangspunktet. Det skulle senere vise seg å være en helt riktig avgjørelse. Før middag ble det et bad med hodet under og 4 svømmetak. Etter en pose med Chicken Tikka og sjokolade mousse kastet vi stein på en snøfonn og spilte mer "Bums" i teltet.

Ekspedisjon dag 4

Vi er griseheldige med været, fortsatt ikke en sky på himmelen, men heller ikke så mye vind. Det liker myggen og knotten godt. Finner en rute ned en elvedal som inkluderer litt snøfonner. Siste 500 meter til Sermiliksstasjonen er i rutebeskrivelsen beskrevet som kun for erfarne fjellfolk og at de må passe godt på bagasjen slik at den ikke triller i sjøen. Etter lunch er det en kald elvekrysninger, men vi finner et par vadere i en kasse ved den anbefalte vadeplassen, og alle kommer seg over. De siste 200 høydemeterne tærer på kreftene, men vi finner tilslutt en fin teltplass med suveren utsikt. Ny runde med Bums.

Ekspedisjon dag 5

Hviledag - hvilket betyr topptur uten tung sekk. Simon melder seg frivillig til å være med. Vi finner en vei opp, der det er et parti som de fleste ikke har veldig lyst til å gå ned. Utsikten på toppen er upåklagelig. Om det var endel titting på skotuppen på vei opp, går nedturen etter en litt annen rute som en lek. Masse snøfonner å skli på, og vi finner en snøfonn både for slalåm og quarter-pipe. Tilbake i basecamp har Astrid badet og alle er i form til to runder Bums. 

Ekspedisjon dag 6

Et nytt skritt nærmere Tasilaq, og vi begynner å se en sti for første gang på lenge. Til tross for en hviledag begynner det å bli noen slitne føtter, samt to par sko som også har sett sine beste dager. Nedoverbakke går veldig fint, men et par ganske bratte stigninger tærer litt på motivasjonen. Det gjør det litt morsommere at den ene går over en snøfonn. Utsendte speidere finner en campingplass med en egen øy for Bums-spilling. Jeg tar en tur opp nærmeste lille topp for å se hvor mine første 41-år dager skal bli tilbrakt. Været er fortsatt suverent!

Ekspedisjon dag 7

Det ble bursdagskake til frokost bestående av havregrøt med marsipanlokk og ekstra raus porsjon med kanel og rosiner. 

Etter en bitteliten stigning i starten av etappen kom en lang nedoverbakke, og så viet dalen seg ut og resten av dagen gikk vi på stranda langs vannet. Ved enden av vannet møtte vi bestefar som hadde fulgt oss fra motsatt side av vannet i lang tid, og serverte sjokoladekjeks fra Tasiilaq til alle. Som normalt ble dagen avsluttet med en runde Bums der presidenten ble degradert til vise-president på bursdagen sin. 

Ekspedisjon dag 8

Siste dag på ekspedisjon, og første dag på turen som vi ikke våknet opp til solskinn. Mengdeberegningen på havregrøt var ganske perfekt, kun en liten slant av gryn, sirup og kanel var igjen etter at frokosten var fortært. Kilometerne inn til Tasiilaq ble lange for noen slitne føtter, og det hjalp kanskje ikke på at andre gledet seg til å komme fram og gjerne ønsket at det skulle gå raskere... Men når cola-boksen kom på bordet, og turen skulle oppsummeres var det ingen som helst tvil om at det hadde vært en suveren tur!

GRIS - Dag 9

Den store pakkedagen, for i morgen kl 9:30 går båten til Pupiq, eller deromkring. Alle personlige eiendeler har blitt delt inn i kategorier som helt nødvendig, litt nødvendig, eller bare kjekt å ha. Helt nødvendig, som inkluderer små lemen-kosedyr med tilhørende pysj og soveposer, har blitt klargjort for sjøtransport sammen med siste innkjøp av matforsyninger. Resten av eiendelene har blitt stuet sammen i en bag og plassert på en myggfri plass innendørs. Etter at dette var gjort tok vi en tur innom museet i Tasilaq og tittet på hvalrossskjelett, kajakk fra 1970-ish og litt grønlandsk kunst. Etter en pakke nudler til kveldsmat ble det en relativt tidlig kveld for første gang på ganske lenge. 

GRIS - Dag 8

GRIS - Dag 7

Sjekket inn på flyplassen og ble sluset gjennom sikkerhetskontrollen, men avgangshallen på Reykjavik Airport Utland er liten. Når tåka ligger tett over Grønland og det drøyer før flyet går, ble lufta så klam at vi ble sendt tilbake til den generelle oppholdsplassen. Men så, etter at en runde med kortspillet krig var unnagjort, ble det fart på sakene og plutselig hadde vi grønlandsk stein under føttene. Bagasjen ble levert ut med gaffeltruck, og transportert ned til ventende båter med ATV. Med 300 hk Suzuki utenbordsmotor kjørte vi sikk-sakk mellom isfjellene. Basert på antall båtvrak i havna i Taliisakk virker det som om de treffer et og annet isfjell, så det var kanskje ikke så rart at de var påpasselig med at redningsvesten var ordentlig festet. Bagasjen ble lempet av, teltet slått opp, og en tur til matbutikken for å handle inn pølse og potetmos ble det også tid til. 

GRIS - Dag 6

 

Reykjavik sine best markedsførte museum ble dagens turistattraksjoner, men først måtte vi naturligvis innom maritimt museum. Det inngår vel egentlig som en obligatorisk stopp om vi skulle være et sted som har en sånn type museum. Jeg fikk prøve meg på interaktiv truckkjøring, mens S. og A. fant et TV-spill der man skulle prøve å bli den største fisken. Så fulgte to utstillinger med malte figurer - først var det 23 hvaler i 1:1 størrelse. Selv en liten hann blåhval på kun 25 meter blir ganske stor. Deretter dro vi videre og tittet på utstilte vikinger hvor vi møtte både Snorre og Leiv Eriksson, og fikk kledd på oss brynje og sverd. 

GRIS - Dag 5

 

Kirkjufell, et av islands ikoniske fjell, delvis fordi det faktisk ikke er en vulkan og delvis fordi det ligger i gåavstand fra en cruisedestinasjon, var dagens turiststopp på retur tilbake til  Reykjavik. Alle var klare for å forsøke å komme seg opp. Googles vurderinger av toppen varierte mellom søndagstur og dødsfarlig, så vi satset på at det var noe midt i mellom. Men det ble brattere og brattere oppover. Beleste som vi er på Fjellvettregel #8 fant vi ut at det kanskje kunne være greit å få pluss-poeng på denne regelen idag og snudde før vi kom til topps. Over en pølse og kuleis på iskrembaren nær hostellet i Reykjavik var alle allikevel enig i at det hadde vært en spennende tur. En islandsk fjellrev hadde vi også sett. Det ble tid til en dukkert i bassenget også, før vi skal sove i senger for første gang i Island.

GRIS - Dag 4

 

En liten skuffelse var det at gården som vi campet på hadde sluttet å tilby hesteridning engang etter at Lonely Planet boka som vi reiser rundt etter var skrevet, og den som bare er 20 år gammel... Etter litt testing av islandske bensinstasjoner for å finne ut hvem som aksepterer norske bankkort, der N1 tapte og olis vant, ble seltitting et godkjent substitutt. Egentlig er det ikke mer enn en strand med steiner i forskjellige former som skal til for at det blir en vellykket stopp. Alternativt kan man finne et maritimt museum med noen søte fugler, gamle båter og steiner som skal løftes på for å bevise at man er dugelig for sjømannsliv, for å oppnå samme effekten.

GRIS - Dag 3

 

I

Først prøvde vi å kjøre fra svartfluene for å spise frokost, men selvom vi satte Hyundaien i sportsmodus, unnslapp vi ikke en eneste av Tingvillir fluene. Etter en brødskalk i bilen, besøkte vi besøksenteret i nasjonalparken. Der hadde Simon fått med seg at en av nasjonalpark-rangerene hver dag klokka 10 gav en omvisning, så det slang vi oss naturligvis med på. Rangeren var noe upresis med platetektonikkkunnskapen sin, men heldigvis hadde vi vært på utstillingen først slik at Simon fikk korrigert, og  mikrokontinentplatene ble inkludert. 

Neste stopp var under bakken i en lavagang. 750 meter lavatunnel i 1 grad Celsius der vi fikk se lavabæsj og lavasjokolade, samt noen bakterier som glinset i lyset fra hodelyktene. Guiden var entusiastisk nok, men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om at basalt er min favoritt bergart. 

Svømmebassenget i Husafell var Out of Order, så etter en matbit fortsatte vi til Borgarnes der de både hadde sklier og varmebasseng. Campingen i Borgarnes var derimot en skuffelse (parkeringsplass ifølge Google), så det ble tatt en rask, men veloverveid avgjørelse om å fortsette til en camping "Snorrastadir Farm Holidays". Det var en god beslutning. Været er i tillegg på stigende kurve!

GRIS - Dag 2

 

Etter å ha kokt opp havregrøten på noen gamle gassbokser, satt vi oss i bilen og kjørte. Første stopp var et ordentlig vulkankrater, uten utbrudd på lang tid, men med fin vulkanform. 

Lunchen ble spist i Selfors på en borettslagslekeplass. I Selfors testet vi også Islandsk bensinstasjon for første gang, og helte 17.5 liter bensin i tanken. 

De to neste stoppene på programmet var turistmagneter. Både på Gullfoss og Geysir var det mange biler og mennesker. Vi fikk håret vått på begge steder av sprut fra attraksjonene. 

Campingplassen i Tingvillir var endeplass for dagens etappe. Der var det en million svartfluer og en kineser som hadde mistet lommeboka med papirene sine. Vi var snille og kjørte ham tilbake til forrige sted han hadde hatt pause på sykkelturen sin, men uten suksess.

GRIS - Dag 1

Første punkt på programmet av Ekspedisjon GRIS var å gå på fersk stein, faktisk så fersk at det fortsatt kom røyk opp av den. 

Blue Lagoon var neste stoppested. Her ble vi kokt i jordvarmet vann fra 2000 meters dyp, samtidig som sollyset var så skarpt at man kun greide å myse med ett øye for å finne veien til ansiktsmaske-stedet og gratis drikke

GRIS - Reisedag

 

SAS flyene stod på bakken, men Iceland Air tok oss fint over havet. Leiebilen ved flyplassen var ikke helt lett å finne, men etter litt leting rundt omkring på Keflavik fant man tilslutt et lite skilt med Route 1 Car Rental og det var fortsatt noen igjen på kontoret som leverte ut nøkkelen til Hyundai Tucson. Videre gikk det til Grindvik og første natt i telt.

Ekspedisjon GRIS

Det 

Nå begynner det snart å nærme seg sommerferietur. I morgen 16. juni går turen til flyplassen, og videre til ISland. Der blir vi noen dager før turen går videre til GRønland. Derfor blir dette Ekspedisjon GRIS. 

Logo designet av Simon, og tegnet av Astrid. 

Brattefjell - Høyeste i Skien

For å gjøre turen så enkel som mulig vippset vi 90 kroner for å kjøre de siste 2 km og 30 høydemeterne opp Sandsetvegen til Bjåen P-lomme. Hadde det vært kommunetoppsamling på lavbudsjett, ville jeg nok vurdert å parkere litt tidligere og brukt sykkelen litt lengre. Men når det først er sommerferie, og målet er å komme seg på toppen for noen, og inn til Sandsetdammen for andre, er det ikke bompenger som skal stoppe turen. På parkeringen traff vi forøvrig grunneier som lurte på om vi hadde sett skiltet med Vipps-info, noe vi kunne bekrefte. Fra Bjåen P gikk turen 3 km videre på sykkel opp til Sandsetdammen, der det iallefall stod 4 biler som også hadde kommet seg forbi bommen ved Bjåen. Herifra var det myrlendt det første stykke, men fine klopper å gå på over de våteste områdene og en bru ved midtre Grotvatn. Helt tørr på føttene var det allikvel ikke mulig å være. Etter ministølen ved midtre Grotvatn mistet jeg stien et stykke og måtte gå litt labyrint gjennom noen einerkratt før jeg fant den igjen. Det varte dog ikke veldig lenge før stien forsvant og det bare var å sette kursen enkleste veien mot toppen. På toppen var det god utsikt og en artig rødfarget kvartsitt. Tilbake ble det omtrent samme rute, men traff litt bedre på stien i den nederste delen av stigningen opp til Brattefjell. 

Nordre Bølene ønø - Høyeste i Siljan

 

Dagens andre kommunetopp. Det startet nokså likt som Skien sin topp. Det var god grusvei det første stykket godt egnet for sykkel. Ved xx setra parkerte jeg sykkelen, og hadde håpet å kunne følge gode tømmerhogstspor oppover lia, men sporene var grodd igjen med gress og andre grønne vekster som skjulte alt av hogstrester, steiner og andre ujevnheter i grunnen. Det var bare å bruke tiden til hjelp for å komme seg helskinnet fram, og selv det stoppet ikke leggene fra å bli rispet opp og blodige. Etter å ha passert hogstfeltet og kommet seg mer opp på toppen var det fortsatt ikke noe sti å finne, men det ble litt lettere å gå. På vei til Nordre Bølene ønø, var det først noen luretopper på Skien siden, før kommunegrensa ble krysset og en liten varde med gamle flagg dukket opp. 

Skåråfjell - Høyeste i Skien

Alle gode ting er tre. Det ble nok en retur til Skåråfjell etter å ha vært cirka en kilometer unna i august 2018 (Vardefjell), og stoppet av for mye snø nær Fugleleikhytta i mai 2021. Denne gangen startet turen nærmere Sommerseter-hytta. En sykkeltur fra avkjøring fra Bestulvegen til Dale (der Løveskiold for mange år siden har satt opp et opp innkjøring forbudt skilt), forbi Sommerseter og opp til Grantjønn. Deretter videre på beina opp til toppen. Stien fra Grantjønn til toppen var  merket, og om ikke den aller mest brukte stien, så var det et tråkk å følge hele veien opp. På toppen var det merket med høyest i Skien, så ingen tvil om at man traff riktig topp her. Jeg fulgte samme rute tilbake. 4 kilometer fra bilen møtte jeg resten av support-troppen i god gang mot Sommerseter. Ingen ble riktignok veldig lei seg for å snu og reise videre mot Siljan sin kommunetopp. 

Ørneflag - Høyeste i Sør-Aurdal

 

Pinsehelga ble benyttet til kommunetoppsamling. Turen gikk til Sør-Aurdal. DNT-hytta Storekrak var booket som overnattingsplass. Bilen ble parkert ved Bogbrua over Aurdøla. Når vi kom opp var hovedhytta stengt for renovering, så det ble noe hektisk telefonvirksomhet når det en periode virket som om det skulle komme 4 personer ekstra til hytta. Det var heldigvis falsk alarm, og de 4 sengeplassene i Veslekrak gikk greit å dele på 5 personer. Det ble to turer til Ørneflag. Først en kveldsjoggetur i solnedgang, og etter en god natts søvn ble det en heldags familietur. På joggeturen ble det raskeste vei opp og ned, mens vi på gåturen fortsatte over toppen og gikk under Ørneflag-skrenten tilbake. Godt merket og lett å følge sti det meste av veien opp. Kvelden på hytta ble brukt til å lese om bjørnehistoriene i Vassfaret. 

Raudbergnuten - Høyeste i Ål

 

Påsketur 2022 gikk i Skarvheimen, fra Skarvheim DNT-hytte til Storestølen. Raudbergnuten ligger fint til som en liten avstikker fra ruta mellom Bjordalsbu og Iungdalshytta. Turen startet med kolonnekjøring over Hemsedalsfjellet, hvor vi kjørte ut av kolonnen og parkerte ved Skarvheim DNT hytte der vi bodde første natta. I oppoverbakkene til Bjordalsbu fikk vi god hjelp fra medvinden. På tirsdag løyet vinden og Raudbergnuten var langt under skyene, så mens resten av turfølget tok strakeste veien mot Iungdalshytta, tok jeg en svipptur innom toppen. Etter flere dager med sterk vind var det relativt vanskelige snøforhold, der det enten var blåst opp skavler, eller knallhardt, nesten is. Så selvom det gikk helt fint å komme opp, var nedkjøringen ikke like mye å skryte av. Turfølget ble tatt igjen mens de hadde en rast før nedoverbakkene mot Mjolgevatnet. På onsdag tettet tåka seg igjen, og noen følte nok at turen over til Storestølen ble i overkant lang, men fram kom vi. Torsdag ble brukt som hviledag for de fleste, mens jeg tok turen alene tilbake til Skarvheim for å hente bilen. Dette var uten tvil den beste dagen for skitur, da det hadde kommet noen centimeter med styresnø og sola sendte noen stråler med varme gjennom skydekket. 

Heimdalshøe - Høyeste i Nord-Fron

Værmeldingen for dagen så ikke spesielt lovende ut, derfor ble det planlagt kommunetopptur til Heimdalshøe og ikke familietur til en tilfeldig topp i Beitostølområdet denne tirsdagen i høstferien. Jeg fikk med S. sr. som co-pilot i tåka over Valdresflya, og fryktet stund at det skulle bli en tur der navigasjonen utelukkende kom til å bestå av og titte på GPS'en, men på Gjende siden var været adskillig lettere. Heimdalshøe er nok ingen utpreget fotturtopp, noe jeg kanskje burde forstå i og med at det ikke var noen stier markert på kartet som gikk til toppen. Men med grei sikt og lettgått terreng var det bare å sikte direkte mot toppen og gå. Grunnen til at Heimdalshøa sannsynligvis er en bedre skitopp enn fottur-topp skulle vise seg litt høyere opp ved kryssing av diverse steinrøyser, som i tillegg til å være normalt kjipe å gå igjennom, også var glatte og sleipe i oktober. Men med tida til hjelp kom vi oss over steinrøysene, og fra ca. 1700 moh høyde var det kommet nok snø til at mellomrommene mellom steinene var fylt opp og det igjen var lett å gå. Det var ingen spor i snøen som tydet på at det hadde vært andre mennesker på toppen på en god stund, men en stor gruppe med snøspurv likte tydeligvis denne toppen. På vei ned igjen møtte vi godt over 10 reinsdyr med stø kurs oppover Brusskardet, muligens for å spise seg feite på store mengder med krekling som vokste i lia. 

Ursknappen - Høyeste knappen i Nes

Etter en natt på Bekkestua, en gammel tømmerkoie i Romeriksåsene, durte vi videre til Nes og Ursknappen. Vi kjørte opp en grusvei forbi gården Fallet, 50 kr bomvei, og parkerte på en utfartsparkering med utedo i noe som lignet på et gammelt sandtak. S. ble med videre på sykkel. Det startet slakt oppover, før veien gjorde en u-sving opp det bratteste partiet. Etter ca. 4 km med sykling fortsatte vi til fots. Det var sti og merket mot Ursknappen hele veien til toppen. Turen gikk i skogsterreng, over noen myrer og forbi blåbærlyng. Vi kom oss fram nesten tørrskodd, men det skyldes nok mye at det var lenge siden forrige regnvær. På toppen var det bok, skiltet med Ursknappen 501 og ok utsikt i en retning. Tilbaketuren gikk endel raskere enn opp, og spesielt sykkeldelen. 

Hisåsen - Høyeste åsen i Lillesand

Dette ble kommunetopp nr. 200. Bobilen ble parkert ved friluftsområdet innerst i Kaldvellfjorden slik at de som ønsket å bade kunne gjøre det, mens jeg tok sykkelen innover Vatneveien og videre innover på en grusvei fram til stien som var inntegnet opp til Hisåsen. Stien var merket med gule prikker og streker, og var til forskjell fra en del andre stier denne sommeren relativt lett løpbar, hvis man hadde orket å løpe oppover. På toppen var det varde, norsk flagg og en tur-o post, men ingen postkasse. Jeg tok de nødvendige bildene på toppen og fulgte samme rute tilbake. Turen ble avsluttet med et bad i Kaldvellfjorden, og det var også slutten på kommunetoppsommerferien 2021. 

Bynuten - Høyeste nuten i Sandnes

På vei sørover etter en natt i Stavanger ble kursen satt mot utfartsparkeringen for Bynuten ved Søredalen. For å spare noen minutter på tilbaketuren ble sykkelen benyttet på grusveien fram til en bom, og de første 200 meterne etter bommen. Derifra ble det såpass steinete at jeg antok at å bruke beina ville være like raskt både oppover og nedover. Så fulgte et relativt flatt parti på sti innover langs Trollebærtjørna og Storatjørn, før det begynte å gå oppover for alvor. I Svartedalen var det partier med relativt mye ur, så man måtte passe på hvor man satte føttene. Både her og der var det noen å passere, så det var mange mennesker ute på tur denne dagen. Fint vær la nok ingen demper på turlysten denne dagen. På toppen var det naturlig nok både postkasse og en stor varde. Jeg tok samme vei ned igjen, og har lovet at R. skal få en tur senere, da vi måtte skynde oss videre til avtale i Kristiansand.