Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Dette ble kommunetopp nr. 200. Bobilen ble parkert ved friluftsområdet innerst i Kaldvellfjorden slik at de som ønsket å bade kunne gjøre det, mens jeg tok sykkelen innover Vatneveien og videre innover på en grusvei fram til stien som var inntegnet opp til Hisåsen. Stien var merket med gule prikker og streker, og var til forskjell fra en del andre stier denne sommeren relativt lett løpbar, hvis man hadde orket å løpe oppover. På toppen var det varde, norsk flagg og en tur-o post, men ingen postkasse. Jeg tok de nødvendige bildene på toppen og fulgte samme rute tilbake. Turen ble avsluttet med et bad i Kaldvellfjorden, og det var også slutten på kommunetoppsommerferien 2021. 

På vei sørover etter en natt i Stavanger ble kursen satt mot utfartsparkeringen for Bynuten ved Søredalen. For å spare noen minutter på tilbaketuren ble sykkelen benyttet på grusveien fram til en bom, og de første 200 meterne etter bommen. Derifra ble det såpass steinete at jeg antok at å bruke beina ville være like raskt både oppover og nedover. Så fulgte et relativt flatt parti på sti innover langs Trollebærtjørna og Storatjørn, før det begynte å gå oppover for alvor. I Svartedalen var det partier med relativt mye ur, så man måtte passe på hvor man satte føttene. Både her og der var det noen å passere, så det var mange mennesker ute på tur denne dagen. Fint vær la nok ingen demper på turlysten denne dagen. På toppen var det naturlig nok både postkasse og en stor varde. Jeg tok samme vei ned igjen, og har lovet at R. skal få en tur senere, da vi måtte skynde oss videre til avtale i Kristiansand. 

Etter å ha vært på Utsira, kjørte vi videre til Tysvær. Planen var å overnatte på utfartsparkeringen, men der var det store camping forbudt skilt, og små skilt med 150 kr for overnatting, så vi kjørte videre til Sandvik camping. Planen var å stikke avgårde til toppen tidlig dagen etter, men været var fint, og lysten til å stå opp tidlig neste morgen var lav. Derfor ble det kveldstur til Lammanuten. Benyttet sykkelen fra campingen, forbi utfartsparkeringen, og opp til enden av grusveien. Derifra var det beina videre. Det var merket sti opp, og bygget noen meget lange og rette klopper over  myrområdene på vei oppover. Sola hadde gått ned under horisonten før jeg var ved den første varden på luretoppen, og enda litt lengre ned når jeg var på selve toppen. Stor varde og postkasse på toppen. På vei ned ble det enda mørkere, og med unntak av over kloppene der jeg gav full fart, tok jeg det rolig ned for å unngå mulige overtråkk, fall eller det som verre er. Det var relativt mørkt når jeg rul

Utsira fyr er ikke bare kommunetoppen til Utsira, det er også det fyret som har fyrlykten høyest over vannflaten i Norge. Å komme seg opp til kommunetoppen er lite fysisk krevende, men desto mer logistikk. Bobilen ble parkert på fergeleiet i Haugesund, og syklene ble tatt med på ferga over til Utsira på 08:00-ferga. Ferga var forhåndsbestilt dagen før, men det var god plass. Litt sjø på vei over, så noen valgte å sitte ute. Etter at ferga hadde lagt til land, satt vi oss på syklene og tok direkte sikte på fyret. De siste meterne opp til toppen som ligger noen meter bortenfor selve fyret, var det anlagt trapper. Altså en kommunetopp med meget lett tilkomst. Etter bestigning av kommunetoppen gikk vi en runde rundt på vestsiden av øya, deretter spiste vi vafler på fyrkafeen og fikk omvisning i fyrlykta. Det var fortsatt litt tid til 17:45 ferga tilbake til fastlandet gikk, så det ble også tid til is og baguett på Joker. Vinden hadde roet seg på vei tilbake, men været var fortsatt bra, så

Det er naturlig nok litt skuffende at Karmøy sin kommunetopp ligger på fastlandet og ikke på Karmøy. Startpunktet for bestigning av Dyrafjellet ble på rasteplassen ved Toskatjørn. Fra den søndre rasteplassen starter det en lite brukt sti sørover. Startet turen med å vente på at det skulle bli en luke i trafikken slik at jeg kunne krysse Skjoldavegen, deretter snublet jeg i ståltrådgjerdet som ligger på bakken langs rasteplassen, og tilslutt mistet jeg stien i myrområdet og måtte lage meg min egen vei gjennom tuer av høyt gress. Litt nærmere toppen fant jeg tilbake til stien, og etterhvert kom jeg også inn på en mer brukt sti som kom fra boligområdet sørøst for toppen. Til tross for beskjeden høyde, var det ingen ting å utsette på utsikten på topp nummer 3 denne dagen. Toppen var dog ikke merket som noe turmål, men noen må gå opp på den fra tid til annen, for på tilbaketuren var jeg mer heldig med vegvalget, og greide å følge en sti hele veien. Jeg snublet heller ikke i ståltrådgjerdet

Jeg styrte bobilen etter gode anvisninger fra R. og parkerte i et vegkryss sør for Klauv der det var god plass til nettopp parkering. På andre siden av veien startet stien opp til toppen. Stien oppover var relativt uproblematisk å følge, kun over et myrområde hadde jeg det litt for travelt og måtte titte meg litt rundt for å sjekke hvilken retning stien tok. Stien var forøvrig tørr og fin. Halvveis oppe tok jeg igjen en gruppe på fire som også var på vei mot toppen. Disse hadde parkert i en lomme 100 meter videre fra vår parkering. Klauv er ikke av de høyeste toppene, men som de fleste andre vestlandstopper kom man over skoggrensen, og utsikten i finværet var upåklagelig. TellTur hadde som på mange av de andre toppene på årets vestlandsraid også et skilt på denne toppen. Turen ned igjen fulgte samme rute. Tilsvarende som på forrige topp vekslet jeg med R. nede ved bilen. 

Bobilen ble satt opp som basecamp ved Valestrand ungdomslags hytte (Kleivo parkering) rett nord for Valestrand skole / oppvekstsenter. Der var det parkeringsplass og merket sti opp til toppen. Stien gikk først bratt oppover i skogen. Deretter flatet det litt ut, og stien gikk over en myr. Her var det noe vanskelig å unngå å bli bløt på føttene, selvom det var lagt ut enkelte planker her og der. Etter myra gikk det på nytt oppover, stedvis på ekstremt knudrete fjell. Dette var ikke toppen å gå barbeint opp på (det er vel neppe så mange som er det), men det skulle ikke være noe i veien med friksjon, selv på den våteste dag.  På toppen var det god utsikt, varde og postkasse. Det ble samme rute ned igjen, og møtte nå ihvertfall 2 andre grupper som var på vei oppover. Vel nede vekslet jeg med R. som gjentok turen.  

Campingbilen ble parkert på Langenuen camping - et godt utgangspunkt for bestigning av kommunetoppene på Stord og Fitjar. Derifra var det egen gang/sykkelvei langs E39 og undergang hvor veien opp til Svartavannet startet. Sykkelen ble parkert nederst i Store Tjørnadalen, hvor det startet en beskjeden sti over en myr. Stien kom etterhvert innpå en noe mer brukt sti fra Svartavatnet. Over grensa bortover mot Mehammarsåto var det enkelte steder morsomt å løpe med flate svaberg og ikke så bratt. Etter litt forskjellige luretopper, kom man tilslutt til Mehammarsåto der jeg fikk tatt de første kommunetoppturbildene. Deretter bar det ganske bratt ned til Fitjarhesten for å kunne krysse av også den på lista. Vindindustriparken på Fitjar lå rett i solnedgangen. Tilbaketuren gikk samme veien, først opp over Mehammarsåto, deretter tilbake til sykkel og camping. 

Etter en overnatting på fergeleia i Sandvikvåg, tok vi syklene med på ferga over til Husavik i Austvoll. Jeg og S. satte kursen mot toppen, mens R. og A. lette etter en badeplass. Sykkelturen var først et stykke på asfalt, før det ble traktorvei fra Otteråvannet og et lite stykke mot Trollhaugen. Etter å ha parkert sykkelene  fulgte vi først en lite brukt traktorvei, før alt av stier forsvant. Enkelte steder føltes det nærmest som om vi var i jungelen, med store bregner, myr og ulendt terreng som måtte forseres. Heldigvis kom vi etterhvert innpå en liten sti, som tilslutt møtte hovedstien opp til toppen. På toppen var det utsiktstårn, og det var flere andre på vei til toppen. De reklamerte stort for den nye turhytta som var satt opp noen hundre meter nedenfor toppen, så vi måtte en tur innom og titte på denne. Denne veien var det god sti med både trapper og klopper, og etterhvert gruslagt. Tilbaketuren som gikk en litt annen rute mer mot vest, var langt bedre med tanke på framkommeligh