Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Runde tre i bocciaserien har blitt spilt og årets seier i Sorgenfri Grand Slam gikk til Gjermund etter en overbevisende overtalelse av Oddrun og Magne til å være med. Det ble en knusende 7-2-1 seier, noe som må være den største seieren i hele bocciaseriens historie. Etter Grand Slam turneringen ble det jordbær Kroneis og Carcasonne på verandaen, og her var spenningen desto høyere og resultatene adskillig jevnere.

Her er enda en T fra moskusland - i fravær av et godt moskusbilde. Sikkerhetspolicyen i EBC tillater nemlig ikke å gå for nærme moskuser for å få ordentlig bilde.

Det er med stor selvsikkerhet jeg påstår at dette er Norges mest fotograferte bokstav. Her er en T i lett regnvær ett sted på veien til den toppen på Dovrefjell med det tøffeste navnet - Storestygge Svanåtinden (2209 moh). På hjemvei fra toppen møtte jeg på det tøffeste dyret på Dovre, nemlig moskusen. Men moskusen stod på andre siden av elva, og virket rimlig upåvirket av å bli nistirret på.

Jeg er en Crispi fjellsko - og har med tiden blitt stor i kjeften. Sant å si, så er det egentlig ingen grunn til det, for jeg har for det meste stått i en krok. De gangen jeg har fått bevege på meg, har det blitt med blåbærturer eller jeg har blitt tråkket ned i våte myrer. Det begynner å bli lenge siden jeg var med på den legendariske kryssingen av Hitra. Jeg håper på bedre tider, men frykter det kan gå mot oppsigelse og førtidspensjonering.

I ventetiden på neste ferieperiode kjører EBC en mimrepost om den forrige ferien. Fjelltopper som Sgurr nan Coireachan ble besteget, sauer ble hjulpet på beina, og det var bading i Atlanterhavet. Tilsynelatende idyllisk, men så ble jeg plassert i straffesteinen (The Penalty Stone). Steinen stod plassert midt på ett jorde, og i steinen var det laget ett hull. I det hullet skulle man plassere tommeltotten sin, og etterpå skulle man bli stående. Jeg måtte rømme etter 1 min, for da syntes ingen det var morsomt lengre...

Siv hadde en kjempeåpning på Korsvika kortbane i denne runden av bocciaserien 2009. Om hun hadde en veldig god dag eller om det var fordelene av å spille på sin tidligere hjemmebane vites ikke. Men etter den veldig gode åpningen begynte det å gå litt tyngre, og lagmaskineriet til Gjermund og Steinar dro sakte, men sikkert innpå og greide å komme helt ajour. Men når det gjaldt som mest dro Siv seieren i land og fikk en kjemperevansj fra forrige runde.

Årets første runde i bocciaserien ble en "rysare" fra start til slutt. Runden ble spilt i den så smått legendariske Høyskoleparken, kjennetegnet av høyt gress i skrånende terreng. En godt gjennomtenkt bocciataktikk er nødvendig for å lykkes her, i tillegg til en god porsjon flaks og godt håndlag med kulene. På stillingen 6-6-6-3 hadde Torbjørn nærmeste kule, og bare Siv stod igjen for å kaste. Siv hadde i utgangsunktet ikke lenger noe å spille for, men sendte allikevel avgårde ett perfekt kast og vant ett viktig poeng. I den neste, og siste runden forsvant "Blå Swix" i det høye gresset og ingen viste riktig hvem som hadde vunnet før alt var ferdig - etter nærmere øyensyn viste det seg at det ble forfatterseier i denne 1. runden, men det kan se ut som om konkurransen vil bli hard videre utover sommeren.