Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Vi parkerte bilen på 40 kroners parkeringen på Nordsæter, og fulgte skiltingen til Nevelfjell derifra. Stormen Dagmar hadde herjet de siste dagene over store deler av Norge, så det var lave forventninger om gode skiforhold til toppen, men det ble bedre enn fryktet. En løypemaskin hadde nylig kjørt i trasen til Pellestova og laget to spor etter beltene hvor det var mykt og lett å gå. Nærmere toppen ble det mer avblåst og hardt, og de siste 300 meterne ble skiene tatt av fordi det var lettere å gå på beina mellom alle steinene som stakk opp. På toppen var den en liten nødbu der man kunne komme i ly for vinden og utsiktstavle med pil der man kunne sikte på andre topper i fjern og nær. Fakta fra GPS'en: 8,2 km (260 hm) - 1t 28 min opp, 29 min ned, 2t tilsammen.

Vi svingte av ved Skaun kirke og kjørte inn til Krokstadsætra, eller Krokstadsætrin som www.norgeskart.no liker å kalle plassen. Den siste biten inn til parkeringsplassen var bomvei, men det var mye vei for 20 kr. Fra parkeringsplassen var det fint oppkjørte skispor helt opp til Elgshøgda. Når det i tillegg var - 6 grader og blå himmel ble det en veldig fin tur, selvom smøringen på skiene var i mykeste laget og det kunne glidd bedre. Fakta fra GPS'en: 12,4 km (244 hm) - 44 min opp, 38 min ned og 1t 35 min tilsammen.

Denne åsen hadde vært lett match hvis vi hadde parkert på riktig plass, og med litt bedre planlegging burde Skiptvedt-toppen vært tatt med på samme turen. Vi parkerte ved en kjettingbom nesten i enden av en grusvei 2,5 km sør for toppen. Vi startet med å gå gjennom ett gårdstun, men så sluttet alt av veier og stier, og i stedet bar det rett ut i skogen, med retning mest mulig mot toppen. Etter hvert kom vi fram til hyttegrenda der vi egentlig hadde tenkt til å parkere, og så var det på nytt gps-kurs de siste 400 meterne mot toppen. Selve toppunktet var lett å definere siden det var bygd et høyt tårn der. På vei tilbake gikk vi litt lengre i distanse, men mesteparten av turen gikk på vei, så det føltes adskillig lettere. Siden det også begynte å bli mørkt kunne det blitt en tøff tur tilbake om vi ikke hadde funnet denne grusveien og det ville vært risiko for at det kunne blitt forsinket oppmøte på et julebord. Fakta fra GPS’en: 8,4 km (170hm) – 54 min fram, 57 min tilbake og 1t

Turen fortsatte framover fra Rygge. Dagens andre kommunetopp var Ramsjøåsen i Moss. Bilen ble parkert på en parkeringsplass for joggere et par hundre meter etter Jeløya kapell, og det var bare å spasere opp til toppen. Vi gikk på nordsiden av et lite tjern opp til toppen, men det er nok hakket finere sti på sørside av dette tjernet. Utsikten nordover var bedre enn forventet for det hadde akkurat vært skogshogst i området.. Det var en kald vind, men det var ellers fint vær, så det stoppet oss ikke fra å ha en god lunsj på toppen. Det var ett oppslag på topppunktet om at en barnehagegruppe tidligere hadde vært der, og de hadde på samme turen krysset hele Jeløya. Vi var fornøyd med kun å bestige kommunetoppen, og den frister ikke spesielt til gjentakelse. Fakta fra GPS’en: 1,1 km (33hm) – 9 min opp, 9 min ned og til sammen 48 min.

Bilen ble parkert ved Nyjordet langs fylkesvei 119. Derifra var det merket sti opp til utsiktstårnet på Vardeåsen. Stien gikk inn i Vardeåsen naturreservat der det meste var forbudt, sånn som sykling og hesteridning, og hele reservatet holdt på å gro igjen. Tårnet på Vardeåsen var så høyt at man kom over den magiske 100 metersgrensen, og utsikten i alle retninger var flott for været var bra. Fakta fra GPS: 2,2 km (60 hm) - 14 min opp, 13 min ned og 39 min tilsammen.

Bilen ble parkert ved Reveltunet. Jeg trodde det skulle gå ganske greit å finne dette tunet siden det var skiltet opp dit på riksvei 755, jeg hadde GPS koordinatene og jeg hadde tittet på kartet før jeg kjørte avgårde. Det viste seg at det var ett par små gårdsveier som allikevel måtte testes ut før jeg fant fram. Skiltingen videre til Kjerringklumpen er det derimot ingen merknader til. Stien til toppen var for dagen gjort om til en liten elv mange steder, og det var småregn i luften hele veien, så det ble en ganske våt opplevelse. Skyene lå heldigvis litt høyere enn 601 meter, så det var faktisk litt utsikt, eller ihvertfall såpass at man kunne forestille seg at det ville vært bra utsikt om været var bedre. Planen var å ta Frostatoppen på vei hjem, men den planen gikk ut da tiden gikk litt raskere enn forventet. Dagens observasjon av dyreliv var to rådyr og to ekorn sett fra bilen. Fakta fra GPS'en : 7,8 km (503 hm) - 57 min opp, 43 min ned, 1 t 49 min tilsammen.

En ny dobbeltopp! Det var meldt bra vær denne lørdagen, så startet tidlig fra Trondheim, og kjørte innover en bomvei (50 kr)  i Synnerdalen, innerst i Budalen. Der var det en parkeringsplass og skiltet sti videre sørover til Forollhogna. Stien var lett å følge hele veien til toppen selvom mange av skiltene med Forollhogna påskrevet lå på bakken. Bakken var forøvrig frosset, så det ble ingen trønderske myrer på denne turen. Ett lemen prøvde å skremme oss vekk fra stien, men det er nå ganske søtt tiltross for sitt hissig temperament. På toppen blåste det ganske heftig, så det var gode muligheter for å teste ut hvor aerodynamisk man er. Fakta fra GPS'en:14,0 km (740 hm) - Tilsammen 5t 7 min, 2t 17 min opp, 1t 53 min ned. Ganske hissig lemen... Skilting til Forollhogna.

Det hadde vært mildt lenge, så satset på at litt av snøen i høyden hadde smeltet igjen og satte kursen mot Fongen, dobbeltopp på grensen mellom Meråker og Selbu. Kjørte til Flora og oppover en bomvei (30 kr) fra Sollia. Parkerte ved stien som førte til Nedre Måltopptjenna. Lørdag gikk vi inn til Schulzhytta, som vi kanskje ikke så overraskende hadde for oss selv selvom været var fint på lørdagen. Dagene begynner å bli ganske korte i november, så siden turen startet ganske sent var det kjekt med god hodelykt og gps for å finne hytta. Søndag stod vi opp i sekstiden for å ha mest mulig dagslys. Vi gikk opp Ramskaret og fulgte ryggen over 1045 kollen opp til toppen. På vei oppover var det ett par illsinte lemen som prøvde å skremme oss ned igjen, men vi lot oss ikke stoppe. Etterhvert begynte vi å møte litt snø, men stort sett bar den ganske godt, og det var bare noen steder man fallt gjennom til hofta. På toppen var det grått, litt regn i lufta, og ingen utsikt. Satte så kursen tilbake m

Kulen som er Smølas høyste punkt heter vel egentlig Ramdalshaugen, men siden den ligger på Kuløya og turen startet fra Kulisteinen velger jeg å døpe den om til Kuli. Turen tok litt lengre tid enn forventet for når man ikke hadde tittet på kartet før man startet, så ble det mange skrenter og kratt som måtte forseres på veien. Landskapet var fullt av små kløfter og skrenter som stod 90 grader på gåretningen, og i tillegg var det mange luretopper som man selvfølgelig måtte gå oppå, bare for konstatere at det lå en enda høyere kul litt lengre bak. Kuli ble dagens andre kommunetopp og en bonus for å ha startet dagen ganske tidlig. Parkerte i svingen før severdigheten Kulisteinen som det er skiltet til når man ankommer Kuløya. Skulle turen ha blitt gjort om igjen på en rask og effektiv måte, ville jeg gått langs veien på sørsiden av øya inntil man passerer en et forlatt hus litt sør-øst for toppen og deretter prøvd å komme meg opp til toppen. Det var denne veien som ble tatt tilbake til

Stabben var helgens kommunetopp-mål. Kjørte på lørdagsformiddag fra Trondheim til fergeleiet på Hennset i Halsa kommune. Der ble det en liten sykletur mens man ventet på ferja, men turen ble ikke så lang siden kjedet på sykkelen røk i første oppoverbakke. Overnattet på turistforeningshytta Nersetra i et fint oppusset stabbur. Det var fest på hovedhuset, men i stabburet var vi alene. Kjørte videre til Innerberg på søndag og parkerte bilen på en parkeringsplass der grusveien stoppet og traktorveien startet. Fulgte traktorveien videre til stolpe 29 der det stod et skilt med Innerbergssalen. Derifra gikk det en sti oppover i lia, en sti som trenger å bli mer brukt for enkelte steder var den ganske utydelig, men med litt indianerteft var den mulig å følge til tregrensen. Fra tregrensen til selve toppen gikk vi strakeste veien. Det var mye steinur og bratt opp den veien. På toppen var det en kjempevarde, og veldig god utsikt. Trollheimen og Sunndalsfjellene var dekket av snø. På vei o

Moskva, 2. september: Turen med den trans-sibirske jernbane startet med trommefanfare og fyrverkeri på den røde plass i Moskva. Det var militær tattoo, og Hans Majestets Kongens Garde stod oppstilt i stiv geledd og ønsket oss lykke til på togturen. Ekaterinaburg, 5. september: Toget har passert Ural-fjellene og er offisielt nesten i Sibir. Ekaterinaburg var det siste stedet tsarfamilien var i live, og nå har de blitt helgener og fått en kirke reist etter seg. Boris Jeltsin startet sin politiske karriere her som lokal partiformann mens han fortsatt var ung og lovende. I en landsby et stykke utpå bygda fikk vi omvisning i et bygdemuseum som lokalbefolkningen hadde donert gjenstander til. Den største samlingen bestod av vodkaflasker, men de var gjemt bak et forheng når skoleklasser kom på besøk. 6 bestemødre avsluttet museumsbesøket med å synge og danse for det “storfine” besøket fra Trondheim… Irkutsk, 8. september: Baikalsjøen er det største ferskvannsreservoar og den dypeste innsjøen

Bilen ble parkert ved innkjørselen til Kudalen. Veien inn til Kudalen var sperret med bom, men det var en stor og fin parkeringsplass utenfor. Vi fulgte hovedveien til fots videre inntil vi hadde krysset Vutudalselva. Fra broa tok vi sikte på øverste delen av Fjellbekken, og kravlet oss oppover gjennom stein og kratt. Når man endelig var ferdig med det bratteste partiet var det strake veien til varden på toppen. For å få litt mer ut av turen og finværet ble det valgt en annen rute tilbake. Det man fikk ut av den andre ruten var masse myr og en våt rumpe etter å ha sklidd på det sleipe underlaget. Fakta fra GPS'en: 9,2 km 650 hm - 1t42 min opp, 1t20 min ned og 3t 22 min tilsammen

Året ble avsluttet med sluttspill på Eberg. Det ble seier over Tregården Eiendom (4-2) og Strinda vgs (3-2), før Verdenslaget ble for sterke i kvartfinalen og vant 2-1. I serien endte Fotballgutta på 6. plass, men bare to poeng fra 3. plassen. Promacon vant serien foran Verdenslaget og Politiet.

Rennesøy er forbundet med fastlandet med to undersjøiske tunneler som faktisk ikke har bompenger... Rett etter at jeg kom ut av den siste tunnelen tok jeg av til høyre på riksvei 574 og kjørte til Heggland. Jeg parkerte på en parkeringsplass, og snørte på meg joggeskoene. Fra parkeringsplassen er det merkede stier hele veien til Hodnenuten. Stiene var preget av at det hadde regnet jevnt den siste tiden, og turen til toppen var vel egentlig en eneste lang gjørmeløype. På toppen var det plassert en kikkert som det gikk an å bruke. Jeg gjorde tilbaketuren litt lengre, ved å følge de merkede stiene i en slags rundløype. Fakta fra GPS'en: 7,1 km (280 hm) - 27 min opp, 45 min tilbake, 1t 19 min tilsammen.

Regnfull tur i Dovrefjell... Kjørte til Hjerkinn, og inn grusveien til Snøheim. Teltet var med i sekken og ble slått opp like før Heimaste Svånåkollen, like før det begynte å regne. Dagen etter gikk turen først opp Store Skredahøin, en 2004 meters topp, før den gikk ned i dalen mellom Nordre Skredahøin og Svånåtinden. Gikk i ura på vestsiden opp til Storestygge Svånåtinden, og på østryggen ned fra toppen. Været var heller labert på turen. Det var regn, vind og tåke over 1800 meter, og generelt ikke spesielt trivelige forhold. Steinene var glatte og det var mye streinrøys som skulle passeres. Bekkene og elvene i området ble utover på lørdagen ganske store, men man rakk å krysse Svone tidlig på dagen før den fikk samlet opp for mye vann. Østryggen ned fra Storestygge ble mer spennende enn den hadde vært uten tåke og med kompass som eneste hjelpemiddel for å vite om man gikk i riktig retning. Teltet stod heldigvis på samme plass når man kom tilbake fra tur, og i teltet lå det en pakke

Det ble tap for Verdenslaget for n'te gang på rad. Verdenslaget var som vanlig ballsikre når de hadde ballen i laget, og det første målet var et kremmerhus av en scoring. FBK hadde ballen litt mindre i laget, men var ikke ufarlig når de kom seg framover på banen.. Det kunne fort blitt ett mål i første omgang. Verdenslaget gikk opp i 3 - 0 før FBK, kanskje litt mot spillets gang i den perioden, greide å score to raske. Så stoppet det pluteslig litt opp igjen for fotballgutta, eller rettere sagt var alle på feil plass til feil tid, og Verdenslaget kontret inn noen mål. Da raknet det litt, og FBK dro på seg både ett og to gule kort, og så ble det ett rødt kort ut av frustrasjon. FBK avsluttet allikevel kampen med ett neste minst like vakkert mål som Verdenslaget startet med, da Bendik trikset ballen over en spiller og avsluttet sikkert alene med keeper. Laget: Kristian - Jon Eirik, Jan Tore - Morten(1), Peter, Bendik (2), Bjørnar, Gjermund - Tommy (1)

Det var 10års og 5års jubileum på Valdres fhs denne helgen, men det var få jubilanter som viste hva den høyeste toppen i Nord-Aurdal het. Toppen heter Djuptjernkampen, og for å komme seg dit må følger man riksvei 204 forbi Leirin og videre til en fin parkeringsplass på østsiden av Sebu-Røssjøen. Selve turen starter med en grusvei inn til Tronhus der det gikk en hest og spiste gress. Derifra går det sti videre forbi fjellet Solskiva og helt opp til Djuptjernkampen. Vi prøvde på en liten snarvei, men kom innpå en myr og ble våte på føttene. Det viste seg at stien som vi fulgte tilbake var like våt, men mye mer leirete. Det var fin temperatur for å være på tur, men det blåste friskt på toppen. Harde fakta fra GPS loggen: 13,1 km ( 595 hm) - 1t20 min opp, 1t16 min tilbake, tilsammen 3t inkludert matpause.

Ullandhaug i Stavanger kan neste konkurrere med Tinghaug når det gjelder hvor lett det er å komme seg til toppen. Ullandhaug har riktignok asfaltert vei helt fram, men parkeringsplassen er 400 meter fra høyeste punktet og det er noen flere høydemeter å gå, så Ullandhaug når ikke helt opp i konkurransen. På toppen kan man fortsette enda 40 trappetrinn opp i tv-tårnet som er bygget der, og derifra kan man sikte seg inn på forskjellige plasser i området rundt Stavanger ved hjelp av en innretning som DNT har plassert der for lenge siden. Småfakta fra GPS'en: 0,8 km - Tilsammen 15 min, 4 min opp, 4 min ned.

Kjerrberget levde opp til navnet sitt. Parkerte i en blindvei, og hadde tenkt til å følge en sti ett stykke oppover mot toppen, men denne stien var sperret med port og piggtråd. Utenfor gjerdet gikk det en annen liten sti, men denne stien endte opp i en steinur som var bevokst med busker og kratt. Når man allikevel var kommet seg ett godt stykke oppover var det bare å fortsette, og plutselig var man ute av vegetasjonen og Avinors innflyvingsutstyr til Sola kom til syne. På toppen var det også en liten gruppe unger som kunne fortelle at det gikk en bedre sti ned igjen. Til tross for at det ble litt lengre tur tilbake til bilen var det et enkelt valg å skifte rute. Fakta fra GPS'en: 47 min - 10 min opp og 15 min ned

Bilen ble parkert på fergekaia i Mekjarvik. Derifra gikk turen noen meter på en vei langs sjøen mot vest for å prøve å komme seg inn på en vei som ledet rett sørover mot Signaltoppen. Denne veien var ikke like enkel å finne som det så ut som på kartet, og man endte tidlig opp langs kanten på noen beitemarker for store kyr med GPS’en som eneste ledsager. Ett par damer hadde en rast på en forhaug til Signalhaugen, og ble lettere forbauset over at det var andre mennesker på tur i samme området. Fant tilslutt tre jernstolper festet fast i bakken, og tok en langt lettere vei tilbake til ferjekaia. Fakta fra GPS'en: 3 km - Tilsammen 48 min, 26 min opp til toppen, 16 min ned.

Tinghaugen i Klepp stiller nok sterkt i kategorien om å være Norges enkleste kommunetopp. Egen parkeringsplass 200 meter fra det høyeste punktet, gresset langs stien som førte til høyeste punktet var nyklippet, måtte nesten bruke vater for å finne ut om det var noen høydeforskjell mellom parkeringsplass og høyeste punktet, og det hele var godt merket med skilt og informasjonstavler. På en av informasjonstavlene ble det bekreftet at dette var det høyeste punktet på lav Jæren. Fakta fra GPS'en: 0,4 km - Totalt 9 min, 3 min hver vei.

Det høyeste punktet i Kvitsøy ligger på øya Eime og eneste måte å komme seg ut dit er å bruke båt. Vi disponerte en båt fra Ydstenes marina. Det eneste problemet var å få startet opp dieselmotoren. Etter en telefon og noen gode råd, greide vi tilslutt å trekke i de rette spakene og trykke på de riktige knappene. Etter litt prøving og feiling gikk tilslutt motoren ganske jevnt. Da var det bare å tøffe de drøye 4 km ut til Eime, og passe på å ikke komme i leia til ferja som var mye større og raskere. Båten ble ankret opp i vika på østsiden, og Eimas 28 høydemeter ble enkelt besteget. Fakta fra GPS'en: Båttur 12 km - Totalt 128 min, 50 min fram, 50 min tilbake

Marsteinvola i Inderøy kommune ble tatt på direkten etter Hårskallen. Tok av fra E6 ved Fleskhus mot Huseby, og kjørte oppover en bomveg (20kr) i Yssedalen til det var ett skilt som viste vei til Marsteinsvola. Det var en fin traktorvei i starten som etterhvert gikk over til å bli myr. På toppen var det en gjeng amerikanere fra Minnesota som hadde grillfest. Vi hadde blåbærfest både på vei oppover og nedover, før dagen ble avsluttet med Spelet om Heilage Olav på Stiklestad. Fakta fra GPS'en: 2,8 km (150 høydemeter) - Tilsammen 52 min, 33 min opp, 18 min ned.

Dette var dagen for Spelet om Heilage Olav på Stiklestad, og i den forbindelse passet det utmerket å plukke med seg ett par kommunetopper i de traktene. Startet med Levanger, og siktet mot parkeringsplassen ved Skallstugu. På grunn av litt feilnavigering havnet vi inn på litt småveier og greide å kjøre utenom bommen på bomveien... Toppen var veldig grei å finne. Fra parkeringsplassen var det ett stort skilt med Hårskallen, og stien var tilrettelagt med hellelagte trapptrinn i den første bakken. På toppen var det plassert ett norsk flagg og utsikten over Nord-Trøndelag var god. Fakta fra GPS'en: 3,3 km ( 250 høydemeter ) - Tilsammen 1t 8 min, 33 min opp, 28 min ned.

Lue og lang underbukse ble lagt i sekken, og i de historiske fotsporene etter oppdager Barentsz og friherre Nordenskiöld startet nok en vitenskaplig ekspedisjon til 78 grader nord - 15 grader øst. Denne gangen med mål om å avsløre isbreenes geokjemiske hemmeligheter og framtidige utfordringer med global oppvarming. Brevannet ble omhyggelig filtrert gjennom veldig fint finmasket filter, for deretter å bli utsatt for presis og nøyaktig måling av pH og temperatur. De foreløpige resultatene som EBC har greid å lure ut av ekspedisjonen, viser at brevannet holder en temperatur som ikke er veldig mye høyere enn frysepunktet for vann. For millioner av år siden var det nok Svalbards kontinentale drift fra tropisk til kjøligere klima som bekymret beboerne i nærheten av denne nå fossile løvskogen. Hele Longyearbyen var utsolgt for snublebluss, så for at ekspedisjonen ikke skulle bli stoppet av nysgjerrige isbjørner ble det satt ut vakt den første natten. Både reinsdyr og polarrev ble observert, m

En hel rekke av tilfeldigheter ville det slik at jeg skulle opp på Elgåhogna denne helgen. Det ellers så utmerkte Devico teamet i Stockholm ringte fredag ettermiddag og trengte desperat en reservedel for at alt ikke skulle stoppe opp. Positiv og serviceinnstilt som jeg er, pakket jeg tursekken, kjørte til verkstedet, plukket opp den lille delen og la i vei mot Stockholm. I Mora møtte jeg de trengende, og kunne snu. Selvom det ikke skal være mulig, greide jeg å kjøre feil på vei tilbake til Drevsjø, og endte nesten opp i Grövelsjöen. Et stykke før jeg havnet i vannet var det skiltet til Elgå, en liten plass på baksiden av Femunden, og ettersom jeg har slitt litt med æ, ø, å i kommunetopplisten min dro jeg kjennsel på dette navnet og skjønte at dette var en mulig kommunetopp. Jeg parkert ved et skilt som pekte mot Elgåhogna, like før en plass som het Dalset. Fulgte en traktorvei til Hammarvollen, og derfra var det rødmerket sti opp til toppen. På joggesko, uten kart og kompass, men med

Østentorøysa i Fredriksstad ble den 10. offisielle kommunetoppen, og den ble besteget med sykkel i godt Østfoldvær. Turen startet på Greåker, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men veldig praktisk når det er der man befinner seg i utgangspunktet. Fulgte asfaltvei inntil det kom en vei til venstre som heter Vikanetoppen. Denne veien fulgte jeg inntil det var en sti til venstre igjen. Trodde i utgangspunktet at denne veien skulle føre direkte til toppen, men der tok jeg feil, og måtte gå etter GPS gjennom kratt og kjerr for å finne betongelementene som definerer det høyeste punktet. På vei tilbake fant man den stien som man i utgangspunktet hadde tenkt å bruke opp på toppen, men måtte gå gjennom en hage for å komme ut på veien igjen. I tillegg til meg, var det det også mygg på det høyeste punktet i Fredrikstad. Fakta fra GPS'en: 44,4 km (510 høydemeter) - 65 min fram - 50 min tilbake - 10 min leting etter toppen - og grunnen til at det gikk raskere å sykle tilbake enn å

En liten plakat med "Intet fjell for lite, intet fjell for stort" har Klæbu Tindeklubb lagt i postkassen på toppen av Kråkfjellet. Turen opp til toppen startet med sykkel fra parkeringsplassen ved Brøttem til veien stoppet ved Østre Brungmarka. Derifra gikk turen videre på sti over en bro mot Tangvollsjøen, men tok ganske raskt av mot vest over noen myrer, ned i noen daler og over noen åser for å komme seg opp på ryggen til toppen. Tilbake fra toppen ble korteste vei til sykkelene valgt. Det var lite med stier og mye myrvandring for å komme seg fram. Kong Olav V og tidligere statsminister Per Borten rastet på Kråkfjellet i 1969 og beundret antakelig utsikten der Trondheim kunne skimtes i det fjerne. Fakta fra GPS'en: 27,7 km (780 høydemeter) sykling, 11,9 km (420 høydemeter) fottur - 3t 15 min opp og 2t 5 min tilbake, 45 min med pauser.

Hva fant du nå da? En utgått skosåle! Tok av riksvei 720 ved et skilt til Alstadmarka P-plass og kjørte videre opp bomveien (30 kr) ved Fagerli. Stien opp til toppen var merket med røde prikker og treskilt fra Fosen turlag.. Ytre Skurvhatten (623 moh) var godt dekket med regnværsskyer denne 2. pinsedag, så merking var greit å ha da det var flust av luretopper før dagens hovedtopp. På veien tilbake ble det litt lettere vær så vi fikk litt utsikt og tørket klærne noe. I Rissa sentrum jaktet vi på Napoleonskake for å feire dagens bragd, men måtte nøye oss med softis på Mix. Før vi stilte oss i ferjekø i Rørvik for å komme over Trondheimsfjorden ble det en snartur innom parkeringsplassen ved Rein kloster og svipptur gjennom restene etter kvikkleireskredet i Rissa i 1978. Turfakta fra GPS'en: 5,3 km, 296 høydemeter - 1t 2min opp - 56min ned - 16 min med pauser

Parkerte bilen ved skistua, og resten av turen gikk av seg selv... Det var bare å følge strømmen av mennesker for å komme seg opp på toppen, for DNT arrangerte Topp 7 denne søndagen. Stien oppover til Storheia var flere steder veldig gjørmete. Har vel egentlig vært på Storheia tidligere, men nå er den GPS logget og ifølge loggen tok turen 1t og 38 min, der det ble tid til 4 min med pause på toppen. Turen opp tok 50 min og tilbake tok det 44 min. Tilsammen var turen på 9,0 km med 310 høydemeter.

Etter mindre enn 5 minutter var stillingen 2 - 0 til FBK, og alle tenkte vel at dette kom til å bli en lett match. På Fundator-benken ble det kommentert at dette kom til å bli hardt. Men så gikk plutselig ikke ting så lett lengre. FBK hadde noen store sjanser, men bommet. Fundator vant ballen på midten, og satt fart framover og til pause var resultatet 2-2. Heldigvis startet 2. omgang på samme måte som 1. Ett par raske mål, og etter dette kom aldri Fundator ajour. Resten av omgangen var det ett eller to måls ledelse til FBK og sluttresultatet ble 6 - 4. Laget: Leif - Jan Tore (1), Jon Eirik - Bjørnar (1), Morten (2), Andreas (1), Gjermund - Peter (1)

Vestre varde på Hestgrovheia er nå besteget og Agdenes kan krysses ut på kommunetopplisten. Kjørte bil til Lensvika og tok av mot Landrø. Fulgte en steinete bomveg (20 kr) oppover dalen inntil vi var rett sør for Hestgrovheia. Startet turen med å gå forbi et gammelt steinbrudd der det hang ett par utgåtte sko på et informsjonsskilt. Det var ingen sjanse til å bomme på toppen da den var merket med staur med refleks på nesten hele veien. Det var oppholdsvær og litt vind på toppen. Fotturen tok 2t 30 min fordelt på 1t 10 min opp og 50 min ned. 6,0 km og 400 høydemeter i følge GPS loggen.

En tilfeldig tyrkisk bil I helgen har det blitt arrangert Formel 1 runde i Istanbul. EBC er selvfølgelig på plass der ting skjer, og hadde håpet å kapre førersetet i en Toyota bil etter å ha ligget i hardtrening de siste ukene. Dessverre må det nok ha skjedd en liten misforståelse, for Toyota stilte ikke med noen biler i dette løpet. Det var synd for etter å ha kjørt strekninger som Trondheim - Oslo i en Toyota Corolla, Trondheim - Kiruna i Toyota Hiace, Athen - Itea i Toyota Corolla Verso og Istanbul - Ankara i Toyota Avensis de siste ukene burde 58 runder på Istanbul Formula 1 Park være lett match.