nevelfjell - høyeste topp i lillehammer
Vi parkerte bilen på 40 kroners parkeringen på Nordsæter, og fulgte skiltingen til Nevelfjell derifra. Stormen Dagmar hadde herjet de siste dagene over store deler av Norge, så det var lave forventninger om gode skiforhold til toppen, men det ble bedre enn fryktet. En løypemaskin hadde nylig kjørt i trasen til Pellestova og laget to spor etter beltene hvor det var mykt og lett å gå. Nærmere toppen ble det mer avblåst og hardt, og de siste 300 meterne ble skiene tatt av fordi det var lettere å gå på beina mellom alle steinene som stakk opp. På toppen var den en liten nødbu der man kunne komme i ly for vinden og utsiktstavle med pil der man kunne sikte på andre topper i fjern og nær.
Fakta fra GPS'en: 8,2 km (260 hm) - 1t 28 min opp, 29 min ned, 2t tilsammen.
elgshøgda - høyeste topp i skaun
Vi svingte av ved Skaun kirke og kjørte inn til Krokstadsætra, eller Krokstadsætrin som www.norgeskart.no liker å kalle plassen. Den siste biten inn til parkeringsplassen var bomvei, men det var mye vei for 20 kr. Fra parkeringsplassen var det fint oppkjørte skispor helt opp til Elgshøgda. Når det i tillegg var - 6 grader og blå himmel ble det en veldig fin tur, selvom smøringen på skiene var i mykeste laget og det kunne glidd bedre.
Fakta fra GPS'en: 12,4 km (244 hm) - 44 min opp, 38 min ned og 1t 35 min tilsammen.
Fakta fra GPS'en: 12,4 km (244 hm) - 44 min opp, 38 min ned og 1t 35 min tilsammen.
taraldrudåsen - høyeste ås i våler
Denne åsen hadde vært lett match hvis vi hadde parkert på
riktig plass, og med litt bedre planlegging burde Skiptvedt-toppen vært tatt
med på samme turen. Vi parkerte ved en kjettingbom nesten i enden av en grusvei
2,5 km sør for toppen. Vi startet med å gå gjennom ett gårdstun, men så sluttet
alt av veier og stier, og i stedet bar det rett ut i skogen, med retning mest
mulig mot toppen. Etter hvert kom vi fram til hyttegrenda der vi egentlig hadde
tenkt til å parkere, og så var det på nytt gps-kurs de siste 400 meterne mot
toppen. Selve toppunktet var lett å definere siden det var bygd et høyt tårn
der. På vei tilbake gikk vi litt lengre i distanse, men mesteparten av turen
gikk på vei, så det føltes adskillig lettere. Siden det også begynte å bli
mørkt kunne det blitt en tøff tur tilbake om vi ikke hadde funnet denne grusveien
og det ville vært risiko for at det kunne blitt forsinket oppmøte på et
julebord.
Fakta fra GPS’en: 8,4 km (170hm) – 54 min fram, 57 min
tilbake og 1t 58 min til sammen.
rambergåsen - høyeste ås i moss
Turen fortsatte framover fra Rygge. Dagens andre kommunetopp var Ramsjøåsen i Moss. Bilen ble parkert på en parkeringsplass for joggere et par hundre meter etter Jeløya kapell, og det var bare å spasere opp til toppen. Vi gikk på nordsiden av et lite tjern opp til toppen, men det er nok hakket finere sti på sørside av dette tjernet. Utsikten nordover var bedre enn forventet for det hadde akkurat vært skogshogst i området.. Det var en kald vind, men det var ellers fint vær, så det stoppet oss ikke fra å ha en god lunsj på toppen. Det var ett oppslag på topppunktet om at en barnehagegruppe tidligere hadde vært der, og de hadde på samme turen krysset hele Jeløya. Vi var fornøyd med kun å bestige kommunetoppen, og den frister ikke spesielt til gjentakelse.
Fakta fra GPS’en: 1,1 km (33hm) – 9 min opp, 9 min ned og til sammen 48 min.
vardeåsen - høyeste varde i rygge
Bilen ble parkert ved Nyjordet langs fylkesvei 119. Derifra var det merket sti opp til utsiktstårnet på Vardeåsen. Stien gikk inn i Vardeåsen naturreservat der det meste var forbudt, sånn som sykling og hesteridning, og hele reservatet holdt på å gro igjen. Tårnet på Vardeåsen var så høyt at man kom over den magiske 100 metersgrensen, og utsikten i alle retninger var flott for været var bra.
Fakta fra GPS: 2,2 km (60 hm) - 14 min opp, 13 min ned og 39 min tilsammen.
Fakta fra GPS: 2,2 km (60 hm) - 14 min opp, 13 min ned og 39 min tilsammen.
kjerringklumpen - den høyeste klumpen i leksvik
Bilen ble parkert ved Reveltunet. Jeg trodde det skulle gå ganske greit å finne dette tunet siden det var skiltet opp dit på riksvei 755, jeg hadde GPS koordinatene og jeg hadde tittet på kartet før jeg kjørte avgårde. Det viste seg at det var ett par små gårdsveier som allikevel måtte testes ut før jeg fant fram. Skiltingen videre til Kjerringklumpen er det derimot ingen merknader til. Stien til toppen var for dagen gjort om til en liten elv mange steder, og det var småregn i luften hele veien, så det ble en ganske våt opplevelse. Skyene lå heldigvis litt høyere enn 601 meter, så det var faktisk litt utsikt, eller ihvertfall såpass at man kunne forestille seg at det ville vært bra utsikt om været var bedre. Planen var å ta Frostatoppen på vei hjem, men den planen gikk ut da tiden gikk litt raskere enn forventet. Dagens observasjon av dyreliv var to rådyr og to ekorn sett fra bilen.
Fakta fra GPS'en : 7,8 km (503 hm) - 57 min opp, 43 min ned, 1 t 49 min tilsammen.
forollhogna - midtre gauldal og holtålens høyste topp

Fakta fra GPS'en:14,0 km (740 hm) - Tilsammen 5t 7 min, 2t 17 min opp, 1t 53 min ned.

Ganske hissig lemen...

Skilting til Forollhogna.
fongen - stjørdal og meråkers høyeste topp

Fakta fra GPS: 41,5 km (1669 hm) - tilsammen 27 timer 42 min inkl. overnatting - 7t 33 min opp, 5t 27 min tilbake.
kuli - smølas høyeste kul

Kuli ble dagens andre kommunetopp og en bonus for å ha startet dagen ganske tidlig. Parkerte i svingen før severdigheten Kulisteinen som det er skiltet til når man ankommer Kuløya. Skulle turen ha blitt gjort om igjen på en rask og effektiv måte, ville jeg gått langs veien på sørsiden av øya inntil man passerer en et forlatt hus litt sør-øst for toppen og deretter prøvd å komme meg opp til toppen. Det var denne veien som ble tatt tilbake til bilen. På Gurisenteret ble det pølse-i-brød og cola mens man ventet på ferja.
Kule fakta fra GPS'en: 4,7 km (130 hm) - 37 min opp, 38 min tilbake, tilsammen 1t31 min.
stabben - aures høyeste topp

Kjørte videre til Innerberg på søndag og parkerte bilen på en parkeringsplass der grusveien stoppet og traktorveien startet. Fulgte traktorveien videre til stolpe 29 der det stod et skilt med Innerbergssalen. Derifra gikk det en sti oppover i lia, en sti som trenger å bli mer brukt for enkelte steder var den ganske utydelig, men med litt indianerteft var den mulig å følge til tregrensen. Fra tregrensen til selve toppen gikk vi strakeste veien. Det var mye steinur og bratt opp den veien.
På toppen var det en kjempevarde, og veldig god utsikt. Trollheimen og Sunndalsfjellene var dekket av snø. På vei opp til Stabben så vi bare noen få, enslige snøflekker.
Fakta fra GPS'en: 7 km (900 hm) - 1t 47 min opp, 1t 23 min ned, 3t 23 min tilsammen.
den trans-sibirske jernbane
Moskva, 2. september:
Turen med den trans-sibirske jernbane startet med trommefanfare og fyrverkeri på den røde plass i Moskva. Det var militær tattoo, og Hans Majestets Kongens Garde stod oppstilt i stiv geledd og ønsket oss lykke til på togturen.
Ekaterinaburg, 5. september:
Toget har passert Ural-fjellene og er offisielt nesten i Sibir. Ekaterinaburg var det siste stedet tsarfamilien var i live, og nå har de blitt helgener og fått en kirke reist etter seg. Boris Jeltsin startet sin politiske karriere her som lokal partiformann mens han fortsatt var ung og lovende. I en landsby et stykke utpå bygda fikk vi omvisning i et bygdemuseum som lokalbefolkningen hadde donert gjenstander til. Den største samlingen bestod av vodkaflasker, men de var gjemt bak et forheng når skoleklasser kom på besøk. 6 bestemødre avsluttet museumsbesøket med å synge og danse for det “storfine” besøket fra Trondheim…
Irkutsk, 8. september:
Baikalsjøen er det største ferskvannsreservoar og den dypeste innsjøen i verden, men til tross for det er det ingen som har sett noen skummel sjøorm der. Små, feite ferskvannssel finnes det derimot i akvariet til Baikalsjøens forskningsstasjon. De hadde definitivt fått for mye mat og for lite mosjon. Det skulle være sunt å bade i Baikalsjøen, så vi gjorde det, og ifølge lokale kilder skulle dette øke livslengden med 25 år. I den transibirske jernbanes tidlige historie ble toget fraktet med båt over Baikalsjøen. Vi måtte tilbake til Irkutsk for å fortsette turen til Ulan-Ude.
Ulan-Ude, 10. september.
Vi ble innlosjert hos en pensjonert fransklærerinne, sammen med en argentiner , i noe som skulle være en slags hjemme-hos overnatting. Det ble mye oui, oui, og merci. Vi hadde heldigvis en flink guide som tok oss med ut av huset mesteparten av tiden, slik at det ikke ble mye tid til fingerspråk og enstavelseskommunikasjon. Vi fikk i stedet tid til å besøke et par buddisttempel, besøke en “ekte” innfødt som inviterte turister hjem til seg og komme hjem til “Old Belivers”. “Old Belivers” ble sagt å være Russlands svar på Amish-folket. De hadde flyktet til Sibir de de nektet å godta nye reformer som den russisk-ortodokse kirken innførte på 1700 tallet, og siden hadde de holdt fast på dette. Nå hadde de kommet på UNESCO sin verdensarvliste, og begynt å vise fram hvordan de levde til andre.
Grensa mellom Russland og Mongolia, 17. september.
3 timer venting, ingenting som skjer annet enn at russerne stokker om på togvognene og vi har fått tillatelse til å gjøre hva vi vil. Så tilbake i kupeen, litt venting, noen kommer og sjekker at vi har passene våre. Litt mer venting, noen kommer og samler inn passene våre. Litt mer venting, noen kommer og sjekker at alle er i riktig kupe. Litt mer venting. Noen kommer og sjekker at ingen har gjemt noen under senga eller i hattehyllene. En god del mer venting. Passene våre kommer tilbake. Etter 6 timer kjører toget videre i 10 minutter over grensa til Mongolia. Samme prosedyre, men denne gangen greier de det på tre timer. Mongolia, her er vi!
Ulan-Bator, 18.september.
Nakki møtte oss på togperrongen og skal være vår guide de neste 6 dagene. Vi skal ut på tur og Nakki er oppriktig bekymret for hvordan vi skal greie oss uten 220V elektrisitet, Wi-Fi og dusj. Vi er jo tross alt europerere, kun forèt på E-stoffer og vi har sikkert aldri sett en stjernehimmel før. Vi prøver å berolige ham, men da er han allerede langt inne i en ny monolog om hvor høyt han elsker å prate engelsk. Å prate engelsk ligger på samme linje som kona og barnet, eller kanskje bittelitt under.

Ute på de mongolske steppene blir vi hilst velkommen med hestemelk og tørket ost av familien vi skal bo hos. Jeg vurderer et øyeblikk på om jeg skal pårope meg laktoseintoleranse, men vurderer situasjonen raskt dithen at om jeg ikke skal sulte de neste tre dagene, må jeg spise det jeg blir tilbudt. Livet på steppene går sin gang de neste dagene. Geiter må gjetes, geiter må slaktes, kuruker må plukkes opp for tørking i sola, mat må lages og så blir det kveld. Det blir også tid til et frieri ute på slettene. Ringen til 30.000 tugrik kjøpt fra en lokal gateselger gjør antakelig utslaget, og svaret på frieriet blir ja.
Vi overrasker guiden vår positivt, og greier faktisk fint 3 dager uten tilgang til verken strøm eller dusj. Neste post på programmet er å forflytte seg til andre siden av Ulan Bator, til en mer sivilisert teltlandsby med både strøm og dusj, spesialdesignet for vestlige turister. På vei gjennom byen må vi stoppe to ganger. Guiden vår må nemlig levere en pose med skittentøy til sin svigermor, han har tross alt vært tre dager i villmarka. 10 minutter senere kjører vi forbi en annen gammel dame som sitter i veikanten og venter på oss. Det er guidens mor som har en pose med ost han liker godt.
I Elstei Ger står hesteridning på programmet for de som ikke ligger rett ut i senga. Hesten ser ut til å være pent dressert, men tydeligvis forelsket i hesten til ei japansk jente, så til tross for det nylige frieriet, blir det skulderflørting fra hesteryggen. På ettermiddagen skal en av de lokale nomadene brennmerke hestene sine, og byr etterpå på fersk hestemelk.

Grensa mellom Mongolia og Kina, 22. september
På grensa mellom Mongolia og Kina smalner jernbanesporet inn, og understellet på vognene på byttes ut til noe som kan brukes i videre. Vognene blir løftet opp, gammelt understell blir skjøvet vekk og nytt understell kommer trillende inn. Så går turen videre.
Beijing, 23. september
Beijing er stort, og det frister å bruke en taxisykkel for å komme seg fra ene siden av den forbudte by til den andre. Første og beste taxisyklist gir en pris som ikke er all verden, før man blir syklet inn i en bakgate uten mennesker, og prisen blir økt med 100 ganger. Forsøk på forhandlinger fører ikke fram, taxisyklisten blir aggressiv i stemmen, og usikker som man er på om dette er ett ran eller bare svindling betaler man seg ut av situasjonen.

Beijings severdigheter, som for eksempel Den forbudt by og OL arenaen Birds nest, ligger tett innpakket i forurensing fra byens utallige kullkraftverk og andre forurensningskilder.

Og så var turen slutt, og Aeroflot tok oss trygt tilbake til Norge.
gråurda - snillfjords høyeste topp

Fakta fra GPS'en: 9,2 km 650 hm - 1t42 min opp, 1t20 min ned og 3t 22 min tilsammen
sluttspill i bedriftsserien

I serien endte Fotballgutta på 6. plass, men bare to poeng fra 3. plassen. Promacon vant serien foran Verdenslaget og Politiet.
hodnenuten - rennesøys høyeste nut

Fakta fra GPS'en: 7,1 km (280 hm) - 27 min opp, 45 min tilbake, 1t 19 min tilsammen.
storestygge svånåtinden - lesjas høyeste fjell

Været var heller labert på turen. Det var regn, vind og tåke over 1800 meter, og generelt ikke spesielt trivelige forhold. Steinene var glatte og det var mye streinrøys som skulle passeres. Bekkene og elvene i området ble utover på lørdagen ganske store, men man rakk å krysse Svone tidlig på dagen før den fikk samlet opp for mye vann. Østryggen ned fra Storestygge ble mer spennende enn den hadde vært uten tåke og med kompass som eneste hjelpemiddel for å vite om man gikk i riktig retning. Teltet stod heldigvis på samme plass når man kom tilbake fra tur, og i teltet lå det en pakke med Minde sjokolade som egnet seg godt til trøstespising.
Fakta fra GPS: 26,6 km (1500 hm) - Tilsammen 13 timer med tur.
fbk - verdenslaget 4 - 8 ( 0-2)

Verdenslaget gikk opp i 3 - 0 før FBK, kanskje litt mot spillets gang i den perioden, greide å score to raske. Så stoppet det pluteslig litt opp igjen for fotballgutta, eller rettere sagt var alle på feil plass til feil tid, og Verdenslaget kontret inn noen mål. Da raknet det litt, og FBK dro på seg både ett og to gule kort, og så ble det ett rødt kort ut av frustrasjon. FBK avsluttet allikevel kampen med ett neste minst like vakkert mål som Verdenslaget startet med, da Bendik trikset ballen over en spiller og avsluttet sikkert alene med keeper.
Laget: Kristian - Jon Eirik, Jan Tore - Morten(1), Peter, Bendik (2), Bjørnar, Gjermund - Tommy (1)
djuptjernkampen - høyeste topp i nord-aurdal

Harde fakta fra GPS loggen: 13,1 km ( 595 hm) - 1t20 min opp, 1t16 min tilbake, tilsammen 3t inkludert matpause.
ullandshaugen - høyeste haug i stavanger

Småfakta fra GPS'en: 0,8 km - Tilsammen 15 min, 4 min opp, 4 min ned.
kjerrberget - høyeste haugen i sola

Kjerrberget levde opp til navnet sitt. Parkerte i en blindvei, og hadde tenkt til å følge en sti ett stykke oppover mot toppen, men denne stien var sperret med port og piggtråd. Utenfor gjerdet gikk det en annen liten sti, men denne stien endte opp i en steinur som var bevokst med busker og kratt. Når man allikevel var kommet seg ett godt stykke oppover var det bare å fortsette, og plutselig var man ute av vegetasjonen og Avinors innflyvingsutstyr til Sola kom til syne. På toppen var det også en liten gruppe unger som kunne fortelle at det gikk en bedre sti ned igjen. Til tross for at det ble litt lengre tur tilbake til bilen var det et enkelt valg å skifte rute.
Fakta fra GPS'en: 47 min - 10 min opp og 15 min ned
signalhaugen - høyeste haug i randaberg

Fakta fra GPS'en: 3 km - Tilsammen 48 min, 26 min opp til toppen, 16 min ned.
tinghaug - høyeste haug i klepp

Fakta fra GPS'en: 0,4 km - Totalt 9 min, 3 min hver vei.
eime - høyeste punkt på kvitsøy

Det høyeste punktet i Kvitsøy ligger på øya Eime og eneste måte å komme seg ut dit er å bruke båt. Vi disponerte en båt fra Ydstenes marina. Det eneste problemet var å få startet opp dieselmotoren. Etter en telefon og noen gode råd, greide vi tilslutt å trekke i de rette spakene og trykke på de riktige knappene. Etter litt prøving og feiling gikk tilslutt motoren ganske jevnt. Da var det bare å tøffe de drøye 4 km ut til Eime, og passe på å ikke komme i leia til ferja som var mye større og raskere. Båten ble ankret opp i vika på østsiden, og Eimas 28 høydemeter ble enkelt besteget.
Fakta fra GPS'en: Båttur 12 km - Totalt 128 min, 50 min fram, 50 min tilbake
marsteinsvola - inderøys høyeste punkt

På toppen var det en gjeng amerikanere fra Minnesota som hadde grillfest. Vi hadde blåbærfest både på vei oppover og nedover, før dagen ble avsluttet med Spelet om Heilage Olav på Stiklestad.
Fakta fra GPS'en: 2,8 km (150 høydemeter) - Tilsammen 52 min, 33 min opp, 18 min ned.
hårskallen - levangers høyeste fjell

Toppen var veldig grei å finne. Fra parkeringsplassen var det ett stort skilt med Hårskallen, og stien var tilrettelagt med hellelagte trapptrinn i den første bakken. På toppen var det plassert ett norsk flagg og utsikten over Nord-Trøndelag var god.
Fakta fra GPS'en: 3,3 km ( 250 høydemeter ) - Tilsammen 1t 8 min, 33 min opp, 28 min ned.
på vitenskapelig ekspedisjon til svalbard
Lue og lang underbukse ble lagt i sekken, og i de historiske fotsporene etter oppdager Barentsz og friherre Nordenskiöld startet nok en vitenskaplig ekspedisjon til 78 grader nord - 15 grader øst. Denne gangen med mål om å avsløre isbreenes geokjemiske hemmeligheter og framtidige utfordringer med global oppvarming.


For millioner av år siden var det nok Svalbards kontinentale drift fra tropisk til kjøligere klima som bekymret beboerne i nærheten av denne nå fossile løvskogen.

Hele Longyearbyen var utsolgt for snublebluss, så for at ekspedisjonen ikke skulle bli stoppet av nysgjerrige isbjørner ble det satt ut vakt den første natten. Både reinsdyr og polarrev ble observert, men ingen bamser. Før den andre natten ble det gjort tunge statistiske beregninger, og det ble konkludert med at sannsynlighet/konsekvens for å bli nattemat var mindre enn sannsynlighet/konsekvens for å brekke et bein på tilbaketuren pga trøttehet, så isbjørnvakten ble kansellert.

elgåhogna - engerdals høyeste fjell

Jeg parkert ved et skilt som pekte mot Elgåhogna, like før en plass som het Dalset. Fulgte en traktorvei til Hammarvollen, og derfra var det rødmerket sti opp til toppen. På joggesko, uten kart og kompass, men med en banan og en pakke Strandamør i tillegg til telt, sovepose og liggeunderlag la jeg i vei oppover. Toppen ble nådd etter cirka halvannen times gange. Etter å ha gått en halvtime nedover, fant jeg en fin teltplass med god utsikt under tåka.
Fakta fra GPS'en: 11,1 km (710 høydemeter). Tilsammen 16t 30 min på tur - 1t25 min opp - 1t22 min ned.
østentorøysa - fredrikstads høyeste punkt

I tillegg til meg, var det det også mygg på det høyeste punktet i Fredrikstad.
kråkfjellet - klæbus høyeste topp

Kong Olav V og tidligere statsminister Per Borten rastet på Kråkfjellet i 1969 og beundret antakelig utsikten der Trondheim kunne skimtes i det fjerne.
Fakta fra GPS'en: 27,7 km (780 høydemeter) sykling, 11,9 km (420 høydemeter) fottur - 3t 15 min opp og 2t 5 min tilbake, 45 min med pauser.
ytre skurvhatten - rissas høyeste topp

Hva fant du nå da? En utgått skosåle!
Tok av riksvei 720 ved et skilt til Alstadmarka P-plass og kjørte videre opp bomveien (30 kr) ved Fagerli. Stien opp til toppen var merket med røde prikker og treskilt fra Fosen turlag.. Ytre Skurvhatten (623 moh) var godt dekket med regnværsskyer denne 2. pinsedag, så merking var greit å ha da det var flust av luretopper før dagens hovedtopp. På veien tilbake ble det litt lettere vær så vi fikk litt utsikt og tørket klærne noe.
I Rissa sentrum jaktet vi på Napoleonskake for å feire dagens bragd, men måtte nøye oss med softis på Mix. Før vi stilte oss i ferjekø i Rørvik for å komme over Trondheimsfjorden ble det en snartur innom parkeringsplassen ved Rein kloster og svipptur gjennom restene etter kvikkleireskredet i Rissa i 1978.
Turfakta fra GPS'en: 5,3 km, 296 høydemeter - 1t 2min opp - 56min ned - 16 min med pauser
storheia - trondheims høyeste topp

fbk - fundator 6 - 4 (2-2)

Heldigvis startet 2. omgang på samme måte som 1. Ett par raske mål, og etter dette kom aldri Fundator ajour. Resten av omgangen var det ett eller to måls ledelse til FBK og sluttresultatet ble 6 - 4.
Laget: Leif - Jan Tore (1), Jon Eirik - Bjørnar (1), Morten (2), Andreas (1), Gjermund - Peter (1)
hestgrovheia - agdenes høyeste topp

Det var oppholdsvær og litt vind på toppen. Fotturen tok 2t 30 min fordelt på 1t 10 min opp og 50 min ned. 6,0 km og 400 høydemeter i følge GPS loggen.
formel 1

En tilfeldig tyrkisk bil
I helgen har det blitt arrangert Formel 1 runde i Istanbul. EBC er selvfølgelig på plass der ting skjer, og hadde håpet å kapre førersetet i en Toyota bil etter å ha ligget i hardtrening de siste ukene. Dessverre må det nok ha skjedd en liten misforståelse, for Toyota stilte ikke med noen biler i dette løpet. Det var synd for etter å ha kjørt strekninger som Trondheim - Oslo i en Toyota Corolla, Trondheim - Kiruna i Toyota Hiace, Athen - Itea i Toyota Corolla Verso og Istanbul - Ankara i Toyota Avensis de siste ukene burde 58 runder på Istanbul Formula 1 Park være lett match.
Abonner på:
Innlegg (Atom)