Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Startet påsketuren fra Hovden etter å bunkret opp med ekstra batterier til GPS'en på Coop Extra i sentrum. Som planlagt ble det slått opp telt ca halveis til Tjørnbrotbu. Dagen etter ble det lagt på et nytt lag med klister, og turen gikk videre mot DNT hytta i sneglefart. Vel framme ved hytta ble ovnen fyrt opp og våte kjeledresser hengt til tørk, mens jeg strammet fjellskisko litt ekstra og satt kurs innover dalen mot Kvennefjellet . Etter 3 km med medvind og sugeføre, var det klart for toppstøtet i tåke og mye vind. Enkelte blaff av bedre sikt kom fra tid til annen, men ikke alltid like enkelt å vite hva som var opp og ned, bratt eller bare passe oppoverbakke. Mye tid ble brukt for å sjekke kursen på GPS'en og titte på høydekurver. Kom opp tilslutt, og enten var terrenget snillere en fantasien ville ha det til, eller så er jeg glad for alt jeg ikke vet. Tilbake ble skisporet fulgt så nøyaktig som mulig, tråkket også sidelengs i enkelte partier for å slippe å havne utenfor en

  En retur til Teigkamptunnelen for å se på sprekker i sprøytebetong gav mulighet for å ta noen timer avspasering på turen tilbake. Torsæterkampen ble plukket ut som mulig toppturmål, og når været viste seg fra sin beste side i tillegg var det ingen tvil om at muligheten måtte utnyttes. Parkerte noen hundre meter etter bommen ved Torsætra. Derifra tok jeg blåmerket sti korteste veien mot toppen, først med skiene på beina, deretter med skia i hånda. I bunn av dalen holdt snøbrua akkurat nok til at jeg ikke ble våt på beina. Oppover i lia var det tidligere tråkket spor som gjorde at snøen bar så lenge man holdt seg i sporene. Når det flatet ut på toppen var det bare å spenne skiene på igjen og labbe opp til tårnet på toppen. Et par karer med snøscooter kom opp samtidig som meg for å sjekke installasjonene. Turen tilbake gikk via  Raudsteinshytta og derifra fulgte jeg oppkjørte skispor ned til parkeringsplassen. 

Fet kommune stod igjen som et stort åpent hull i kartet, så for å få endret på dette måtte søndag ettermiddag benyttes til en tur til Røysekollen syd. Bilen ble parkert på informasjonsplass for gamle Akershus, og det passet igrunn greit siden Fet heller ikke eksisterer som kommune lengre. Forholdene for tur var langt ifra opptimale, med 20 cm bløt snø på skogsbilveien inn, og en god blanding mellom 0 cm og 50 cm med snø i terrenget. Joggeskoene ble snørt på, gamasjene ble liggende igjen i sekken i bilen og kursen ble satt mot toppen. Røysekollen syd var kanskje ikke den mest spennende toppen, med relativt flat skogsbilvei inn, og et par passe bratte skråninger opp den siste biten. Det var kanskje greit at det var litt utfordringer i form av snø på turen. Både norskt flagg og bånd på toppvarden, så ingen tvil om at det hadde vært andre kommunetoppsamlere her før meg. Elg hadde det også vært nær toppen, med mye spor i snøen.   

  Dette var en helg dedikert til kommunetoppsamling. Etter gårsdagens tur til Ski, ble det denne søndagen en ordentlig skitur til Myrehogget i Øvre Eiker. Bilen ble parkert på speilblank is ved starten av skiløypene nær Dalesetra. Det var lenge siden det hadde snødd, og med minusgrader fra morgenen av etter noen runder med mildvær, var føret relativt skarpt. Hele ekspedisjonsgruppen var med, og basecamp med bål ble etablert relativt tidlig langs løypa oppover mot Krokvassløkin. Derifra ble det forsøkt med klassisk stil videre mot toppen, men smøringen forsvant, og resten av turen gikk i fri. Skiterrenget mot Myrehogget var artig, så det frister med en tur tilbake engang skiføret innbyr til litt mer kontroll i nedoverbakkene. 500 meter før toppen ble skiene parkert nær skiløypa, og beina i naturlig tilstand ble benyttet for å komme seg opp. Noen hadde vært på Myrehogget tidligere, så i sporene fra ett par truger var nok til at snøen holdt i massevis. Myrehogget imponerte med god utsikt

  En retur til gamle Ski kommune for å gå opp på toppen som tidligere måtte avbrytes på grunn av dårlig knær i dobbeltoppforsøket med Enebakk. Noen minusgrader gjennom natten gjorde at den lille snøen og isen som lå i skogen bar veldig godt. Det var mye stier tegnet inn på kartet på nord-sør gående åsrygger, så det var bare å velge en sti og legge i vei mot toppen, og forsøke å unngå områdene med den glatteste isen. Utsikten vestover fra Tømmerås var langt bedre enn jeg hadde forestilt meg. Både Norefjell og Gaustatoppen var synlig i det fjerne. Valgte noen litt andre stier tilbake, og gikk bare på snørra på isen engang i løpet av turen.