Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Telttur og kommunetopptur en helg i juni. Kjørte opp til Montebello skiarena (bomvei 50 kroner) og startet kombinert gå- og sykkeltur derifra. Første del av veien gikk langs en skiløype som var midt i en oppgradering, så det var både vanskelig å sykle og gjørmete, men kom etterhvert innpå bedre sykkelvei. Første stopp var Gallebergsetra der basecamp ble satt opp. Ikke alene der, også en vennegjeng med fiskeinteresse hadde slått seg ned på plassen, samt 100 000 knott. Etter at de fysiologiske behovene for mat og trygghetsbehovet for soveplass uten knott var dekket, var det tid for selvrealisering. Hele gjengen satt kurs mot Prestseteråsen. På grusveien sør for Preseteråsen ble turgruppen delt i to. Halvparten snudde og resten fortsatte mot dagens turmål. Relativt bratt opp første del fra skogsbilveien til Prestseteråsen, ellers var det lett og åpent skogsterreng å bevege seg i. Med GPS i hånda var det ingen problem å finne punktene i skogen som markerte de høyeste stedene i gamle Sande

Etter å ha bommet litt på veien før Harestua, fant jeg bomveiene opp til den nedre parkeringsplassen ved Solobservatoriet. Der snørte jeg på meg joggeskoene og fulgte skogsbilveien videre forbi et par vann som glitret i solen. Ved veis ende begynte jeg å følge minste motstand vei som så ut til å gå langs kraftlinja, men alt av GPSer begynte raskt å pipe at jeg var på feil kurs. Jeg justerte kursen etter strekene på GPS, og etterhvert kom man da seg fram gjennom skog og myr til et sted som kunne se ut til å være det høyeste punktet i Nittedal. Litt annen vei tilbake, men med samme filosofi om å følge strekene på GPSen inntil jeg var på skogsbilveien og kunne gasse litt mer på. Fint vær på turen, måtte stoppe å duppe beina i Dampipern for å kjøle de ned. Måtte selvfølgelig også legge turen inn via selve Solobservatoriet på tilbaketuren for å se hva det var for noe.