Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Denne åsen hadde vært lett match hvis vi hadde parkert på riktig plass, og med litt bedre planlegging burde Skiptvedt-toppen vært tatt med på samme turen. Vi parkerte ved en kjettingbom nesten i enden av en grusvei 2,5 km sør for toppen. Vi startet med å gå gjennom ett gårdstun, men så sluttet alt av veier og stier, og i stedet bar det rett ut i skogen, med retning mest mulig mot toppen. Etter hvert kom vi fram til hyttegrenda der vi egentlig hadde tenkt til å parkere, og så var det på nytt gps-kurs de siste 400 meterne mot toppen. Selve toppunktet var lett å definere siden det var bygd et høyt tårn der. På vei tilbake gikk vi litt lengre i distanse, men mesteparten av turen gikk på vei, så det føltes adskillig lettere. Siden det også begynte å bli mørkt kunne det blitt en tøff tur tilbake om vi ikke hadde funnet denne grusveien og det ville vært risiko for at det kunne blitt forsinket oppmøte på et julebord. Fakta fra GPS’en: 8,4 km (170hm) – 54 min fram, 57 min tilbake og 1t

Turen fortsatte framover fra Rygge. Dagens andre kommunetopp var Ramsjøåsen i Moss. Bilen ble parkert på en parkeringsplass for joggere et par hundre meter etter Jeløya kapell, og det var bare å spasere opp til toppen. Vi gikk på nordsiden av et lite tjern opp til toppen, men det er nok hakket finere sti på sørside av dette tjernet. Utsikten nordover var bedre enn forventet for det hadde akkurat vært skogshogst i området.. Det var en kald vind, men det var ellers fint vær, så det stoppet oss ikke fra å ha en god lunsj på toppen. Det var ett oppslag på topppunktet om at en barnehagegruppe tidligere hadde vært der, og de hadde på samme turen krysset hele Jeløya. Vi var fornøyd med kun å bestige kommunetoppen, og den frister ikke spesielt til gjentakelse. Fakta fra GPS’en: 1,1 km (33hm) – 9 min opp, 9 min ned og til sammen 48 min.

Bilen ble parkert ved Nyjordet langs fylkesvei 119. Derifra var det merket sti opp til utsiktstårnet på Vardeåsen. Stien gikk inn i Vardeåsen naturreservat der det meste var forbudt, sånn som sykling og hesteridning, og hele reservatet holdt på å gro igjen. Tårnet på Vardeåsen var så høyt at man kom over den magiske 100 metersgrensen, og utsikten i alle retninger var flott for været var bra. Fakta fra GPS: 2,2 km (60 hm) - 14 min opp, 13 min ned og 39 min tilsammen.

Bilen ble parkert ved Reveltunet. Jeg trodde det skulle gå ganske greit å finne dette tunet siden det var skiltet opp dit på riksvei 755, jeg hadde GPS koordinatene og jeg hadde tittet på kartet før jeg kjørte avgårde. Det viste seg at det var ett par små gårdsveier som allikevel måtte testes ut før jeg fant fram. Skiltingen videre til Kjerringklumpen er det derimot ingen merknader til. Stien til toppen var for dagen gjort om til en liten elv mange steder, og det var småregn i luften hele veien, så det ble en ganske våt opplevelse. Skyene lå heldigvis litt høyere enn 601 meter, så det var faktisk litt utsikt, eller ihvertfall såpass at man kunne forestille seg at det ville vært bra utsikt om været var bedre. Planen var å ta Frostatoppen på vei hjem, men den planen gikk ut da tiden gikk litt raskere enn forventet. Dagens observasjon av dyreliv var to rådyr og to ekorn sett fra bilen. Fakta fra GPS'en : 7,8 km (503 hm) - 57 min opp, 43 min ned, 1 t 49 min tilsammen.

En ny dobbeltopp! Det var meldt bra vær denne lørdagen, så startet tidlig fra Trondheim, og kjørte innover en bomvei (50 kr)  i Synnerdalen, innerst i Budalen. Der var det en parkeringsplass og skiltet sti videre sørover til Forollhogna. Stien var lett å følge hele veien til toppen selvom mange av skiltene med Forollhogna påskrevet lå på bakken. Bakken var forøvrig frosset, så det ble ingen trønderske myrer på denne turen. Ett lemen prøvde å skremme oss vekk fra stien, men det er nå ganske søtt tiltross for sitt hissig temperament. På toppen blåste det ganske heftig, så det var gode muligheter for å teste ut hvor aerodynamisk man er. Fakta fra GPS'en:14,0 km (740 hm) - Tilsammen 5t 7 min, 2t 17 min opp, 1t 53 min ned. Ganske hissig lemen... Skilting til Forollhogna.

Det hadde vært mildt lenge, så satset på at litt av snøen i høyden hadde smeltet igjen og satte kursen mot Fongen, dobbeltopp på grensen mellom Meråker og Selbu. Kjørte til Flora og oppover en bomvei (30 kr) fra Sollia. Parkerte ved stien som førte til Nedre Måltopptjenna. Lørdag gikk vi inn til Schulzhytta, som vi kanskje ikke så overraskende hadde for oss selv selvom været var fint på lørdagen. Dagene begynner å bli ganske korte i november, så siden turen startet ganske sent var det kjekt med god hodelykt og gps for å finne hytta. Søndag stod vi opp i sekstiden for å ha mest mulig dagslys. Vi gikk opp Ramskaret og fulgte ryggen over 1045 kollen opp til toppen. På vei oppover var det ett par illsinte lemen som prøvde å skremme oss ned igjen, men vi lot oss ikke stoppe. Etterhvert begynte vi å møte litt snø, men stort sett bar den ganske godt, og det var bare noen steder man fallt gjennom til hofta. På toppen var det grått, litt regn i lufta, og ingen utsikt. Satte så kursen tilbake m