
Er så lei av alt som klør,
ønsker maten via rør.
Mulig det var bare tull,
å være ute uten ull.
Sofaen kan være en trøst,
men hører fort en røst:
jeg vil ikke være slapp,
men forsette der det glapp.
Preludium:
Fikk en ishockeykølle i pannen,
fra den uforsiktige mannen.
Hadde feber om natten,
men nå er jeg igjen frisk som katten