ikke grønnere på andre siden av gjerdet

Tilslutt, etter lengre enn langt, kommer jeg meg innenfor piggtrådgjerdet og tror jeg skal finne halve inkaskatten og resten av avgiftene. Men som det så ofte gjør i ekte eventyr viser det seg at det ikke er så enkelt allikevel. Fjell må flyttes på, og det holder ikke med hakke og spade i disse tider. Nei, nå har jeg mistet troen og setter kursen hjemover.

bare en signatur

I jakten på skatten har det blitt ofret blod, og blodet ble godkjent for leting i høyder opp mot 5000 meter. Det 15 minutter lange sikkerhetskurset på spansk ble bestått med glans. Jeg nikket og smilte tydeligvis på de riktige stedene. Nå trengs det bare 1 signatur til, så har jeg adgang til Yanacocha, en av verdens største gullgruver. Det drøyer riktignok litt med å få denne sagnomsuste signaturen. Nå har jeg ventet på utsiden av det doble piggtrådgjerdet i 3 dager på at peruiansk byrokrati skal få stemplet seg gjennom papirene - hele tiden i den tro at noe kommer til å skje i løpet av den neste timen...

litt for sent ute

Her luktet det virkelig skatt, men så visste det seg at man var alt - alt for sent ute. Ca. 476 år for å være mer eksakt... Den gangen fylte den 13. og siste keiser av inkariket rommene i bakgrunnen med gull og sølv for å få slippe fri, men likevel tok Pizarro livet av Atahualpa, og det var den offisielle slutten på inkariket. Skattejakten er derimot ikke kommet til slutten tiltross for litt motgang, men foregår denne gangen i langt mer vennelige former.

ned i katakombene

Skattejakten er fortsatt resultatløs... Etter å ha krysset flerfoldige trafikkerte gater med egenutviklet overlevelsesteknikk, (prinsippet går ut på å bruke flest mulig andre fotgjengere som skjold) ble det grepet tak i en guide som etter harde forhandlinger påtok seg oppdraget som veiviser ned i katakombene under Lima. Det varte riktignok ikke lenge før vår heltmodige skattejeger valgte å snu. Det var tydelig at mange andre hadde blitt igjen der nede tidligere, og aldri kommet ut igjen med noen skatt.

leter etter glemte inkaskatter

Eksemsports gullgraver er atter ute i verden for å lete etter glemte skatter og avgifter. Denne gangen har ferden gått til Peru ettersom ryktene sier at inkaene ikke tok ut alt gullet av fjellet, men istedet gikk over til å strikke luer av alpakkaull.

Foreløpig har letingen vært fullstendig resultatløs. Dessverre ser det ut som om de spanske conquistadorene kom hit før meg, og med svik og bedrag lurte til seg både det ene og det andre. Det er allikevel håp om bedre lykke når leteområdet kan utvides til noe mer enn sikker avstand fra nærmeste kjente vannklosett.

17. mai i 2009

Frokosten den 17. mai ble spist i festsalen. En stor takk til vaktmesteren som virkelig hadde ryddet og pyntet rommet for anledningen, og i tillegg plukket ferske hvitveis. Vaktmesteren sier samtidig i en kommentar at det ikke kommer til å bli aktuelt å arrangere neste års MGP finale i festsalen, selvom NRK og kulturministeren skulle ønske dette. Nå slal det heller ikke glemmes at andre bidro til å gjøre frokosten til en suksess. Kjøttboller, syltetøy, eggerøre, laks, ost, kjeks, te, kaffe, juice mm stod på bordet. Nam, en sikker oppvarming til 2 is og afrikansk middag senere på dagen. Hipp, hipp, hurra.

fotballgutta - ranheim kraft 2 - 3 (1-1)

Fotballgutta hadde med to debutatanter på laget idag som gikk rett inn på midtbanen. Martin, en av de nye, hadde ikke vært lenge på banen før han sjarmerte sine lagspillere med en lekker vollyloob oppe i krysset. Dessverre greier vi ikke forstsatt å være konsentrerte, men lar kraftlaget komme mer med i kampen.

I 2. omgang har fbk ballen ganske mye, men det er kraftlaget som har de hvasseste sjansene, mye på grunn av en langbeint spiller som spilte godt på kontringene. I tillegg til at de scorer to mål, bommer de noen ganger på ballen foran mål og brenner en straffe. Med den samme flyten som fbk har hatt i de to foregående kampene hadde det blitt seier i denne kampen. Selvom fbk fikk inn ett mål i sluttspurten, greide kraftlaget å vinne tilslutt.

Laget - Jon Eirik - Håvard, Morten, Gjermund (1) - Martin (1), Runar, Eirik, Bjørnar - Leif Egil

1. mai ferien

1. mai ferien ble brukt til fjellklatring og årets første bad, med italiensk pizza og italiensk is. Om det ikke akkurat endte med svineinfluensa, så ble ihvertfall nesa tett av det. Nei, det er nok arktisk tran som gjelder...