Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Nå er badesesongen 2008 over. Ett par feiget ut på slutten, mens de andre tålmodig holdt ut. Enkelte søker til og med nye utfordringer ved å reise til Svalbard. Nå går badelauget inn i offisiell vinterdvale, og satser heller på å utnytte vannet i dens hvite form istedet.

Her er ett paparazzi-glimt fra en av Trondheimshistoriens tettest befolkede juletrefester like etter at juletregangen var ferdig. Flaks for naboene var det at versene i "Jeg gikk meg over sjø og land" ikke varte lenger, for gulvet i fjerde etasje begynte å gynge merkbart når man kom til hoppeland.

Som mange andre foretak må også eksemsport.blogspot.com (EBC) begynne å tenke nytt når det gjelder å skaffe hard valuta til sin reporter. Sponsorene uteblir og aktiviteten ønskes å holde høy, så drastiske tiltak er nødvendig. Tiltroen til unge aksjespekulanter er for tiden lav. Derimot en gruppe som burde ha livserfaring nok til å vite hva som lønner seg, må være gamle damer med grått hår. Denne gruppen har jo forlengst funnet ut at det eneste som teller er "slot machines", så økonomisk rådgiver i EBC bestemte at resten av dollarene skulle investeres i nettopp dette på ett casino i Sparks, Nevada. Dette ble umiddelbart en suksess, med en avkastning på over 20% i løpet av mindre enn ett minutt. Men mye vil ha mer, og denne grådigheten førte til at økonomisk rådgiver i EBC måtte gå av med umiddelbar virkning etter å ha gått over sine fullmakter. Fullmaktene som selvfølgelig bare blir virksomme når investeringene går dårlig. Økonomisk rådgiver har istedet fått tilbake sin gamle

På samme sted som engelskmenn kjempet heltmodig mot franskmenn gjennom 1700-tallet for å vinne herredømme over vannveien til de store sjøene, har jeg feiget ut. Quebec ["der elva smaler inn"] ble en utfordring for stor for det ukentlige badet. De bratte klippene som for hundrevis av år siden gjorde byen tilnærmet uinntakelig for engelske styrker, gjør i moderne tider Saint Lawrence River lite fristende å bade i for et (tidligere?)  badelaugsmedlem .

Oppkjøringen til desember-måned er dette året tilfeldigvis lagt til Québec i Canada. Den har så langt bestått av lange dager stående rett opp og ned mens man sier "bonjour, oui, oui, merci" fordi det er det man kan si på fransk. Resultatet er selvfølgelig i at man får høre en hel del flere franske gloser, hvorpå man selvfølgelig fortsetter å svare "oui, oui" inntil motparten skjønner at det blir snakket med en automat-svarer, og ikke en innfødt gullgraver; født og oppvokst på hotell Fairmont Le Château Frontenac.

En krik-patrulje fra KRIK-Trøndelag møtte tidlig lørdagsmorgen opp på Fredly folkehøgskole , med det enkle oppdrag å skulle leke med elevene der en formiddag. Ute i snøen ble det spilt Stratego, inne ble det vist krik-videoer og ikke minst lekt gymsalleker! Lenkesisten i blinde (virkelig ett syn for alle som hadde øynene oppe...), kortstokkstafett (alltid like usikker på om alle kortene faktisk var lagt ned på gulvet) og sist men ikke minst: tjukkasstafett! Innsatsen var upåklagelig, og bestetiden ble intet mindre enn imponerende 9,5 sekunder fra ene til andre siden. God start og perfekt timing på siste sklistrekket for vinnerlaget.

Dagens værmelding meldte ekstremvær, og folk ble bedt om å holde seg innendørs på kysten av Trøndelag. Men det skal mer enn litt vind og snø for å hindre årets første skitur (snø er strengt tatt en nødvendighet...). Sesongens første skispor ble tråkket oppover fra grottene ved Ila, og da fant man som vanlig ut at man hadde glemt å preppe skiene sine før starten av sesongen. Tiltross for litt gammelt klister under skiene gikk det så gnistene sprutet i skogen tilbake, skydekket sprakk opp og stjernene tittet fram.

...fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti... Det kan være greit å lese lister og planlegge litt når man skal prøve å imponere med middagslaging på koietur. I sekken på vei til Fosenkoia lå det verken fyrstikker eller parafin til primusen, men etter en liten stunds leting på koia ble det funnet nok fyrstikker til å tenne opp i vedovnen. Vedovn viste seg å være ett forholdsvis tregt kokeapperat, så etter 2 timer ble det besluttet at risen var ferdig, om enn litt hard fortsatt. Det fine er at den som venter lenge på mat, den blir sulten og synes all mat smaker godt (og det blir godt og varmt i koia med hard riskokings-fyring). 

Eksemsports styre har tenkt på det i lengre tid, og nå kommet fram til at tiden er inne for å dele ut hederspriser og utmerkelser til de som trenger det mest. (De som trenger det mest er selvfølgelig klare for å betale prisen det koster). Ifølge VG er falske universitetstitler milliardindustri, og eksemssports styre kan ikke skjønne at det skal være noe mindre marked for hederspriser og andre utmerkelser. Vi kan for eksempel fristes med: EIFA Player of the year 1989 EIFA Player of the year 1990 EIFA Player of the year 1991 Most valuable spectator 2008 (helt ny!) Dærligs hederspris til allmenn beskuelse 2008 (helt ny!) Jag har krossat Hitra i fotsporn till den Store Expedition Kunne noe av dette friste, eller du skulle ha ønsker om andre høyt hengende priser, så kan det sikkert lages, evt. vidresendes til rette instans. Henvendelser kan gjøres i klagefeltet nedenfor.

Nå har jeg måttet skrape rutene på bilen opptil flere ganger før jobb, så vintersesongen har tydeligvis startet. Idag ble skøytene tatt ned fra hedersplassen øverst på klesskapet, for det var tid for prøvespill med Tine. Tine leier ishaller og stiller med fullt utstyr. Jeg har fotballeggskinner, skihjelm og lånte hockyhansker. Av og til synes jeg litt synd på Tine, for det lukter ikke godt av brukt ishockeyutstyr. Selv så har jeg mitt svare strev med å hoppe unna når Tine kommer i stor fart for å stjele tilbake pucken som jeg prøver å låne.

Nå har det vært mye sikringsarbeid... Idag fant jeg sammenhengen mellom venstre ryggelys, høyre baklys og lyset i dashbordet. Noen kunne sikkert fortalt meg det på forhånd, men det hele handlet om en liten 10A sikring med navn Tail-LR. I går fikk jeg vite hvordan jeg skal sikre min pensjon. Framtiden er ifølge Gjensidige innskuddsbasert, og jeg fikk tidligst lov å pensjonere meg når jeg er 67 år. Det føles godt å ha planene klare, for da skal jeg begynne å spille golf! Sikringer har opptatt meg de siste dagene. Selv ikke på Sorgenfri har jeg sluppet unna. En lang kveld ble brukt i jakten på den skjulte jordingsfeil. Den som leter finner, men selvfølgelig alltid på den siste plassen man titter. Nå skal jeg spise litt sikringskost!

Etter å ha eksistert en lang periode i stillhet, er det på tide å introdusere et velfungerende og særdeles oppegående badelaug. Historien til badelauget strekker seg tilbake til varme sommerdager i juli da tankene dreide seg om andre ting enn kalde høstkvelder. Målet er å dukke hodet og resten av kroppen i naturlig forekommende vann en gang i uka fram til juleferien. Badelauget består pr. dags dato av 5 medlemmer.

Den offisielle avsluttningen på bedriftsserien ble avsluttet med å spise nachos og se på landskamp mellom Nederland og Norge. Etter å sett ferdig kampen ble alle på FBK enige om at vi burde greie minst like bra selv, så neste år er det bare seier i bedriftsserien som gjelder. Etter å ha tenkt litt over saken, har jeg kommet fram til at det ihvertfall trengs litt trening for å oppnå denne målsetningen. Første steg er tatt: Jeg har gjort come-back på idrettsbygget.

Fotballgutta endte tilslutt på en hederlig 8. plass i 1. divisjon bedrift med til sammen 16 poeng etter å ha vunnet 5 av 13 kamper. En rask titt i hisoriebøkene viser at det ikke har vært tilsvarende bra resultat siden 2005. Målforskjellen ved sesongslutt var 35 – 45. Registrerte målscorere (25/35): LeifEgil (10), Gjermund (5), Eirik (4), Håvard (2), Jørgen (1), Runar (1), Magne (1), Morten (1) Kamper: Fotballgutta – Verdenslaget 5 - 14 Fotballgutta – Steindalskameratene 5 – 2 Fotballgutta – Blåbær Plukkers 2 – 3 Fotballgutta – Brønnøyoil 1 – 3 Fotballgutta – NTNU 2 – 1 Fotballgutta – HIST w.o Fotballgutta – Wesselkameratene 3 – 3 Fotballgutta – Eberg-gjengen 2 – 6 Fotballgutta – Promacon 3 – 7 Fotballgutta – Svartlamon 3 – 1 Fotballgutta – Politiet 3 – 2 Fotballgutta – Ranheim Kraft 6 – 3

For å få en veldig kjekk tur til Zürich helt perfekt må man naturligvis bade i Zürichsee. I tillegg hjelper det godt med en tur i T-skjorte til toppen av Rigi i solskinn. Når man i tillegg får veldig godt selskap innebærer det fort at det kan bli en tur tilbake til landet med alpene når det bare kommer litt mer snø :)

Fra nå av er det vel fare for at det kan bli sofasporting det blir referert til i denne bloggen. I jakten på komfyr ble man overfalt i TV-avdelingen av en ivrig selger som selvfølgelig hadde masse supertilbud, stort sett på TV'er som ikke lengre var til salg. Men tilslutt fant han noe som var på lager, og nå står kassa i stua- og for å få valuta for pengene må man nesten titte på den...  Idag var det stor spenning i "Jakten på kjærligheten". Eksemsports ekspertkommentator mener bestemt at feil personer ble tatt med videre fra speeddatingen, og tviler sterkt på om han kommer til å se på det noe mer.  En komfyr har også kommet i hus - så en epoke med middagslaging på verandaen i all slags vær er over. 

En fantastisk 2. omgang avsluttet fotballsesongen for Fotballgutta i 2008 og plassen i 1. divisjon er mest sannsynlig reddet. LeifEgil på topp prikket inn tilsammen 5 mål som enslig spiss, mens resten av laget kjempet som helter i forsvar for å stoppe Ranheim kraft sine angrepsforsøk. Kontringstaktikken fungerte til punkt og prikke, Ranheim gikk sure; først litt på oss, deretter litt på dommeren og tilslutt litt på hverandre og Fotballgutta fikk påført Ranheim kraft årets tredje tap. Et litt skår i gleden var at i sesongens siste kamp ble det ett aldri så lite legevaktbesøk etter den var ferdigspilt. De siste rapportene tilsier heldigvis at det skal gå bra med den skadde. Laget: Martin - Magne, Morten, Eirik (1) - Olav, Gjermund, Jørgen, Gustav - LeifEgil(5)* * Dommeren kom bort etter kampen og lurte på navn og nummer. Han hadde fått beskjed om å notere navnene på spillere som utmerket seg - Nå bærer det nok på dopingtest og blir en sjekk på om at alle papirene er i orden

Nå kan vinteren komme, for jeg er ikke redd den lengre. Vedovnen er på plass innerst i kroken sin og atter koblet sammen med pipa. Jeg kan allerede høre den sprakende lyden av brennende taklist-rester og kjenne lukten av parkettbiter som gir livgivende varme etter en lang dag med leking i snøen.

I svarte og hvite klær møtte politiet opp i flomlyset på Strindheim kunstgress klare til dyst mot fotballgutta, for anledningen kledd i alle nyanser av rødt. 1. omgang ble ett eventyr av en omgang, ifølge dommeren. Bakgrunnen for dette utsagnet var pauseresultatet som viste at politiet hadde scoret 2 ganger på nesten ingen sjanser, og at fotballgutta hadde greid det utrolige med bare å score ett mål på veldig mange sjanser. Nå er kanskje ikke denne dommeren helt til å stole på; for midt i første omgang sa han også at vi skulle fått to poeng hvis vi hadde scoret på et vakkert angrep.  I pausen ble det snakk om å prøve å spille ut politiet i 2. omgang. Enkelte ivret for flere pasninger på tvers i forsvar... Vikarierende trener Gustav kom heldigvis på ett bedre forslag og foreslo at vi skulle prøve på kryssløp. Den eneste som skjønte hva dette betydde var Eirik. Som høyreback kom han plutselig med to løp inn fra venstre kant, og de løpene de endte med mål. Etter kampen ble det førsøkt å f

Forbedring/forverring sammenlignet med 2006. Da er konklusjonen fra 10-kampanalysen klar, og resultatene er oppløftene! Samlet sett er jeg på en oppadgående kurve... se bare den positive endringen i høyde...

Det ble tangering av personlig rekord i stavsprang, så årets 10-kamp har uansett blitt en suksess. De endelige resultatlistene er i skrivende stund ikke ferdige, men eksemsport.blogspot.com vil så fort de er klare komme med en mer utfyllende oppsummering på om de siste 2 årene har vært mest oppbyggende eller forefallende i et videre perspektiv.

Ventetiden for årets store friidrettshøydepunkt er snart over. På fredag og lørdag blir 10-kampen arrangert og endelig skal man få svaret på om de siste 2 års forberedelser har vært til nytte eller forgjeves. Som foran alle store mesterskap er det naturligvis knyttet litt spenning til om kroppen vil holde. Denne gangen er det en akilleshæl som kunne vært bedre, men man skal uansett ikke skylde på den om det ikke blir ny pers i stavsprang. PS! Ved eventuell påmelding, velg helst gruppen "uten tilløp".

Knokkelkamp i bunn av 1. divisjon, selvom FBK før avspark var 1 poeng foran motstanderne på tabellen, og i så måte soleklare favoritter. Svartlamon yppet seg litt i starten av kampen, men mot slutten av omgangen presset FBK høyt, hardt og lenge uten at det resulterte i mål. Med Martin tilbake i mål gjorde det i og for seg ikke noe at Svartlamon hadde ett par farlige sjanser i løpet av omgangen - de bokset han i tverrleggeren eller lignende. 2. omgang fortsatte der den første hadde sluttet. FBK hadde ballen, sjansene, løpene, taklingene, stangskuddene - de stod igrunnen for nesten all underholdningen på banen, fritt sitert dommeren etter kampen. Det eneste som manglet var ett mål. Da Jørgen også ble felt innenfor 7 meteren og dommeren peker på straffemerket er det noen som tenker at nå skal det endelig bli mål. Enkelte andre tenker at fotballen er alt for lett og kommer til å gå over målet. Sistnevnte fikk selvfølgelig rett. Tilslutt løsnet det allikevel litt. Ingen virkelig ketchup-eff

Opp på fjellet, hu hei, langt fra folk og fe? Nei, langt ifra - fjellturene dette året har gått til Eidsbugarden og Turtagrø, og henholdsvis på Vinjerock og Fjellfilmfestivalen.

På utkikk etter golfbil? Et 25 tonns dieselmonster beregnet for bruk i gruver kan anbefales for den sikkerhetsbevisste. Golfballer i hodet blir en saga-blott. For lite oksygen til musklene når du løper fort? Prøv en Dräger-oksyboks, kommer nå med heldekkende ansiktsmaske. For lite motstand på vektene når du trener? Hvorfor ikke kjøpe ett nytt Fumer long-wall stempel med regulerbar motstand til 210 tonn. Alt dette kan finnes på World Mining Exhibition, Sosnowiec, Polen.

Det er lett å finne fram i Nederland. I en liten nederlandsk by midt mellom Amsterdam og Groningen kalt Zwolle, fikk jeg ordnet ett intervju med den eneste fierljeppe eksperten jeg kjenner. Han kunne beklageligvis meddele at staven som ble brukt i den forrige reportasjen, nå hadde knekt i to etter uvettig hardt bruk av en finne. Tiltross for denne triste begivenheten trives han fortsatt veldig bra i Nederland.

Jeg sliter virkelig med å komme meg inn steder... For ikke mange ukene siden var det til Canada, og nå skal jeg ikke få kake heller! Fornøyd og glad passerer jeg dørstokken til Mormors (kafe - Trondheim, red.anm.) en tidlig lørdagkveld. Innenfor står en stor, sterk serveringsjente. Jeg prøver å snike meg forbi med ett kort smil, men oppnår øyekontakt og dermed er det gjort. Mens jeg på urbant vis prøver å passere denne distraksjonen hører jeg det blir sagt: "Vil du ha informasjon?" Jeg er normalt ikke noen stor motstander av å bli informert om forskjellige saker, men der og da følte jeg meg opplyst nok, så jeg takket "nei". "Da fer du dessverr itj komm inn!". Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over denne beskjeden selvom Trondheim for mange er kjent som en by å studere i. "Ææ, hææ...". Det viser seg at trøndersk fortsatt er vanskelig å forstå - det var ikke snakk om informasjon, men min legitimasjon. I ettertid er jeg sterkt i tvil om j

Ikke hør på de du for eksempel måtte treffer på post nr. 3. Det er ikke sikkert de har skjønt spørsmålet ditt. Vil du fort i mål, finn noen å følge etter, men husk: alle leter ikke etter det samme som deg. Blir du plutselig alene, ta det med ro, det dukker alltids opp en ledetråd. Jeg har løpt bedriftsorienteringsløp for første gang. Det ble en blandet suksess. Moro, men sannelig også diskvalifisert.

Spis blåbær. Blåbær gir deg fine farger på tenner og hender.

For lesere som frykter eksemsport-bloggen skal bli konvertert til interiørmagasin kan jeg berolige med at dette ikke skal skje, selvom dagens lange innlegg er viet pastellfarger og hvitpigmentert eik. --- Søvnløse netter, lange monologer, velmenende råd og en god porsjon "pytt-sann" i butikken har blitt brukt til å bestemme fargene som for en god stund kommer til å representere meg på hjemmebane. - Og for å få det på det rene med en gang: Jeg er ikke en cafè lattè! (ikke nå ihvertfall...) Stua har fått den fortreffelige fargen "Tyll". Jeg aner ikke hva tyll er, men med det riktige lyse kan den minne om den fargen som er inne i en bresprekk. Det er ihvertfall det jeg forestiller meg, men det er forsåvidt lenge siden jeg har vært i en bresprekk nå. Jeg synes innsiden av bresprekker er fine. Men på grunn av global oppvarming er isbreer på tilbakemarsj i store deler av verden. En ovn i stua symboliserer dette. Flisene under ovnen kommer fra Italia, men er ikke siste mo

Det ble walk over for HIST i dagens bedriftskamp. Overmakten ble for stor for den ene fotballgutten som var der, og istedet for å kjempe mot spilte han sammen med motstanderne. Med forente krefter slo de Strindheim old boys grundig. Laget: Gjermund

Rabarbra, klesnor, blomsterbed, hekk og fjellknaus i bocciabanen Det er viktig å ta godt vare på tingene sine. For eksempel trenger en datamaskin som blir brukt til blogging en god ferie med regelmessig mellomrom. Denne, altså min eksemsport-Toshiba, er nå tilbake etter å ha feriert 14 dager på Rica Gardemoen hotell. 3. runde i årets bocciasesong har blitt spilt på hjemmebane på Greåker. Dette ble en ren familieduell. Håkon åpnet veldig sterkt i de første rundene, men fikk etterhvert marginene mot seg. Med en treningsleir i Trondheim bak seg var det ingen overraskelse at Øystein samlet poeng jevnt og trutt. Sigurd fikk ikke fram potensialle sitt i ordinærspillet, men tok en knusende seier i den påfølgene bocciasprinten (3-0-0-0). Med enkelte billige to-poengere og noen gode kast ble det Gjermund som først kom til 11 poeng. Det ble for anledningen brukt trekuler å spille med. Resultatliste 11 poeng - Gjermund 5 poeng - Øystein 4 poeng - Håkon 3 poeng - Sigurd

Kanadiske myndigheter la ned ett godt stykke arbeid da de prøvde å hindre eksemsports utskremte reporter i å rapportere fra landet. Sluset gjennom immigrasjonskontrollens mange stopposter ble både det ene og det andre spørsmålet stilt. Ryggesekken min ble endevendt, og fotoapparat og laptop ble konfiskert. Samtlige bilder på begge enheter ble sett nøyere gjennom enn ved ett normalt besøk hjemme. En litt skuffet sikkerhetsvakt måtte tilslutt konstatere at det ikke fantes noe å sette fingeren på, og måtte tilslutt sette meg fri, akkurat så sent at jeg ikke rakk flyet videre.

For å få litt fortgang på oppussingsarbeidet ble det forsøkt å importere litt arbeidskraft fra sør. Agenten sørpå vidreformidlet kontakt med Øystein som sporenstreks satte seg på toget nordover uten arbeidskontrakt eller info om boforhold. Med madrass på kjøkkenet og matservering på verandaen gikk arbeidet unna - nå er tapeten limt fast på nok ett rom.

Opppussing er en oppdagelsesferd. Under lag med strie, papir og tapet ligger de vidunderligste mønster... Se hva jeg fant idag! Ikke nok med dette - jeg har gjort ett røverkjøp. Langt inne under ett skap fant jeg to 2-øringer :)

Da har sommeren gjort en offisiell tilbakekomst til Trondheim og dette ble feiret med B&B i Korsvika. Oppdatering: Årets bad #5 gjennomført i Korsvika 3. juli. Årets bad #6 gjennomført i Korsvika 10.juli. Årets bad #X gjennomført i Lianvannet 28.juli. Årets bad #Y gjennomført i Teisendammen 29.juli Årets bad #Z gjennomført i Bygdin 1.august Årets bad #I gjennomført i Grotbekktjørna 8.august

Den 2. serierunden i boccia har blitt gjennomført etter adskillige utsettelser og flyttinger. I hagen til Stian kom Pål Egil inn som ett nytt stjerneskudd på bocciahimmelen. Etter å ha proppet i seg pølser, salat og andre grillting gjennomførte han en prikkfri bocciarunde. Med stor stabilitet landet kulene i umiddelbar nærhet til mikadopinnen (dagens gris) og poeng på poeng kunne sankes inn. Den neste plassen snek Marte seg til, mens jeg var best på oppvarmingen og måtte nøye meg med 3. plass. Dagens tilskuerantall: Betydelig, verandaen var full. Resultat forrige runde .

Idag var det vått på festningen og det var vind på festningen. Vi var ikke så veldig mange frisbee ultimate spillere - men vi som var der hadde hele festningsplenen for oss selv. Steinar var hjemvendt fra USA der han hadde spilt frisbee i 35 grader og sol. Han kunne fortelle oss vanlige aktive om utenlandske regler, om den sponsede turneringen han hadde vært med på og stolt vise fram den nye blå T-skjorta han hadde fått i forbindelse med frisbee ultimate spilling. Vi lyttet med store øre til alt dette fremmede, før vi fortsatt med det vi kan best: Frisbee Ultimate, Trondheim Style!

Overalt alltid Jakten etter godt stoff i sommermånedene er en hard kamp for ambisiøse bloggere, og selv den mest seriøse må ty til sladder for å holde produksjonen oppe. I eksemsport 15. april ble det lovet å følge frisbeemiljøet i Trondheim på godt og vondt. E., en av stjernene både på og utenfor banen, ble avbildet i det han strekker seg langt for å nå en frisbee. Fra sikre kilder (facebook, red.anm) har det nå kommet fram hvem som kastet dengang, da. O., av med- og motspillere kjent for å være overalt alltid og vanskelig å fange, slengte avgårde suseren som E. såvidt rakk å ta ned. Det er ikke annet å gjøre enn å ta superlativene i bruk om sånn samspill - og for et mål det ble tilslutt!

Som seg hør og bør for enhver seriøs blogg trenger den eget kontor og klubbhus. Det har ledelsen i eksemsport.blogspot.com tatt inn over seg og for en tid tilbake ble det investert i lokaler til dette. Det nye samlingsstedet inneholder i tillegg til 2 kontorer og festsal med tilhørende kjøkken, både garderobefasiliteter og flere utstyrsboder. For tiden er det aktiv anleggsvirksomhet i området. Stuefotballturneringen slet hardt på vegg-til-vegg-teppet og banemesteren bestemte, etter å ha inspisert teppet, at hele området burde totalrenoveres fra øverst til nederst. Eksemsports vaktmester la inn det laveste anbudet på jobben og er nå i full gang. Til nå har han fargelagt festsalens inne-himmelen hvit og byttet ut mursteintapeten. Ting går framover.

Det er visst noe som går... Stafettpinnen kommer fra Oddrun , og siden det ikke blir truet med verken startpistol eller spyd om pinnen faller i bakken prøver jeg å føre den videre. "Pick up the nearest book. Open on page 123. Find the fifth sentence. Post the next three sentences. Tag five people, and acknowledge who tagged you." Halvbroren av Lars Saabye Christensen var den skjønnlitterære boka som lå øverst i flyttestablen. Jeg nekter å sitere fra Krayzig eller lærehefte i IT-innføring! "Faren griper ham i skulderen. - Lenger ut! sier han. Og Arnold ror lenger ut." Wow, for noen slagkraftige setninger det stod på den siden. Fantastisk! Jeg prøver å tagge de 5 øverste i aktivlista mi (Henrik, Magne, Marte, Siv, Solveig) - og så blir det spennende å se om jeg fikk siste etappen eller ikke.

Med en gang man begynner å jobbe og velger ferien sin selv, får man ett veldig fokus på å velge ut sommeruker med potensielt bra vær. Mange lange netter har blitt brukt til å vurdere dette for min del - jeg satset tilslutt skyhøyt og gikk for den ultra tidlige varianten - første uka i juni! Prologen foregikk i Trondheim og omegn. Planen var å starte knallhardt og få ett forsprang, men på grunn av det kanadiske sendeskjemaet måtte tempoet justeres ned. Byggbutikkene var visst stort sett stengt når jeg var våken, og viktig utstyr kom aldri inn på banen. Heldigvis greide jeg å holde væskebalansen i orden, ett kjøleskap kom på plass på kjøkkenet. Første etappe ble gjennomført i Kvilldal. Satsingen min med å ta ferien tidlig slo udiskutabelt til - været var så bra at gresset ble brunt og det måtte fort i hus. Uten drahjelp kom jeg meg allikevel opp klatreetappen til Dyrskardnuten. Nede i dalen møter jeg Mira - en border collie - som trekker meg fram de siste meterne til mål. Deretter blir d

En strålende sommerdag i Trondheim og storfint besøk på Strindheim plastgress. For det første var vi fotballgutta der, og i tillegg hadde NTNU sine kommende professorer tatt seg fri fra ekstra lab-øvinger for å leke litt med ball. Dommeren var i godt humør, og ingen har lyst til å filme frivillig på plastgress med grus. Med andre ord var alle ingredienser for en god fotballkamp tilstede. NTNU hadde fortsatt ikke fått revet seg løs fra bøkene de første minuttene. FBK kom seg raskt til noen brukbare sjanser - og ut av en av sjansene kom det også ett mål. Det stod 1 - o på dommerens ark. Derifra var det så vidt jeg husker FBK som hadde flest sjanser, men det var liksom ikke så mye vits å score - forsvaret hadde jo bra kontroll og de ballene som slapp forbi der tok Martin seg av - enten fordi han gjorde en god redning eller fordi han ikke rakk å tenke at han skulle flytte seg. I andre omgang bestemte vi oss for å bruke litt bedre tid når vi hadde sjansen. Spissen idag tenkte at det var en

The joking man, the smiling man and the laughing man. I den tida som jeg befant meg i Nunavut forandret tundraen seg fra å være snødekt til å bli nesten bar. Arbeidspausene ble brukt i solveggen på campen og praten gikk lystig om den siste ukas sportsbegivenhet, og nei; det handlet verken om straffemisser i champions league eller Red Wings overlegne spill i de to første kampene av Stanley Cup. Ei heller om boccia eller kubb... Med utstrekte armer ble det forsøkt å illustrere hvor stor fisk nevøen til naboen i hjemlandsbyen hadde fått i det store, årlige fiskederbyet. Hvis jeg forstod riktig var det avstanden mellom øynene de ble referert til... Avslutningen på fiskederbyet skulle feires med en fest. I år var det mange vinnere, for tilfeldighetene ville ha det sånn at "Childrens benefits day" - utbetaling av barnetrygd - passet med avslutningsdagen. Alkohol og narkotikaproblemer blant inuitter er et ikke ukjent problem. Japath, eller the laughing man som han ville bli present

Det er middagstid. I kantina er det plass til 30 personer, men det 45 personer som trenger mat. Her ute på permafrosten er det de sterkeste, eventuelt de som trenger minst mat, som overlever. Serveringen nærmer seg faretruende fort og jeg er 3 km unna… Jeg løper bort til helikopteret, kaster meg inn i det, slenger på headsettet og spør så høflig jeg kan om jeg ikke kan bli transportert til kantina. ”Yes, sir” svarer piloten. Han fyrer i gang maskinen. 30 meter over bakken fyker vi bortover tundraen i 200 km i timen. Stakkarene som måtte kjøre snøscooter titter fortvilt opp på helikopteret og skjønner at mat-slaget er tapt. Jeg har vunnet dagens kamp for tilværelsen.

Dette er ett lite flyvedikt fra det sete med riktig sikt der nede er allting hvitt jeg skulle helst løpe fritt Jeg skulle vært på flyets toalett men sitter innerst, rett og slett en feit kanadier sitter og sover jeg har ikke sjanse å hoppe over Uff, der ble det mer turbulens, jeg som fortsatt må slå en lens setebeltet må jeg stramme håper flyet snart er framme Kunne jeg bare få fortelle til ei trivelig søt snelle at jeg virkelig fort må ut dette er alarm, tut-tut. Hun hadde sikkert sluppet meg frem jeg mener hun hadde fortjent en klem men livet skal ikke bare være lett ved siden av meg er det sovende fett

Vis større kart Rapporter fra bedriftsidrettskamper og bocciaturneringer er vel og bra, men av og til må man utvide horisonten litt, stille om klokka og se hva andre steder har å tilby. Denne gangen har denne bloggens utsendte reporter valgt å dra til Nunuvut i Canada for å teste ut denne plassens fasiliteter. Han håper på helisporting og snøscooter kappløp, men er også forberedt på kabal i påvente av bedre vær...

Ett kampreferat som kommer ett døgn etter kampen, og kampen er forsøkt glemt, ihvertfall de mange, mange store sjansene som vi bommet og bommet på. En stund så det nesten ut som om det bare var fotballgutta og keeperen til Blåbærplukkers som var på banen, eller at lagene var på hver sin banehalvdel - for plutselig scoret blåbærlaget helt alene med Gustav da ballen plutselig havnet på vår side av banen. Gustav stod forøvrig en veldig god kamp i mål, og i tillegg var det kommet til en god del "nye" spillere. Nils Erlend spilte for eksempel plettfritt i forsvar. Disse "nye" er forresten egentlig gamle, men de er nye for oss nye. Forstå det den som vil. Laget: Gustav - Nils Erlend, Håvard, Trond Are - Jørgen (1), Runar, Gjermund, Eirik, Audun - Leif Egil (1)

1.pinsedag ble det invitert til innvielsesturnering i ny leilighet på Sorgenfri. Midtstripe og målfelt ble teipet opp på vegg-til-vegg-teppet, og en kurvball ble surret sammen for anledningen (takk for lånet Henrik). Det ble delt inn i 2 grupper av 3 lag i innledende runder. De fire beste lagene gikk videre til semifinaler og finaler. Barcelona seilte ubeseiret gjennom gruppespillet, men det kostet krefter. Magne måtte kaste inn håndkledet på grunn av skade i stortåa. DDR og De Treffsikre scoret mange mål. Den hodeløse satsingen framover førte til at det også ble mange baklengs, og de to lagene gikk ikke videre til sluttspillet. Vegg-til-vegg greide ikke i semifinalen å utnytte at Belgisk Blå fikk en mann utvist for å gjentatte ganger tråkke på ballen. Marte spilte rutinert i forsvar. Når ballen var ute av spill fikk hun tiden til å gå uten å provosere dommeren for mye. I finalen var det mange som trodde kampen var avgjort da Britt skjøt Mållaget opp i føringen, men en straffe helt på