Gå til hovedinnhold

the laughing man

The joking man, the smiling man and the laughing man.

I den tida som jeg befant meg i Nunavut forandret tundraen seg fra å være snødekt til å bli nesten bar. Arbeidspausene ble brukt i solveggen på campen og praten gikk lystig om den siste ukas sportsbegivenhet, og nei; det handlet verken om straffemisser i champions league eller Red Wings overlegne spill i de to første kampene av Stanley Cup. Ei heller om boccia eller kubb...

Med utstrekte armer ble det forsøkt å illustrere hvor stor fisk nevøen til naboen i hjemlandsbyen hadde fått i det store, årlige fiskederbyet. Hvis jeg forstod riktig var det avstanden mellom øynene de ble referert til... Avslutningen på fiskederbyet skulle feires med en fest. I år var det mange vinnere, for tilfeldighetene ville ha det sånn at "Childrens benefits day" - utbetaling av barnetrygd - passet med avslutningsdagen.

Alkohol og narkotikaproblemer blant inuitter er et ikke ukjent problem. Japath, eller the laughing man som han ville bli presentert som i Norge, mente at 90 % i hans landsby var avhengige av alkohol eller stoff - ikke vet jeg hvor god han er i prosentregning. Han mente problemet var at det var lite å gjøre, samt at pengene kom uansett - hvis man hadde brukt vinteren godt og produsert nok unger.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
2 kommentarer
Les mer

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den...
Legg inn en kommentar
Les mer

svarthetta - høyeste topp i Rennebu

Parkerte bilen på fint brøytet parkeringsplass (50kr) ved Sørøyåsen i Nerskogen. Derifra var det fint oppgåtte skispor mot Skrikdalen, og det passet oss bra da vi startet ganske sent på lørdagen. Etter at vi hadde passert bekken Skrika snudde de fleste skisporene sørover, mens vi fulgte ett dobbeltspor mot nord. Ved Skriktjønnin fant vi et sted der vi kunne slå opp teltet litt i le for vinden. Søndag startet vi fra teltet i halv ni tiden. Planen var å gå opp nordryggen til Svarthetta, men når vi kom nærmere så det ut som om nordøstryggen også så fin ut, og den ville gjøre turen litt kortere. Nordøstryggen var grei å gå opp uten ski på bena, men det blåste ganske hardt så det gjaldt å holde fast på alt som kunne blåse vekk. Oppe på selve toppen var vinden  mindre hard, men selvom det var sol fristet det ikke med noen lengre lunsj. Tok samme veien tilbake og lunchen ble spist i teltveggen. Kom tilbake til parkeringsplassen før sola gikk ned. Fakta fra GPS'en: 24,9 km (9...
Legg inn en kommentar
Les mer