Haute route er navnet på den mest kjente skituren i alpene. Skituren starter i Chamonix og slutter ved foten av Matterhorn i Zermatt. På veien krysser man fjellpass, går på isbreer og kommer opp på fjelltopper i over 3700 meters høyde. Om nettene sover man i hytter som er bygd på de merkeligste steder i fjellheimen.
Kveldsutsikten fra hyttene
For å slippe å falle ned i bresprekker om det skulle bli mye tåke på turen, var det engasjert en guide fra Chamonix til å vise vei. Han kom kjørende i VW Transporteren sin, og som forventet var denne bilen fylt opp med turutstyr og seng i bagasjerommet. Han plukket ut sekken sin for skiturer, og så var turen i gang.
På vei til Chamonix
En ganske kort distanse, men i motsetning til en annen turgruppe som vi passerte, ble skiferdighetene våre vurdert som gode nok. Turen var i gang, været var bra og alle var glade.
En annen gruppe på tur...
Mulig at den positive vurderingen av skiferdighetene dagen i forveien hadde gått litt til hodet på oss, for i den første bratte oppoverbakken, snublet F. idet han forsøkte på en elegant kick-turn. Førstehjelpsskrinet måtte fram for å dekke til skrubbsårene som oppstod i det mer eller mindre vellykkede forsøket på å stoppe opp akingen før bunnen av bakken.
Skikjøring ned Col du Chardonnet.
Tredje etappe startet med taxi fra Champex til Verbier og deretter tre skiheiser, på med skiene, over Col de la Chaux og Col de Momin, opp på Rosablanche (3336 moh) og ned til Cabane de Prafleuri.
Tiden nede i lavlandet og sivilisasjonen ble brukt til å fylle opp sekken med rarieteter for motvirkning av gnagsår fra telemarkskoene. Fire Compeed ble umiddelbart plastret på utsatte steder på foten, og tapet godt på plass med sportstape. Dette ble såpass vellykket at det ble sittende fast på fotende resten av turen.
Oppover og oppover, men med gnagsårene under kontroll!
Fjerde etappe gikk fra Cabana de Prafleuri, travers langs Lac des Dix, lunch på Cabana des Dix, opp til La Luette (3548 moh) og tilbake til Cab des Dix.
Guiden vår hadde ikke mye tro på en ekstratur opp til La Luette. Flatt lys og dårlig snø mente han, men det skulle vise seg at skydekket åpnet seg før nedkjøringen, og om snøkvaliteten tok han også feil. Mulig han prioriterte å hvile på hytta, i stedet for å danse nedover fjellsidene.
Mot toppen!
Femte etappe gikk fra Cab des Dix, over Pigne d’Arolla (3790 moh), ned til Cab de Vignettes.
Pigne d’Arolla var turens høyeste punkt med sine 3790 meter over havet. Utsikten til 4000-meters toppene rundt var fantastisk hvis man hadde pust igjen til å nyte utsikten.
Så glad for å være på toppen av Pigne d`Arolla
Sjette etappe gikk fra Cab de Vignettes, over Col de Evèque, ned Haut Glacier de Arolla og opp til Cab de Bertol.
Cab de Bertol er en meget spesielt beliggende hytte. Når den ble bygd var ett kriterie at den skulle ligge slik til at en amatørklatrer måtte ofre både svette og tårer for å komme opp dit. Nå er det bygd stiger og trapper for å komme opp, men fortsatt er det slik at det hjelper godt på psyken å være knytt inn i tau for å komme seg opp og ned. To personer som skulle ned, ble bundet inn i tau, og guiden vår puttet resten av tauet innenfor jakken sin og klatret ned sammen med dem… Tror det kalles psykologisk sikring.
Bertold-hytta - og det er brattere på andre siden!
En god samling med sure sko
Sjuende og siste etappe gikk fra Cab de Bertol, opp til Tetè Blanche (3707 moh), og derifra 2000 meter nedover til Zermatt.
Den siste dagen var den mest fantastiske. Det hadde snødd i løpet av natten, så skiforholdene fra toppen av Tetè Blanche og ett stykke nedover var suverene. Været var strålende, og stemningen etter 6 dager på tur var fortsatt veldig god. Jo lavere man kom, jo mer vårlig ble det.. I Zermatt ble turen avsluttet med lunch bestående av Rüsti på en terrasse i godt varmt vær.
Gruppebilde
Noen går oppover, vi kjører nedover!
I følge Google Earth var turen på ca. 90 km, med 6750 høydemeter opp og 10000 høydemeter nedover med ski på beina.
Og der var turen slutt!
