Helgens kommunetopptur var et forsøk på en dobbelttopptur i Østmarka. Jeg ble sluppet av ved gården Vestre Veng i Enebakk, og planen var å ta med både Vardåsen og Tømmerås i Ski kommune før jeg ble plukket opp igjen på motsatt side av Østmarka. Ingen problemer med å finne veien til Vardåsen. Det var skogsbilvei og sti helt opp, og nattefrosten hadde gjort at de våteste stipartiene delvis hadde frosset til. Det høyeste punktet i Enebakk var ikke så mye å skryte. En bålplass og det var vel det. Fra Vardåsen gikk turen videre på sti og noe skogsvei etter innlagt GPS-spor på nordsiden av Børtervannene. Fram til Bøvelstadsætra var alt såre vell, men derifra slo venstrekneet seg vrangt, og løping ble ikke lengre et alternativ. Turtempo ble skrudd ned til gangfart, og siden det var et stramt tidsprogram på denne turen slik at alle skulle få sin planlagte løpetur, var det ikke tid nok til å stavre seg opp til Tømmerås.
Barlindåsen - Høyeste åsen i Rælingen
Det ble en ny søndagstur, denne gang til Barlindåsen fra Marikollen alpinanlegg. Det var litt frost i bakken, så de de minste sølepyttene hadde frosset til is. I noen av de trangere dalene var det til og med bittelitt snø. Hele ekspedisjonen gikk samlet til Rælingen sin speiderhytte. Der ble det tent opp bål og servert pølser med ketchup og banan-sjokolade. Etterpå satte en-mannspatruljen kursen mot Barlindåsen, via Ramstadslottet. Ramstadslottet er en langt finere topp, og det så ut som om de fleste andres om var på tur stoppet der. For en kommunetoppsamler var det allikevel nødvendig å krysse dalsøkket mellom Ramstadslottet og Barlindåsen for å komme seg fire meter høyere opp. På Barlindåsen var det en annen turgåer, og det var samme mann som hadde skrevet navnet sitt sist i turbok for en uke siden også. Omtrent samme rute tilbake, men gikk helt oppom Ramstadslottet og skrev navnet i en langt mer brukt turbok der.
Det ble en rolig tur til Svarttjernshøgda en helt vanlig lørdag i november. Det var meldt fint vær og en god anledning til å komme seg ut en tur. Vi kjørte til Tverrsjøstallen og parkerte bilen der. Turen opp grusveien i Svenådalen kostet 60 kroner og ble betalt med mobiltelefon. 3/4 deler av turfølget gikk til gapahuken som ligger ved Tverrsjøen, mens jeg gå-jogget oppover til toppen. I første stikryss valgte jeg å følge blå-stien, hvilket jeg etterhvert fant ut at førte meg ut på en liten omvei. Jeg tenkte som så, at da får jeg en liten rundtur, noe som var greit nok. Det var opptil flere barnefamilier på vei opp til toppen denne dagen. Lett å følge sti hele veien, men tydelig at nå er det høst, for den var stedvis ganske så våt. Utkikstårn på toppen der man kunne se ned på skyene som lå over Hadeland. I det fjerne kunne man skimte snø på fjellene i vest. Tok opprinnelig planlagt sti tilbake, og spiste nistepakken ved gapahuken.
Prekestolen - Høyeste stol i Gjerdrum
Søndagstur i strålende høsttur til Prekestolen i Gjerdrum. Vi parkerte i veikanten ved Askestuen, og de yngste benyttet syklene de første 900 meterne på en nypreppet grusvei. Fulgte deretter en fin blåmerket skogssti videre mot toppen. Møtte ikke så mange mennesker før vi nærmet oss toppen, men der traff vi halve Gjerdrum ute på tur. Et raskt søk på Lovdata.no viste at bålbrenning i Prekestolen naturreservat var forbudt, så vi lusket ut av naturreservatet før vi tente opp et bål og varmet lunchpølsene og banan-sjokoladen. Etter å ha fått litt energi tilbake i kroppen gikk turen tilbake til bilen som en lek.
Høgevarde og Gråfjell - Høyeste fjell i Krødsherad, Flå og Sigdal
Firmahytta på Haglebu var vår for helgen, og det ga muligheter for å forsøke seg på de to kommunetoppene på Norefjell og krysse av tre nye kommunetopper. Vi kjørte til Tempelsetra (bomvei 60 kr) og parkerte på dagsparkeringen. Hele familien gikk felles opp grusveien fra parkeringsplassen til brua. På toppen fant vi en stein å spise lunsj på, før jeg kastet buksa og fikk på meg shortsen og resten av turfølget skjøt avgårde mot Tempelnatten. Turen til Høgevarde er jevnt oppover, det er bred sti og det var mye turfolk ute denne dagen. Uten å kaste bort for mye tid på toppen, utover å ta de nødvendige bildene, fortsatte jeg i jevnt driv videre til Gråfjell. Også her var det mye folk ute på tur. Stien er nok generelt litt mindre benyttet, men merket med staur hele veien, så det skal godt gjøres å ikke finne veien opp. Med overskyet vær, ikke den helt store varmen og bittelitt vind, så det ble heller ikke så lang stopp på Gråfjell. Fra Gråfjell ble det enkleste vei tilbake til Tempelsetra, der jeg møtte de andre som kom ned fra Tempelnatten. Det ble en fin løpetur på Norefjell, men nær et par overtråkk på veien ned og gikk på snørra rett foran en turgjeng... Ruth løp deretter over toppene og tilbake til hytta.
Pikstein - høyeste stein i gamle Lardal og nye Larvik
Vettakollen - høyeste kolle i gamle Larvik
Rondslottet og Storronden - Største rondene i Folldal og Sel
Brannheiklumpen - Høyeste klump i Steinkjer
Gisen - Høyeste isen i Namskogan
Vardøyfjellet - Høyeste fjellet i Herøy
Dønnmannen - Høyeste mann i Dønna
Lysningen - Høyeste i Sømne
Gutvikromskåla - Høyeste skål i Leka
Vattafjellet - Høyeste fjellet i Vikna
Hemna - Høyeste i Namsos
Øyenskavlen - Høyeste i Namdalseid
Tronfjellet - Høyeste i Tynset
Å kjøre rett opp på toppen er litt for enkelt, så bilen ble parkert nederst på parkeringsplassen som ligger i bunnen av Tronfjellvegen. Sykkelen ble hektet av sykkelfestet, og den lange oppoverbakken mot toppen kunne starte. Mangt kan sikkert om hva man tenker og føler mens man tråkker seg oppover den veien som brødrene Gjermundshaug bygde for flerfoldige tiår siden, men at man bruker mye hjernekapasitet for å finne retningen er ikke en del av denne tankevirksomheten. Enkelte Teslaer og andre biler snek seg forbi oppover, de hyggeligste kunne også finne på å gi tommel opp når de passerte. Alvdalsværet viste seg fra en god side, med medvind opp og solgløtt på toppen. Både hovedtoppen og kommunetoppen til Tynset ble besteget. Deretter bar det utfor, og denne gangen var det bilene som måtte trekke seg til side og slippe forbi en hissig syklist. Helskinnet nede ble det tid for et besøk på Aukrustsenteret.
Muen - Høyeste i Ringebu
Prestseteråsen og Annevasshøgda - Høyeste i gamle Sande og Drammen
Blekketjernshøgda - høyeste i Nittedal
Bomlekollen - Høyeste kolle i Lier
Svartåsen - Høyeste ås i Lørenskog
Sankta Synnevahornet - Høyeste horn i Vågsøy
Nordre Stange Varde - Høyeste varde i Eidsberg
Vi møtte farmor og farfar ved parkeringsplassen ved Svarverud gård. På parkeringsplassen var det fullt, siden alle er ute og går tur i nærmiljøet i påska, så vi parkerte langs veien like før parkeringsplassen. Vi hadde med sykler som ble brukt på grusveien fram til blåstien inn til Nordre Stange Varde. Før vi kom så langt måtte vi ha lunch. Det var pakket med pølser og lomper, men på grunn av tørr skog og mye vind tok det litt tid før vi fant et lunt sted hvor det var trygt å tenne et lite bål, men plassen vi tilslutt fant var idyllisk. Både på blåstien inn til toppen og på toppen traff vi flere andre som var ute å gikk tur. Nordre Stange Varde var markert med utsiktstårn der man kunne se Østfold skoger, vindmøller i Sverige og det var såpass klart vær at vi tror Gaustadtoppen var synlig i det fjerne.
Gjøranfisen - Høyeste fis i Ringerike
Kjørte opp grusveien til Vikersetra og parkerte rett ved skiløypa. Der ble pulken pakket med telt, seigmenn og polarbrød, og første etappe på 3,5 km til basecamp startet. Basecamp ble slått opp nær skiløypa. Neste dag pakket vi dagstursekken og koblet på pulken, og fulgte skiløypa mot Gyranfisen. Turen startet i tåke, men etter lunch rett ved Store Stein kom det et blaff med sol. Det skulle ikke vare. På toppen var det igjen hvitt og vind, og ikke mange meterne med sikt. A. så ihvertfall ingenting, for hun sov i pulken. S. fikk nye krefter etter at toppen var besteget og det ble nedoverbakker og medvind. Nesten tilbake til teltet kom sola fram og resten av dagen, og returen ned til bilen dagen etter, ble en ekte påsketur. Simon (7) dro pulken tilbake til bilen.
Hasleråsen - Høyeste ås i Ullensaker
På vei til vinterferie i Sverige ble det tid til en liten stopp i Ullensaker for å få med seg et punkt sør på Hasleråsen som er Ullensaker sitt høyeste punkt. Bilen ble kjørt så langt innover en sidevei til Kopperudvegen som vi turde. Det ble tilslutt stopp på grunn av speilblank is i vegen. Derifra ble det å ta beina fatt på en grusvei, delvis dekket med is og ekstra glatt av pågående regnvær. Forventningene til turen var på forhånd lave, så det ble en stor bonus med skiltet sti fram til toppen, framfor baksing gjennom kratt og leting etter topppunktet mellom trestammer. På en diger rotvelt var det markert med Kopperudtoppen 313.263 meter. Rotet deretter litt rundt på området for å gå innom alle tuer som kunne tenkes å være litt høyere, før jeg gikk samme vei tilbake og traff baktroppen som hadde kommet et godt stykke på vei.
Fjellsjøkampen - Høyeste i Hurdal
Lushaugen - Høyeste haugen i Gran
R, S, A var med på turen.
Hvittingen - Høyeste i Holmestrand
A, S, R etablerte basecamp nær bilen.
Bislingflaka - Høyeste flaka i Lunner
Tur til Bislingflaka. I utgangspunktet en veldig enkel tur. Parkere bilen ved Myllsdammen, spenne på seg ski og følge veien til Bislingen fjellstue i preparerte løyper. Så enkelt kan man naturligvis ikke gjøre det, så vi fant fram teltet, pakket pulken og la inn en overnatting ved Bonntjernet - 500 meter før toppen. Der anla vi basecamp, og grillet pølser og pinnebrød på bål. Dagen etter fortsatte vi opp til toppen uten pulk og telt, forbi forfalte Bislingen fjellstue og videre til toppen. Topp preparerte løyper hele veien, bortsett fra at plussgrader hadde smeltet det øverste laget, og lagt et perfekt glassert lag på toppen som gjorde løypene nesten farlig raske. På toppen var det et kjentmannsmerke, men ellers stod Bislingflaka godt til navnet sitt uten alt for mye som viste at dette var det høyeste punktet. Returen gikk samme vei som vi hadde kommet opp. Med på turen var R, S. og A.
Sæteråsen - høyeste ås i Svelvik
Helt nytt ti-år, og besøk på en kommunetopp som ikke lengre er kommunetopp. Svelvik har slått seg sammen med Drammen, men kommuneskiltene er fortsatt ikke tatt inn, og enda viktigere, Svelvik står fortsatt på kommunetopplisten min. Parkerte bilen ved skiltet tømmeroppstillingsplass - parkering forbudt, men antok at det verken ville være alt for mange tømmerhoggere eller parkeringsvakter i skogen på første nyttårsdag. Fulgte på magefølelse etter et skilt som pekte vei mot Tårnet, selv om sporet på GPS'en ganske snart viste at dette ikke var korteste vei. Skammen over å snu vokste seg raskt større enn ønske om å gå korteste linje, så fortsatte ufortrødent videre på den stien vi hadde startet på. Det var en god blanding av snø og is, og bar sti på vei oppover, så farten på turen ble deretter, når det enten bare er tillatt å gå på snø/is eller sti, avhengig av hva det er minst av. Ved Hellumvannet ble det en liten rast med konsumering av varm saft og julens kakerester. Kom etterhvert fram til tårnet på toppen av Sæteråsen. Solen begynte å gå ned i vest og gav et fint lys når vi beundret utsikten mot vest fra den tidligere kommunestoppen. Tilbake til parkeringsplassen fulgte vi planlagt rute. Denne stien var mer brukt, og adskillig mer holkete, men gav fine muligheter for rompeaking for de som likte det.