For lesere som frykter eksemsport-bloggen skal bli konvertert til interiørmagasin kan jeg berolige med at dette ikke skal skje, selvom dagens lange innlegg er viet pastellfarger og hvitpigmentert eik.
---
Søvnløse netter, lange monologer, velmenende råd og en god porsjon "pytt-sann" i butikken har blitt brukt til å bestemme fargene som for en god stund kommer til å representere meg på hjemmebane. - Og for å få det på det rene med en gang: Jeg er ikke en cafè lattè!
(ikke nå ihvertfall...)
Stua har fått den fortreffelige fargen "Tyll". Jeg aner ikke hva tyll er, men med det riktige lyse kan den minne om den fargen som er inne i en bresprekk. Det er ihvertfall det jeg forestiller meg, men det er forsåvidt lenge siden jeg har vært i en bresprekk nå. Jeg synes innsiden av bresprekker er fine.
Men på grunn av global oppvarming er isbreer på tilbakemarsj i store deler av verden. En ovn i stua symboliserer dette. Flisene under ovnen kommer fra Italia, men er ikke siste mote. Om jeg skulle kjøpt siste mote av fliser på flisekompaniet måtte de bestilles fra et lager sentralt og jeg hadde måttet vente flere dager før jeg kunne fortsatt å arbeide. Med mitt arbeidstempo hadde det vært katastrofalt.
Isbreer er iskalt i dårlig vær, men veldig ålright i bra vær. Derfor er naborommet malt i "Keisergul". Keisergult er ikke så helt ulikt fargen "Sol", det var ihvertfall ikke det når jeg sammenlignet raskt på Butinox sine fargeark i etterkant. Forresten, å skulle bestemme veggfarger på bakgrunn av 1.5cm x 4 cm fargeark er som å velge tall i lotto...
Legg merke til den frekke, hvite detaljen til høyre i bildet. Vinduskarmen er malt i egghvit, og hold dere fast hvis dere har lest helt hit: Den består av maling med glansgrad 40! Det er hele 32 glansgrader mer enn taket er malt med. For en kontrast, og så godt det kler eikeparketten som såvidt kan skimtes under bordet.
Ellers kan jeg opplyse om at jeg har en flunkende ny kaffetrakter på kjøkkenet, og muligens noe is i fryseren. :)
---
En stor takk til mine lokale, nasjonale og internasjonale fargekonsulenter for all inspirasjonen hittil.
Det er lett å finne fram i Nederland.
Jeg sliter virkelig med å komme meg inn steder... For ikke mange ukene siden var det til Canada, og nå skal jeg ikke få kake heller! Fornøyd og glad passerer jeg dørstokken til Mormors (kafe - Trondheim, red.anm.) en tidlig lørdagkveld. Innenfor står en stor, sterk serveringsjente. Jeg prøver å snike meg forbi med ett kort smil, men oppnår øyekontakt og dermed er det gjort. Mens jeg på urbant vis prøver å passere denne distraksjonen hører jeg det blir sagt: "Vil du ha informasjon?" Jeg er normalt ikke noen stor motstander av å bli informert om forskjellige saker, men der og da følte jeg meg opplyst nok, så jeg takket "nei".
Ikke hør på de du for eksempel måtte treffer på post nr. 3. Det er ikke sikkert de har skjønt spørsmålet ditt. Vil du fort i mål, finn noen å følge etter, men husk: alle leter ikke etter det samme som deg. Blir du plutselig alene, ta det med ro, det dukker alltids opp en ledetråd.
Men på grunn av global oppvarming er isbreer på tilbakemarsj i store deler av verden. En ovn i stua symboliserer dette. Flisene under ovnen kommer fra Italia, men er ikke siste mote. Om jeg skulle kjøpt siste mote av fliser på flisekompaniet måtte de bestilles fra et lager sentralt og jeg hadde måttet vente flere dager før jeg kunne fortsatt å arbeide. Med mitt arbeidstempo hadde det vært katastrofalt.
Isbreer er iskalt i dårlig vær, men veldig ålright i bra vær. Derfor er naborommet malt i "Keisergul". Keisergult er ikke så helt ulikt fargen "Sol", det var ihvertfall ikke det når jeg sammenlignet raskt på Butinox sine fargeark i etterkant. Forresten, å skulle bestemme veggfarger på bakgrunn av 1.5cm x 4 cm fargeark er som å velge tall i lotto...
Legg merke til den frekke, hvite detaljen til høyre i bildet. Vinduskarmen er malt i egghvit, og hold dere fast hvis dere har lest helt hit: Den består av maling med glansgrad 40! Det er hele 32 glansgrader mer enn taket er malt med. For en kontrast, og så godt det kler eikeparketten som såvidt kan skimtes under bordet.
Det ble walk over for HIST i dagens bedriftskamp. Overmakten ble for stor for den ene fotballgutten som var der, og istedet for å kjempe mot spilte han sammen med motstanderne. Med forente krefter slo de Strindheim old boys grundig.
