Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Det er lett å finne fram i Nederland. I en liten nederlandsk by midt mellom Amsterdam og Groningen kalt Zwolle, fikk jeg ordnet ett intervju med den eneste fierljeppe eksperten jeg kjenner. Han kunne beklageligvis meddele at staven som ble brukt i den forrige reportasjen, nå hadde knekt i to etter uvettig hardt bruk av en finne. Tiltross for denne triste begivenheten trives han fortsatt veldig bra i Nederland.

Jeg sliter virkelig med å komme meg inn steder... For ikke mange ukene siden var det til Canada, og nå skal jeg ikke få kake heller! Fornøyd og glad passerer jeg dørstokken til Mormors (kafe - Trondheim, red.anm.) en tidlig lørdagkveld. Innenfor står en stor, sterk serveringsjente. Jeg prøver å snike meg forbi med ett kort smil, men oppnår øyekontakt og dermed er det gjort. Mens jeg på urbant vis prøver å passere denne distraksjonen hører jeg det blir sagt: "Vil du ha informasjon?" Jeg er normalt ikke noen stor motstander av å bli informert om forskjellige saker, men der og da følte jeg meg opplyst nok, så jeg takket "nei". "Da fer du dessverr itj komm inn!". Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over denne beskjeden selvom Trondheim for mange er kjent som en by å studere i. "Ææ, hææ...". Det viser seg at trøndersk fortsatt er vanskelig å forstå - det var ikke snakk om informasjon, men min legitimasjon. I ettertid er jeg sterkt i tvil om j

Ikke hør på de du for eksempel måtte treffer på post nr. 3. Det er ikke sikkert de har skjønt spørsmålet ditt. Vil du fort i mål, finn noen å følge etter, men husk: alle leter ikke etter det samme som deg. Blir du plutselig alene, ta det med ro, det dukker alltids opp en ledetråd. Jeg har løpt bedriftsorienteringsløp for første gang. Det ble en blandet suksess. Moro, men sannelig også diskvalifisert.

Spis blåbær. Blåbær gir deg fine farger på tenner og hender.

For lesere som frykter eksemsport-bloggen skal bli konvertert til interiørmagasin kan jeg berolige med at dette ikke skal skje, selvom dagens lange innlegg er viet pastellfarger og hvitpigmentert eik. --- Søvnløse netter, lange monologer, velmenende råd og en god porsjon "pytt-sann" i butikken har blitt brukt til å bestemme fargene som for en god stund kommer til å representere meg på hjemmebane. - Og for å få det på det rene med en gang: Jeg er ikke en cafè lattè! (ikke nå ihvertfall...) Stua har fått den fortreffelige fargen "Tyll". Jeg aner ikke hva tyll er, men med det riktige lyse kan den minne om den fargen som er inne i en bresprekk. Det er ihvertfall det jeg forestiller meg, men det er forsåvidt lenge siden jeg har vært i en bresprekk nå. Jeg synes innsiden av bresprekker er fine. Men på grunn av global oppvarming er isbreer på tilbakemarsj i store deler av verden. En ovn i stua symboliserer dette. Flisene under ovnen kommer fra Italia, men er ikke siste mo

Det ble walk over for HIST i dagens bedriftskamp. Overmakten ble for stor for den ene fotballgutten som var der, og istedet for å kjempe mot spilte han sammen med motstanderne. Med forente krefter slo de Strindheim old boys grundig. Laget: Gjermund

Rabarbra, klesnor, blomsterbed, hekk og fjellknaus i bocciabanen Det er viktig å ta godt vare på tingene sine. For eksempel trenger en datamaskin som blir brukt til blogging en god ferie med regelmessig mellomrom. Denne, altså min eksemsport-Toshiba, er nå tilbake etter å ha feriert 14 dager på Rica Gardemoen hotell. 3. runde i årets bocciasesong har blitt spilt på hjemmebane på Greåker. Dette ble en ren familieduell. Håkon åpnet veldig sterkt i de første rundene, men fikk etterhvert marginene mot seg. Med en treningsleir i Trondheim bak seg var det ingen overraskelse at Øystein samlet poeng jevnt og trutt. Sigurd fikk ikke fram potensialle sitt i ordinærspillet, men tok en knusende seier i den påfølgene bocciasprinten (3-0-0-0). Med enkelte billige to-poengere og noen gode kast ble det Gjermund som først kom til 11 poeng. Det ble for anledningen brukt trekuler å spille med. Resultatliste 11 poeng - Gjermund 5 poeng - Øystein 4 poeng - Håkon 3 poeng - Sigurd