Gå til hovedinnhold

nesten to års utestengelse

Jeg sliter virkelig med å komme meg inn steder... For ikke mange ukene siden var det til Canada, og nå skal jeg ikke få kake heller! Fornøyd og glad passerer jeg dørstokken til Mormors (kafe - Trondheim, red.anm.) en tidlig lørdagkveld. Innenfor står en stor, sterk serveringsjente. Jeg prøver å snike meg forbi med ett kort smil, men oppnår øyekontakt og dermed er det gjort. Mens jeg på urbant vis prøver å passere denne distraksjonen hører jeg det blir sagt: "Vil du ha informasjon?" Jeg er normalt ikke noen stor motstander av å bli informert om forskjellige saker, men der og da følte jeg meg opplyst nok, så jeg takket "nei".

"Da fer du dessverr itj komm inn!".

Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over denne beskjeden selvom Trondheim for mange er kjent som en by å studere i. "Ææ, hææ...". Det viser seg at trøndersk fortsatt er vanskelig å forstå - det var ikke snakk om informasjon, men min legitimasjon.

I ettertid er jeg sterkt i tvil om jeg skal ta dette som ett kompliement fra servitrisens side, eller om det var en grov fornærmelse... Jeg kom inn på 18 års aldersgrense. Jippi. :)

Kommentarer

Solveig sa…
Konge! godt å sjå ej har fått selskap i klubben for oss som ikkje får sleppe inn på Mormors. Min adgangsnekt va på en vekedag før kl 20, så ej må ha sett virkelig ung ut! Ej ser no fram til den dagen ej skal glede mej over slike kompliment..og den e sannelig ikkje langt unna :)
Oddrun sa…
Jeg fikk heller ikke komme inn på mormors! Det var en søndag i overgangen mellom ettermiddag og kveld, ca klokka seks. Selv om jeg var 25 aldri så mye, så hadde jeg ikke leg, og måtte følgelig se meg om etter kakebuffet andre steder.
Anonym sa…
Er det et sted i byen med kakebuffet? Jeg vil ha! Men jeg må ha med leg, skjønner jeg?
Gjermund sa…
Ja, de skal ha kakebuffet der, men: Ingen leg, ingen kake. Sånn er regelen.

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den...

svarthetta - høyeste topp i Rennebu

Parkerte bilen på fint brøytet parkeringsplass (50kr) ved Sørøyåsen i Nerskogen. Derifra var det fint oppgåtte skispor mot Skrikdalen, og det passet oss bra da vi startet ganske sent på lørdagen. Etter at vi hadde passert bekken Skrika snudde de fleste skisporene sørover, mens vi fulgte ett dobbeltspor mot nord. Ved Skriktjønnin fant vi et sted der vi kunne slå opp teltet litt i le for vinden. Søndag startet vi fra teltet i halv ni tiden. Planen var å gå opp nordryggen til Svarthetta, men når vi kom nærmere så det ut som om nordøstryggen også så fin ut, og den ville gjøre turen litt kortere. Nordøstryggen var grei å gå opp uten ski på bena, men det blåste ganske hardt så det gjaldt å holde fast på alt som kunne blåse vekk. Oppe på selve toppen var vinden  mindre hard, men selvom det var sol fristet det ikke med noen lengre lunsj. Tok samme veien tilbake og lunchen ble spist i teltveggen. Kom tilbake til parkeringsplassen før sola gikk ned. Fakta fra GPS'en: 24,9 km (9...