Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2008

Utklassingsseier i bocciaserien

Den 2. serierunden i boccia har blitt gjennomført etter adskillige utsettelser og flyttinger. I hagen til Stian kom Pål Egil inn som ett nytt stjerneskudd på bocciahimmelen. Etter å ha proppet i seg pølser, salat og andre grillting gjennomførte han en prikkfri bocciarunde. Med stor stabilitet landet kulene i umiddelbar nærhet til mikadopinnen (dagens gris) og poeng på poeng kunne sankes inn. Den neste plassen snek Marte seg til, mens jeg var best på oppvarmingen og måtte nøye meg med 3. plass. Dagens tilskuerantall: Betydelig, verandaen var full. Resultat forrige runde .

frisbee ultimate, trondheim style

Idag var det vått på festningen og det var vind på festningen. Vi var ikke så veldig mange frisbee ultimate spillere - men vi som var der hadde hele festningsplenen for oss selv. Steinar var hjemvendt fra USA der han hadde spilt frisbee i 35 grader og sol. Han kunne fortelle oss vanlige aktive om utenlandske regler, om den sponsede turneringen han hadde vært med på og stolt vise fram den nye blå T-skjorta han hadde fått i forbindelse med frisbee ultimate spilling. Vi lyttet med store øre til alt dette fremmede, før vi fortsatt med det vi kan best: Frisbee Ultimate, Trondheim Style!

sladrepressen tar aldri fri

Overalt alltid Jakten etter godt stoff i sommermånedene er en hard kamp for ambisiøse bloggere, og selv den mest seriøse må ty til sladder for å holde produksjonen oppe. I eksemsport 15. april ble det lovet å følge frisbeemiljøet i Trondheim på godt og vondt. E., en av stjernene både på og utenfor banen, ble avbildet i det han strekker seg langt for å nå en frisbee. Fra sikre kilder (facebook, red.anm) har det nå kommet fram hvem som kastet dengang, da. O., av med- og motspillere kjent for å være overalt alltid og vanskelig å fange, slengte avgårde suseren som E. såvidt rakk å ta ned. Det er ikke annet å gjøre enn å ta superlativene i bruk om sånn samspill - og for et mål det ble tilslutt!

klubbhuset pusses opp

Som seg hør og bør for enhver seriøs blogg trenger den eget kontor og klubbhus. Det har ledelsen i eksemsport.blogspot.com tatt inn over seg og for en tid tilbake ble det investert i lokaler til dette. Det nye samlingsstedet inneholder i tillegg til 2 kontorer og festsal med tilhørende kjøkken, både garderobefasiliteter og flere utstyrsboder. For tiden er det aktiv anleggsvirksomhet i området. Stuefotballturneringen slet hardt på vegg-til-vegg-teppet og banemesteren bestemte, etter å ha inspisert teppet, at hele området burde totalrenoveres fra øverst til nederst. Eksemsports vaktmester la inn det laveste anbudet på jobben og er nå i full gang. Til nå har han fargelagt festsalens inne-himmelen hvit og byttet ut mursteintapeten. Ting går framover.

stafett er stafett

Det er visst noe som går... Stafettpinnen kommer fra Oddrun , og siden det ikke blir truet med verken startpistol eller spyd om pinnen faller i bakken prøver jeg å føre den videre. "Pick up the nearest book. Open on page 123. Find the fifth sentence. Post the next three sentences. Tag five people, and acknowledge who tagged you." Halvbroren av Lars Saabye Christensen var den skjønnlitterære boka som lå øverst i flyttestablen. Jeg nekter å sitere fra Krayzig eller lærehefte i IT-innføring! "Faren griper ham i skulderen. - Lenger ut! sier han. Og Arnold ror lenger ut." Wow, for noen slagkraftige setninger det stod på den siden. Fantastisk! Jeg prøver å tagge de 5 øverste i aktivlista mi (Henrik, Magne, Marte, Siv, Solveig) - og så blir det spennende å se om jeg fikk siste etappen eller ikke.

tour te rogaland

Med en gang man begynner å jobbe og velger ferien sin selv, får man ett veldig fokus på å velge ut sommeruker med potensielt bra vær. Mange lange netter har blitt brukt til å vurdere dette for min del - jeg satset tilslutt skyhøyt og gikk for den ultra tidlige varianten - første uka i juni! Prologen foregikk i Trondheim og omegn. Planen var å starte knallhardt og få ett forsprang, men på grunn av det kanadiske sendeskjemaet måtte tempoet justeres ned. Byggbutikkene var visst stort sett stengt når jeg var våken, og viktig utstyr kom aldri inn på banen. Heldigvis greide jeg å holde væskebalansen i orden, ett kjøleskap kom på plass på kjøkkenet. Første etappe ble gjennomført i Kvilldal. Satsingen min med å ta ferien tidlig slo udiskutabelt til - været var så bra at gresset ble brunt og det måtte fort i hus. Uten drahjelp kom jeg meg allikevel opp klatreetappen til Dyrskardnuten. Nede i dalen møter jeg Mira - en border collie - som trekker meg fram de siste meterne til mål. Deretter blir d

fotballgutta - ntnu 2 - 1 (1-0)

En strålende sommerdag i Trondheim og storfint besøk på Strindheim plastgress. For det første var vi fotballgutta der, og i tillegg hadde NTNU sine kommende professorer tatt seg fri fra ekstra lab-øvinger for å leke litt med ball. Dommeren var i godt humør, og ingen har lyst til å filme frivillig på plastgress med grus. Med andre ord var alle ingredienser for en god fotballkamp tilstede. NTNU hadde fortsatt ikke fått revet seg løs fra bøkene de første minuttene. FBK kom seg raskt til noen brukbare sjanser - og ut av en av sjansene kom det også ett mål. Det stod 1 - o på dommerens ark. Derifra var det så vidt jeg husker FBK som hadde flest sjanser, men det var liksom ikke så mye vits å score - forsvaret hadde jo bra kontroll og de ballene som slapp forbi der tok Martin seg av - enten fordi han gjorde en god redning eller fordi han ikke rakk å tenke at han skulle flytte seg. I andre omgang bestemte vi oss for å bruke litt bedre tid når vi hadde sjansen. Spissen idag tenkte at det var en

the laughing man

The joking man, the smiling man and the laughing man. I den tida som jeg befant meg i Nunavut forandret tundraen seg fra å være snødekt til å bli nesten bar. Arbeidspausene ble brukt i solveggen på campen og praten gikk lystig om den siste ukas sportsbegivenhet, og nei; det handlet verken om straffemisser i champions league eller Red Wings overlegne spill i de to første kampene av Stanley Cup. Ei heller om boccia eller kubb... Med utstrekte armer ble det forsøkt å illustrere hvor stor fisk nevøen til naboen i hjemlandsbyen hadde fått i det store, årlige fiskederbyet. Hvis jeg forstod riktig var det avstanden mellom øynene de ble referert til... Avslutningen på fiskederbyet skulle feires med en fest. I år var det mange vinnere, for tilfeldighetene ville ha det sånn at "Childrens benefits day" - utbetaling av barnetrygd - passet med avslutningsdagen. Alkohol og narkotikaproblemer blant inuitter er et ikke ukjent problem. Japath, eller the laughing man som han ville bli present