Med en gang man begynner å jobbe og velger ferien sin selv, får man ett veldig fokus på å velge ut sommeruker med potensielt bra vær. Mange lange netter har blitt brukt til å vurdere dette for min del - jeg satset tilslutt skyhøyt og gikk for den ultra tidlige varianten - første uka i juni!
Prologen foregikk i Trondheim og omegn. Planen var å starte knallhardt og få ett forsprang, men på grunn av det kanadiske sendeskjemaet måtte tempoet justeres ned. Byggbutikkene var visst stort sett stengt når jeg var våken, og viktig utstyr kom aldri inn på banen. Heldigvis greide jeg å holde væskebalansen i orden, ett kjøleskap kom på plass på kjøkkenet.
Første etappe ble gjennomført i Kvilldal. Satsingen min med å ta ferien tidlig slo udiskutabelt til - været var så bra at gresset ble brunt og det måtte fort i hus. Uten drahjelp kom jeg meg allikevel opp klatreetappen til Dyrskardnuten. Nede i dalen møter jeg Mira - en border collie - som trekker meg fram de siste meterne til mål. Deretter blir det bading i tjernet med det rene vannet, temperaturen er god og formen er bra.
I andre etappen, som også er sjarmøretappen blir jeg parkert. Hovedrollene tar Catti og Jon som gifter seg. Resten av kvelden i Ålgård villmarkssenter kjører de som ett lag. Ikke nok med at de har hovedrollene, men de kupper også toastmasterrollene og kommenterer sitt eget løp. Jeg kommer litt på etterskudd fordi jeg stort sett ble sittende å le.
Ved tredje og siste etappe begynner det å tilspisse seg litt. Eirik og Hanne vinner hver sin runde boccia på Sola-stranda. Jeg som taper begge gangene må ta på meg den rødfargete solbrentfargen på skuldrene og i nakken. Så er det bare æresrunden igjen. En blå VW Golf må dyttes rundt på parkeringsplassen ved stranda inntil den starter.
Denne touren hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten trivelig selskap fra Rogalands innbyggere: For Kvilldal: Sigrid - For Sandnes: Torjus, Elisabeth og Samuel.
Kommentarer