Gå til hovedinnhold

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn
Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden.

Ingelsvatn – Bleskestadmoen
I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskestadmoen var åpen, men det gikk greit å hoppe fra stein til stein uten å bli våt på benene. Vi kom tidlig fram til hytta, og fant etter hvert ut at motivasjonen for å gå videre ikke var så stor, så dermed ble vi sittende i solveggen.

Bleskestadmoen – Vassdalstjørn
På Haukelisæter fikk vi kjøpt i kart til sørenden av Blåsjø, men de siste etappene til Ådneram hadde vi ingen informasjon om. På Bleskestadmoen var vi så heldige at vi fikk overta kartene til den eneste andre overnattingsgjesten som heldigvis var på vei nordover. Etter en titt på kartene var det klart at vi måtte øke etappelengdene i forhold til de første dagene for å komme oss fram til Ådneram før påsken var over. Kroktjern hadde overvann opp til midt på skiskoen, noe som ikke ble oppdaget før man var midt ute i det. Det ble pølsemiddag på Krossvatn og overnatting på Vassdalstjørn denne dagen.

Vassdalstjørn – Storvatn
På Vassdalstjørn fikk vi noen gode tips om å gå rett sørover midt mellom hytta ved Hovatn og Storsteinen. På det viset ble det spart inn noen timers gangtid, framfor å følge kvistet løype på kryss og tvers over Blåsjø. Denne dagen hadde vi konkurranse med en barnefamilie om å komme raskest fram, men vi ble grundig slått da vi tok en ekstra pause i sola for å lage pasta carbonara og spise mat i stedet for å skynde oss til Storvatn. På Storvatn var kortspilling satt opp på kveldsprogrammet.

Storvatn – Ådneram
Siste dag bestod av transportetappe ned til Ådneram. På veien møtte vi en gjeng med politi og Røde Kors mannskaper som var på vei opp for å lete etter en savnet person fra i vinter. Bussturen til Stavanger ble lengre enn normal, da det viste seg at bussjåføren hadde feilinformert passasjerene sine og kjørt ifra 3 personer i skitrekket. Halvveis tilbake til Stavanger måtte han vente i 45 minutter på at de kom etter i drosje.


Skituren ble 128 kilometer.

Kommentarer

Magne sa…
Ja, da er vel det meste sagt.
Gjermund sa…
Nå er noe mer sagt! Send meg noen bilder så blir dette rett så bra...

Populære innlegg fra denne bloggen

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

svarthetta - høyeste topp i Rennebu

Parkerte bilen på fint brøytet parkeringsplass (50kr) ved Sørøyåsen i Nerskogen. Derifra var det fint oppgåtte skispor mot Skrikdalen, og det passet oss bra da vi startet ganske sent på lørdagen. Etter at vi hadde passert bekken Skrika snudde de fleste skisporene sørover, mens vi fulgte ett dobbeltspor mot nord. Ved Skriktjønnin fant vi et sted der vi kunne slå opp teltet litt i le for vinden. Søndag startet vi fra teltet i halv ni tiden. Planen var å gå opp nordryggen til Svarthetta, men når vi kom nærmere så det ut som om nordøstryggen også så fin ut, og den ville gjøre turen litt kortere. Nordøstryggen var grei å gå opp uten ski på bena, men det blåste ganske hardt så det gjaldt å holde fast på alt som kunne blåse vekk. Oppe på selve toppen var vinden  mindre hard, men selvom det var sol fristet det ikke med noen lengre lunsj. Tok samme veien tilbake og lunchen ble spist i teltveggen. Kom tilbake til parkeringsplassen før sola gikk ned. Fakta fra GPS'en: 24,9 km (900 hm) - 2