Haukelisæter – Ingelsvatn
Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden.
Ingelsvatn – Bleskestadmoen
I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskestadmoen var åpen, men det gikk greit å hoppe fra stein til stein uten å bli våt på benene. Vi kom tidlig fram til hytta, og fant etter hvert ut at motivasjonen for å gå videre ikke var så stor, så dermed ble vi sittende i solveggen.
Bleskestadmoen – Vassdalstjørn
På Haukelisæter fikk vi kjøpt i kart til sørenden av Blåsjø, men de siste etappene til Ådneram hadde vi ingen informasjon om. På Bleskestadmoen var vi så heldige at vi fikk overta kartene til den eneste andre overnattingsgjesten som heldigvis var på vei nordover. Etter en titt på kartene var det klart at vi måtte øke etappelengdene i forhold til de første dagene for å komme oss fram til Ådneram før påsken var over. Kroktjern hadde overvann opp til midt på skiskoen, noe som ikke ble oppdaget før man var midt ute i det. Det ble pølsemiddag på Krossvatn og overnatting på Vassdalstjørn denne dagen.
Vassdalstjørn – Storvatn
På Vassdalstjørn fikk vi noen gode tips om å gå rett sørover midt mellom hytta ved Hovatn og Storsteinen. På det viset ble det spart inn noen timers gangtid, framfor å følge kvistet løype på kryss og tvers over Blåsjø. Denne dagen hadde vi konkurranse med en barnefamilie om å komme raskest fram, men vi ble grundig slått da vi tok en ekstra pause i sola for å lage pasta carbonara og spise mat i stedet for å skynde oss til Storvatn. På Storvatn var kortspilling satt opp på kveldsprogrammet.
Storvatn – Ådneram
Siste dag bestod av transportetappe ned til Ådneram. På veien møtte vi en gjeng med politi og Røde Kors mannskaper som var på vei opp for å lete etter en savnet person fra i vinter. Bussturen til Stavanger ble lengre enn normal, da det viste seg at bussjåføren hadde feilinformert passasjerene sine og kjørt ifra 3 personer i skitrekket. Halvveis tilbake til Stavanger måtte han vente i 45 minutter på at de kom etter i drosje.
Skituren ble 128 kilometer.
Den andre kommunetoppen på to dager. Etter først å ha vært på friluftsgudstjenste på speiderkoia, ble Gastgiveren besteget denne 2. påskedag. Turen startet hjemmenfra med sykkel. Fulgte lysløypa inntil vi fikk traktorveien opp til Gastgiveren på venstre side. Derifra ble de siste 750 meterne tatt med beina. 
17 minutter tok det å komme seg fram og tilbake til den første kommunetoppen i Østfold fra bilen. I påskefinværet ble det tur til Hvaler for å drikke kaffe og spise kake på svabergene, og i tillegg ble det tid til den første Østfoldtoppen. 
Det var årets første kamp, og det var også årets første ballberøringer for flere av spillerne på FBK. FBK startet optimistisk med høyt press og mange ballvinninger høyt på banen. Det ga resultater, og det kunne fort ha vært en større ledelse enn 3 - 1 etter første omgang. Blant annet havnet ett straffespark omtrent ved hjørneflagget istedet for i mål. 
Det var folksomt på vei til Storskarven denne regnværsdagen i april. 30 personer fra KRIK fikk etter tid og stunder kommet seg avgårde til parkeringsplassen ved Storsillermyra. En litt bedugget bilutleier brukte vissnok lang tid på å finne riktig nøkler til kortesjen med Toyota Yaris som var leid inn for anledningen. 
Turen ble tilsammen på 19,6 km og med 950 høydemeter ifølge GPS loggen og Google earth. Det tok 3t 45 min opp til toppen og 2t tilbake.
EBC arrangerer fra tid til annen lynkurs i skigåing. Årets kurs ble holdt ved Gråkallen i fem plussgrader og regn, med sørpesnø og bakglatte ski. En forutsetning for å være deltaker på kurset er null kjennskap til ski og snø, slik at kursholder ikke trenger å legge ned noe forarbeid i å finne dagens smøring, og med entusiasme fortsatt kunne si "Er ikke dette morsomt? Dette gjør alle nordmenn hver lørdag hele vinteren..." Kurset ble avsluttet med kakao og kvikklunch på skistua, og alle var enig om at det hadde vært et bra kurs.
