Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Nå kan julen og julebesøket bare komme til St Andrews. Kakeboksen er fylt opp med 14 varianter av et slag. De forskjellige variantene finnes i tillegg i mange fargenyanser, fra gyldenbrun til en god del mørkere. De fleste variantene er testspist, og alle har sluppet gjennom kvalitetskontrollen.

Denne fuglen hadde definitivt ikke et særlig velutviklet overlevelsesinstinkt. På ukjent tidspunkt har den fløyet inn på kjøkkenet og lagt seg pent tilrette på kjøkkenbenken. Dessverre litt for liten til å mette særlig mange munner. Neste gang håper jeg det blir en litt større fugl, og om den kommer inn på ukjent tidspunkt; at den legger seg i kjøleskap eller fryser.

Oppdagelsesferd i en labyrint av lekeapparater. Vi gjorde et heltemodig forsøk på å utforske alle apparatene, men til tross for gode forberedelser fant vi underveis ut at vi ville gå tomme for mat og at vi ikke under noen omstendigheter ville greie å komme oss gjennom alt. I ettertid, og sammenlignet med feks Robert F. Scott, ser vi at beslutningen om å gi seg mens det fortsatt ikke var for sent å snu, var den djerveste beslutningen vi kunne ha tatt.

Helgen har blitt brukt til å lete etter dyreliv i Skottlands kriker og kroker. I et hjørne satt noen lemurer fra Madagaskar og prøvde å holde varmen. Ikke langt unna var det noen dverggeiter som gresset ubekymret selvom to ulver lusket rundt 100 meter bortenfor. En brunbjørn sov ikke, men den var neppe 50 år heller. Dyrelivet i Skottland er sannelig variert, for tilslutt fant vi en hyse på Skottlands beste fish'n chips i '01, '02, '06 og '08. Den spiste vi!

Bloggen har ikke blitt oppdatert med ønsket hyppighet, men grunnen er egentlig ikke manko på ting å skrive om. Denne søndagen dro vi på oppdagelsesferd til et gammelt observatorium, som nå stod der som et tomt skall. Hva de hadde observert fra observatoriet vites ikke, men nå var det god utsikt til alle kanter og masse saueskitt og kumøkk på bakken.

Hovedkvarteret er nå mer eller mindre oppgradert til ønsket standard, transportmiddel for hurtig transport langs bakken på flatt underlag er kjøpt inn og B&B avdelingen har hatt sine første gjester som vertskapet satt stor pris på å ha på besøk. EBC B&B tar gjerne imot flere gjester!

Etter mange fine år med hovedkontor i Trondheim, har nå EBC flyttet til Skottland, nærmere bestemt St. Andrews. St. Andrews har 7 golfbaner, et gammelt universitet og ser ut til å passe godt som nytt hovedkvarter. Arbeidet med å installere seg i hovedkontoret er i god gang. Vegg-til-vegg teppet i stua forsvinner snart ut døra og gresset i hagen er trimmet til standard høyde med ny Flymo gressklipper. Det er soveplass på gjesterommet. EBC B&B ønsker besøkende hjertelig velkommen til St. Andrews!

Det hadde vært en uke med strålende vær i Trondheim og omegn, men værmeldingen truet med mørke skyer på lørdag. For å ikke ta noen sjanser ble det tatt en dag fri fra jobb for å komme seg på tur og opp på Storsylen. Vi kjørte til Nedalshytta på torsdagskvelden og overnattet der. Fredagsmorgen startet vi på turen til toppen. Stien fram til Syltjønna er lettgått og den er plankelagt de fleste steder der det kan være vått og gjørmete. Ved Syltjønna satt vi opp base camp, slik at vi kunne gjøre individuelle toppstøt med lett oppakning. Det var en populær dag å dra på tur på, og mange folk oppover den forholdsvis bratte steinrøysa mot toppen. Til og med Vegard Ulvang med familie hadde Storsylen som turmål denne dagen. Tilbake på Nedalshytte ble det bad i bekken, og elgkarbonader til middag. Fakta fra GPS'en: 21,7 km (1184 hm) 2t 50 min opp*, 2 t 17 min ned, 7t 27 min tilsammen *40 min saktere enn Ulvangs familie, men de hadde ikke med noen i bæremeis...

På vei til bryllup i Lillehammer ble det tid til en liten stopp i Vestre Toten for å gå opp på Lauvhøgda. Tok av  fra fylkesvei 114 mot Skjellerud, og kjørte mot toppen inntil det var en åpen bom med et skilt der det stod at bommen kunne lukkes uten forvarsel. Det var lite som egentlig tydet på at den hadde vært lukket på veldig lang tid, men hvis det skulle bli en liten gåtur for å komme til toppen passet det godt å stoppe der. Videre var det grusvei og skiltet i det ene veikrysset som var opp til toppen. På toppen var det et utsiktstårn med sikteplate mot fjerne og nære topper. I tillegg var det turbok. Fakta fra GPS'en: Tid opp 17 min, tid ned 16 min, tilsammen 41 min. 3,0 km (120 hm)

Parkerte bilen ved riksvei 21, der en skogsbilvei kom ut i et slags Y-kryss. Kartet som jeg navigerte etter var litt lite detaljert, så kjørte først forbi en gang før jeg fant plassen. Grusveien var sperret med bom, og merket med "Privat vei" så tok sykkelen fatt mot Slavasshøgda. Tok til venstre i første kryss, og rett fram forbi en hytte i det neste krysset. Når jeg var rett øst for høgda, ble sykkelen parkert, og jeg gikk de siste 750 meterne på bena. En bitteliten steinvarde på toppen, ellers ikke så mye å se på der. Fakta fra GPS'en: 25 min opp, 24 min ned, 56 min tilsammen. 8,1 km (164 hm)

Etter 4,1 km fra avkjørselen skiltet mot Søndre Mangen (fra Bjørkelangen) gikk det opp en anonym grusvei sperret med bom. Parkerte bilen der, og tok så sykkelen fatt oppover grusveien. Grusveien stoppet ved en radiomast. De siste 200 meterne foregikk uten sykkelen; over en myr og over litt blåbærlyng, og så var man der. På toppen var det en bøyd aluminiumsstang, men lite utsikt. Fakta fra GPS'en: 13 min opp, 8 min ned, 25 min tilsammen. 4,3 km (113 hm)

Skreikampen var veldig godt skiltet. Ikke bare med de normale treskiltene, men også med ordentlige veiskilt. Det var skiltet hvor man skulle ta av fra riksvei 33, og det var skiltet der stien startet. Det var god plass til å parkere langs veien. Stien til Skreikampen var lett å følge. På toppen var det en stor varde, og god utsikt over Mjøsa spesielt i nordlig retning. I tillegg var det satt opp et dikt med Henrik Wergeland som fra Skreikampen har tittet utover hele verden i fortid og samtid. Når vi var tilbake til bilen var det kommet til mange biler langs veien, så tydelig at dette var et populært turmål. Fakta fra GPS'en: 41 min opp, 35 min ned, 2t 10 min tilsammen. 5,1 km (285 hm)

 Blåtind Kongsvollen Turen til Blåtind og Kongsvollen startet fra Ytre Haddal. Kjørte opp en liten vei på sørsiden av skolen, og fant etterhvert en liten parkeringsplass der det var et lite skilt til Blåtinden. På vei oppover fikk vi følge av en haug med fluer. Vi gikk først til Blåtinden, deretter gikk vi over til Kongsvollen. Lunchen ble spist i en levegg på Blåtinden. På Kongsvollen ble det bare en kort stopp for vinden hadde økt på. Utsikten på begge toppene var upåklagelig. Det var også turbok på begge steder. Fakta fra GPS'en: 1t 23 min til Blåtind, 47 min videre til Kongsvollen, 58 min ned fra Kongsvollen til bilen. 4t 33 min tilsammen. 9 km (828 hm)

Parkerte bilen i Gjuv. Der var det laget til parkeringsplass for folk som skulle gå tur på fjellstiene på Godøya.  Mens vi gjorde de siste forberedelsene for topptur i sterk vind, kom det en bil med barnehagebarn og parkerte ved siden av oss. De var bedre forberedt og la i vei noen minutter før oss. Kappløpet mot toppen var i gang! De tok matpause et stykke opp i lia, og da passerte vi. Stien opp til toppen er forøvrig fin og det er vel nesten umulig å ta feil vei opp. Toppen lå i tåke, men utsikten mot Ålesund under tåka var god. Selv om vinden var ganske hard på parkeringsplassen, var den ikke like plagsom på vei oppover. På vei nedover møtte vi barnehagebarna igjen. De var en smule misfornøyd med at vi hadde greid å komme på toppen først. Det var turbok både på toppen og ved Alnesvannet, sikkert for å kunne regne ut mellomtider på de som gikk oppover. Fakta fra GPSs'en: 70 min opp, 50 min ned, 2t 5min tilsammen. 4 km (470 hm)

Svingte inn en mørk allè vest for Myklebust og innerst i den var det en liten parkeringsplass for bilen. Derifra startet stien oppover bakken til toppen. Dette var nok en "Stikk ut" topp, og selv uten denne merkingen hadde det vært helt umulig å ta feil av toppen, for det er bare en topp på Harøya og den har i tillegg en mast. Utsikten over øya var god og det var turbok på toppen. Været denne dagen var skyet, men ingen lave skyer. Det var forøvrig vanskelig å finne overnatting på Harøya, bortsett fra Finnøy rorstuer (som lå på Finnøy). Fakta fra GPS'en: 10 min opp, 8 min ned, 21 min tilsammen. 1,1 km (113 hm)

Starten på stien opp til Eidskremheia var markert med et «Stikk ut» skilt. Skiltet var ikke veldig tydelig, men godt nok for alle som måtte lete etter denne stien. Det var god plass for en bil på motsatt side av veien. Turen begynte i skogen og det gikk bratt oppover. De første 200 høydemetrene var de tyngste. Stien var god markert hele veien til toppen, både med skilt og med røde merker. Utsikten var dårlig denne dagen, det var lett regn, og vi hadde det litt travelt for å nå ferja videre til Aukra, så denne toppen ble ingen veldig stor opplevelse. På vei ned lettet skyene noe, og man kunne se antydning til god utsikt utover havet. Dette er sikkert en fin tur i godt vær.  Fakta fra GPS'en:  5,8 km – 432 hm.  56 min opp, 46 min ned, 1 t 47 min til sammen

Øverst i Freiåsen var det skiltet mot Freikollen og laget til en liten parkeringsplass. Det første stykket var skogsbilvei som etter hvert gikk over til å bli sti. På kartet virket det som om det var to alternativer for å komme seg opp på toppen. Vi fulgte den nordligste stien for den virket mindre bratt. Kjentfolkene, som vi traff ganske mange av på toppen, kunne bekrefte at dette stemte, så derfor fulgte vi også den samme stien ned igjen. Kjentfolkene, som det altså var ganske mange av denne dagen, løp for øvrig alle som en opp med staver, men uten sekk. På toppen var det turbok, og siden været var bra var det også god utsikt. Fakta fra GPS'en: 5,6 km – 547 hm. 1t 5 m opp, 55 min ned, 2 t 25 min til sammen

Ubestridte vinnere av parhopping Det er nå 5 år siden herr og fru M&M ble utnevnt til æresmedlemmer av EBC, og tradisjon tro arrangerte de jubileumshopprenn. Årets hopprenn ble arrangert ved  Slettningsbu i Skarvheimen i nydelig påskevær. Det ble konkurrert i to klasser, nemlig parhopping og individuelt. Da det bare var èn påmelding i hver klasse, ble det tatt lett på lengdemåling og stildømming i årets konkurranse. På banketten i etterkant av hopprennet ble alle påmeldte feiret som vinnere.

Bilen ble parkert på kommunegrensen mellom Råde og Våler langs rv. 282. Derifra var det bare å ta strake veien mot vest for å komme til kommunetoppen. Det er ikke så mange høydemeter i forskjell mellom parkeringsplassen og kommunetoppen, men desto mer opp og ned pga høydedragene som går nord-sør. På toppen var det en liten varde. Været var strålende og på bakken lå det fortsatt en god del snø. Dette var andre forsøk på å finne toppen. Fakta fra GPS'en: 3,4 km (79 hm) - 23 min opp, 19 min ned, 51 min tilsammen

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

Ettersom snøen er fraværende, ble det en fullstending vannrett bortovertur på skøyter på Jonsvatnet denne lørdagen. Klatretau og isskrue var med i tilfelle det skulle bli nødvendig med kameratredning om noen datt ned i en sprekk, men heldigvis, ingen redningsoperasjon ble nødvendig. Istedet ble isskruen skrudd ned i isen, det er tross alt det den passer best til, og ved hjelp av klatretauet ble det konstruert store mystiske sirkler med 40 meter radius.

På 2. forsøk ble Resfjellet besteget. Fjorårets mislykkede bestigning stoppet i tett tåke og sterk vind ca. en kilometer fra toppen. I år gikk det raskt og greit i  vindstille vær på skareføre. Startet fra parkeringsplassen kalt Kåsan. Der var det skiltet Resfjellet 7 km. Fjorårets skismøring supplert med litt blå ekstra gjorde at skiene ikke var spesielt bakglatte over myrene inn til der det begynte å gå brattere oppover. Der ble skiene festet fast på ryggesekken, og labbet så videre på føttene strakeste veien mot det som så ut som høyeste punktet. Skaren bar godt selv uten ski på føttene. Nedturen ble en stor suksess. Store vindblåste flater med 3 mm styresnø og helt uten gjennomslagsføre innbydde til fin fart tilbake til bilen. Fakta fra GPS'en: 12,5 km (716 hm) - 1t 27 min opp, 25 min ned, 2t 4 min tilsammen.