Gå til hovedinnhold

interiørmagasinet "sorgenfri"

For lesere som frykter eksemsport-bloggen skal bli konvertert til interiørmagasin kan jeg berolige med at dette ikke skal skje, selvom dagens lange innlegg er viet pastellfarger og hvitpigmentert eik.
---
Søvnløse netter, lange monologer, velmenende råd og en god porsjon "pytt-sann" i butikken har blitt brukt til å bestemme fargene som for en god stund kommer til å representere meg på hjemmebane. - Og for å få det på det rene med en gang: Jeg er ikke en cafè lattè!
(ikke nå ihvertfall...)

Stua har fått den fortreffelige fargen "Tyll". Jeg aner ikke hva tyll er, men med det riktige lyse kan den minne om den fargen som er inne i en bresprekk. Det er ihvertfall det jeg forestiller meg, men det er forsåvidt lenge siden jeg har vært i en bresprekk nå. Jeg synes innsiden av bresprekker er fine.
Men på grunn av global oppvarming er isbreer på tilbakemarsj i store deler av verden. En ovn i stua symboliserer dette. Flisene under ovnen kommer fra Italia, men er ikke siste mote. Om jeg skulle kjøpt siste mote av fliser på flisekompaniet måtte de bestilles fra et lager sentralt og jeg hadde måttet vente flere dager før jeg kunne fortsatt å arbeide. Med mitt arbeidstempo hadde det vært katastrofalt.
Isbreer er iskalt i dårlig vær, men veldig ålright i bra vær. Derfor er naborommet malt i "Keisergul". Keisergult er ikke så helt ulikt fargen "Sol", det var ihvertfall ikke det når jeg sammenlignet raskt på Butinox sine fargeark i etterkant. Forresten, å skulle bestemme veggfarger på bakgrunn av 1.5cm x 4 cm fargeark er som å velge tall i lotto...
Legg merke til den frekke, hvite detaljen til høyre i bildet. Vinduskarmen er malt i egghvit, og hold dere fast hvis dere har lest helt hit: Den består av maling med glansgrad 40! Det er hele 32 glansgrader mer enn taket er malt med. For en kontrast, og så godt det kler eikeparketten som såvidt kan skimtes under bordet.

Ellers kan jeg opplyse om at jeg har en flunkende ny kaffetrakter på kjøkkenet, og muligens noe is i fryseren. :)

---
En stor takk til mine lokale, nasjonale og internasjonale fargekonsulenter for all inspirasjonen hittil.

Kommentarer

Solveig sa…
Observasjon: Den stresslessen omgitt av Tyll der, den ligna mistenkelig mykje på den stolen ej sitt og ser OL i om dagan.. mitt eksemplar har sett bedre daga, men din har enda ikkje mista glansen, bokstavelig talt. Heldig du.
Gjermund sa…
Nei, når man tar godt vare på en Ekornes så holder den i 25 år minst, uten å miste glansen.

Mamma- jeg tror ikke jeg gidder å bruke sånn lær ting du snakket om, stolen tar seg bra ut på bilde den. :)
Anonym sa…
Dette var vakkert om oppussing. Når blir neste lavterskeløkt?
Oddrun sa…
Jeg blir mer og mer positiv til tyll! Selv om jeg i dette øyeblikk heller innpå med caffe latte etter nok en natt på mitt nye favorittransportmiddel: nattoget!
Anonym sa…
Jeg er veldig fornøyd med gulfargen min, men jeg bare lurer på en ting, sofaen er plassert på soverommet foreløpig? Greide ikke helt å bestemme hvilken farge som var i bakgrunnen der:)
Gjermund sa…
Ja, sofaen er plassert på soverommet midlertidig - så det er din farge som finnes i bakgrunnen der.

Populære innlegg fra denne bloggen

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta

GRIS - Dag 20

Tilbake på teltplassen i Taliisaq, og igjen kunne vi høre hundene ule og helikoptere ta av fra helipaden. På kvelden var det også harpunert en spekkhogger så da var det ekstra liv. Programmet for dagen var å betale kreditorene for bruk av campingplassen, båtturer og diverse andre ting. Eieren av campingplassen virket direkte overrasket over å få en bunke penger på bordet, mens turfikser Lars ikke hadde noe Excel-ark over hvulke tjenester han hadde fikset. Vi luktet vel heller ikke så godt, så det ble en badetur til nærmeste ferskvann med full kroppsvask for alle. Simon plasket rundt i vannet i 10 minutter minst, så han ble ordentlig ren. Det sier derimot ikke så veldig mye om hva vanntemperaturen var. Astrid viste gutta ordentlig buldreteknikk på en stein, og mistet en melketann.