prima rima - flydikt i desperat situasjon

Dette er ett lite flyvedikt
fra det sete med riktig sikt
der nede er allting hvitt
jeg skulle helst løpe fritt

Jeg skulle vært på flyets toalett
men sitter innerst, rett og slett
en feit kanadier sitter og sover
jeg har ikke sjanse å hoppe over

Uff, der ble det mer turbulens,
jeg som fortsatt må slå en lens
setebeltet må jeg stramme
håper flyet snart er framme

Kunne jeg bare få fortelle
til ei trivelig søt snelle
at jeg virkelig fort må ut
dette er alarm, tut-tut.

Hun hadde sikkert sluppet meg frem
jeg mener hun hadde fortjent en klem
men livet skal ikke bare være lett
ved siden av meg er det sovende fett

Kommentarer

Anonym sa…

HAHAHA :D Fantastisk! Du e jo en ekte poet! Ser ut som kremen satte igang ei dikterspire :)

21. mai 2008 kl. 22:46

Anonym sa…

Visste ikke at vi hadde en poet i familien! Se an sidepassasjeren neste gang. Finn heller en snelle!

23. mai 2008 kl. 23:21

Gjermund sa…

Visste ikke at du var paa internett heller! Naa maa jeg vel passe paa hva jeg skriver...
Kan velge mellom mye: vindusplass/midtgang, hoyre/venstre side og foran/bak, men aldri faatt velge sidepassasjer... Det burde vaert ett saann valg ogsaa.

24. mai 2008 kl. 16:24

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...

Les mer

forbrukertest: sliping av skøyter

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den...

Les mer

svarthetta - høyeste topp i Rennebu

Parkerte bilen på fint brøytet parkeringsplass (50kr) ved Sørøyåsen i Nerskogen. Derifra var det fint oppgåtte skispor mot Skrikdalen, og det passet oss bra da vi startet ganske sent på lørdagen. Etter at vi hadde passert bekken Skrika snudde de fleste skisporene sørover, mens vi fulgte ett dobbeltspor mot nord. Ved Skriktjønnin fant vi et sted der vi kunne slå opp teltet litt i le for vinden. Søndag startet vi fra teltet i halv ni tiden. Planen var å gå opp nordryggen til Svarthetta, men når vi kom nærmere så det ut som om nordøstryggen også så fin ut, og den ville gjøre turen litt kortere. Nordøstryggen var grei å gå opp uten ski på bena, men det blåste ganske hardt så det gjaldt å holde fast på alt som kunne blåse vekk. Oppe på selve toppen var vinden mindre hard, men selvom det var sol fristet det ikke med noen lengre lunsj. Tok samme veien tilbake og lunchen ble spist i teltveggen. Kom tilbake til parkeringsplassen før sola gikk ned. Fakta fra GPS'en: 24,9 km (9...

Les mer

Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Søk i denne bloggen