
...fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti... Det kan være greit å lese lister og planlegge litt når man skal prøve å imponere med middagslaging på koietur. I sekken på vei til Fosenkoia lå det verken fyrstikker eller parafin til primusen, men etter en liten stunds leting på koia ble det funnet nok fyrstikker til å tenne opp i vedovnen. Vedovn viste seg å være ett forholdsvis tregt kokeapperat, så etter 2 timer ble det besluttet at risen var ferdig, om enn litt hard fortsatt. Det fine er at den som venter lenge på mat, den blir sulten og synes all mat smaker godt (og det blir godt og varmt i koia med hard riskokings-fyring).
Kommentarer