...fire, fem, seks, sju, åtte, ni, ti... Det kan være greit å lese lister og planlegge litt når man skal prøve å imponere med middagslaging på koietur. I sekken på vei til Fosenkoia lå det verken fyrstikker eller parafin til primusen, men etter en liten stunds leting på koia ble det funnet nok fyrstikker til å tenne opp i vedovnen. Vedovn viste seg å være ett forholdsvis tregt kokeapperat, så etter 2 timer ble det besluttet at risen var ferdig, om enn litt hard fortsatt. Det fine er at den som venter lenge på mat, den blir sulten og synes all mat smaker godt (og det blir godt og varmt i koia med hard riskokings-fyring).
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer