I jakten på skatten har det blitt ofret blod, og blodet ble godkjent for leting i høyder opp mot 5000 meter. Det 15 minutter lange sikkerhetskurset på spansk ble bestått med glans. Jeg nikket og smilte tydeligvis på de riktige stedene. Nå trengs det bare 1 signatur til, så har jeg adgang til Yanacocha, en av verdens største gullgruver. Det drøyer riktignok litt med å få denne sagnomsuste signaturen. Nå har jeg ventet på utsiden av det doble piggtrådgjerdet i 3 dager på at peruiansk byrokrati skal få stemplet seg gjennom papirene - hele tiden i den tro at noe kommer til å skje i løpet av den neste timen...
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer