Fet kommune stod igjen som et stort åpent hull i kartet, så for å få endret på dette måtte søndag ettermiddag benyttes til en tur til Røysekollen syd. Bilen ble parkert på informasjonsplass for gamle Akershus, og det passet igrunn greit siden Fet heller ikke eksisterer som kommune lengre. Forholdene for tur var langt ifra opptimale, med 20 cm bløt snø på skogsbilveien inn, og en god blanding mellom 0 cm og 50 cm med snø i terrenget. Joggeskoene ble snørt på, gamasjene ble liggende igjen i sekken i bilen og kursen ble satt mot toppen. Røysekollen syd var kanskje ikke den mest spennende toppen, med relativt flat skogsbilvei inn, og et par passe bratte skråninger opp den siste biten. Det var kanskje greit at det var litt utfordringer i form av snø på turen. Både norskt flagg og bånd på toppvarden, så ingen tvil om at det hadde vært andre kommunetoppsamlere her før meg. Elg hadde det også vært nær toppen, med mye spor i snøen.
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer