Gå til hovedinnhold

på vitenskapelig ekspedisjon til svalbard

Lue og lang underbukse ble lagt i sekken, og i de historiske fotsporene etter oppdager Barentsz og friherre Nordenskiöld startet nok en vitenskaplig ekspedisjon til 78 grader nord - 15 grader øst. Denne gangen med mål om å avsløre isbreenes geokjemiske hemmeligheter og framtidige utfordringer med global oppvarming.

Brevannet ble omhyggelig filtrert gjennom veldig fint finmasket filter, for deretter å bli utsatt for presis og nøyaktig måling av pH og temperatur. De foreløpige resultatene som EBC har greid å lure ut av ekspedisjonen, viser at brevannet holder en temperatur som ikke er veldig mye høyere enn frysepunktet for vann.

For millioner av år siden var det nok Svalbards kontinentale drift fra tropisk til kjøligere klima som bekymret beboerne i nærheten av denne nå fossile løvskogen.

Hele Longyearbyen var utsolgt for snublebluss, så for at ekspedisjonen ikke skulle bli stoppet av nysgjerrige isbjørner ble det satt ut vakt den første natten. Både reinsdyr og polarrev ble observert, men ingen bamser. Før den andre natten ble det gjort tunge statistiske beregninger, og det ble konkludert med at sannsynlighet/konsekvens for å bli nattemat var mindre enn sannsynlighet/konsekvens for å brekke et bein på tilbaketuren pga trøttehet, så isbjørnvakten ble kansellert.

Alle ekspedisjonsmedlemmene kom seg helskinnet tilbake fra felt, men det var bare så vidt. Noen små, men agressive rødnebbterner forsvarte reirene sine med den filosofien at angrep er det beste forsvar. Med kamikaze-innstilling og en lyd som kunne minne om en mitraljøse var den klar for å kakke selv godt bevæpnede inntrengere i hodet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

tour de ski: haukelisæter - ådneram

Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...

østentorøysa - fredrikstads høyeste punkt

Østentorøysa i Fredriksstad ble den 10. offisielle kommunetoppen, og den ble besteget med sykkel i godt Østfoldvær. Turen startet på Greåker, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men veldig praktisk når det er der man befinner seg i utgangspunktet. Fulgte asfaltvei inntil det kom en vei til venstre som heter Vikanetoppen. Denne veien fulgte jeg inntil det var en sti til venstre igjen. Trodde i utgangspunktet at denne veien skulle føre direkte til toppen, men der tok jeg feil, og måtte gå etter GPS gjennom kratt og kjerr for å finne betongelementene som definerer det høyeste punktet. På vei tilbake fant man den stien som man i utgangspunktet hadde tenkt å bruke opp på toppen, men måtte gå gjennom en hage for å komme ut på veien igjen. I tillegg til meg, var det det også mygg på det høyeste punktet i Fredrikstad. Fakta fra GPS'en: 44,4 km (510 høydemeter) - 65 min fram - 50 min tilbake - 10 min leting etter toppen - og grunnen til at det gikk raskere å sykle tilbake enn å ...

interiørmagasinet "sorgenfri"

For lesere som frykter eksemsport-bloggen skal bli konvertert til interiørmagasin kan jeg berolige med at dette ikke skal skje, selvom dagens lange innlegg er viet pastellfarger og hvitpigmentert eik. --- Søvnløse netter, lange monologer, velmenende råd og en god porsjon "pytt-sann" i butikken har blitt brukt til å bestemme fargene som for en god stund kommer til å representere meg på hjemmebane. - Og for å få det på det rene med en gang: Jeg er ikke en cafè lattè! (ikke nå ihvertfall...) Stua har fått den fortreffelige fargen "Tyll". Jeg aner ikke hva tyll er, men med det riktige lyse kan den minne om den fargen som er inne i en bresprekk. Det er ihvertfall det jeg forestiller meg, men det er forsåvidt lenge siden jeg har vært i en bresprekk nå. Jeg synes innsiden av bresprekker er fine. Men på grunn av global oppvarming er isbreer på tilbakemarsj i store deler av verden. En ovn i stua symboliserer dette. Flisene under ovnen kommer fra Italia, men er ikke siste mo...