Det er naturlig nok litt skuffende at Karmøy sin kommunetopp ligger på fastlandet og ikke på Karmøy. Startpunktet for bestigning av Dyrafjellet ble på rasteplassen ved Toskatjørn. Fra den søndre rasteplassen starter det en lite brukt sti sørover. Startet turen med å vente på at det skulle bli en luke i trafikken slik at jeg kunne krysse Skjoldavegen, deretter snublet jeg i ståltrådgjerdet som ligger på bakken langs rasteplassen, og tilslutt mistet jeg stien i myrområdet og måtte lage meg min egen vei gjennom tuer av høyt gress. Litt nærmere toppen fant jeg tilbake til stien, og etterhvert kom jeg også inn på en mer brukt sti som kom fra boligområdet sørøst for toppen. Til tross for beskjeden høyde, var det ingen ting å utsette på utsikten på topp nummer 3 denne dagen. Toppen var dog ikke merket som noe turmål, men noen må gå opp på den fra tid til annen, for på tilbaketuren var jeg mer heldig med vegvalget, og greide å følge en sti hele veien. Jeg snublet heller ikke i ståltrådgjerdet rett før rasteplassen...
Haukelisæter – Ingelsvatn Årets påskeskitur startet ganske sent på palmesøndag, nærmere bestemt i seks-tiden, men først etter å ha fylt opp magen med suppe og fjellburger på Haukelisæter. Bilen ble stående igjen der. Det var forholdsvis mye vind, noe som gjorde de mange kiterne i område glade. Vi fulgte kvistet-løypene til Ingelsvatn. Der ble det avgjort at teltet skulle slås opp, i stedet for å prøve å komme seg fram til Holmvassbu denne kvelden. Ingelsvatn – Bleskestadmoen I løpet av natten hadde snøen fryst og de første kilometerne til Holmvassbu gikk raskt unna på skaren. Skismøringen forsvant i løpet av de første meterne, men med elegant skøyteteknikk med sekk gikk det i hvert fall raskt å komme seg over vannene og nedover bakkene. Fra Holmvassbu ble snøen gradvis mykere, og nedover dalen til Bleskestadmoen begynte det å bli vanskelig å styre skiene. Denne utviklingen fra hard til myk snø skulle gjenta seg de neste dagene, men det var i hvert fall nok snø. En bekk før Bleskesta...
Kommentarer