På vei sørover etter en natt i Stavanger ble kursen satt mot utfartsparkeringen for Bynuten ved Søredalen. For å spare noen minutter på tilbaketuren ble sykkelen benyttet på grusveien fram til en bom, og de første 200 meterne etter bommen. Derifra ble det såpass steinete at jeg antok at å bruke beina ville være like raskt både oppover og nedover. Så fulgte et relativt flatt parti på sti innover langs Trollebærtjørna og Storatjørn, før det begynte å gå oppover for alvor. I Svartedalen var det partier med relativt mye ur, så man måtte passe på hvor man satte føttene. Både her og der var det noen å passere, så det var mange mennesker ute på tur denne dagen. Fint vær la nok ingen demper på turlysten denne dagen. På toppen var det naturlig nok både postkasse og en stor varde. Jeg tok samme vei ned igjen, og har lovet at R. skal få en tur senere, da vi måtte skynde oss videre til avtale i Kristiansand.
Østentorøysa i Fredriksstad ble den 10. offisielle kommunetoppen, og den ble besteget med sykkel i godt Østfoldvær. Turen startet på Greåker, noe som strengt tatt ikke er nødvendig, men veldig praktisk når det er der man befinner seg i utgangspunktet. Fulgte asfaltvei inntil det kom en vei til venstre som heter Vikanetoppen. Denne veien fulgte jeg inntil det var en sti til venstre igjen. Trodde i utgangspunktet at denne veien skulle føre direkte til toppen, men der tok jeg feil, og måtte gå etter GPS gjennom kratt og kjerr for å finne betongelementene som definerer det høyeste punktet. På vei tilbake fant man den stien som man i utgangspunktet hadde tenkt å bruke opp på toppen, men måtte gå gjennom en hage for å komme ut på veien igjen. I tillegg til meg, var det det også mygg på det høyeste punktet i Fredrikstad. Fakta fra GPS'en: 44,4 km (510 høydemeter) - 65 min fram - 50 min tilbake - 10 min leting etter toppen - og grunnen til at det gikk raskere å sykle tilbake enn å ...
Kommentarer