Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Haute route er navnet på den mest kjente skituren i alpene. Skituren starter i Chamonix og slutter ved foten av Matterhorn i Zermatt. På veien krysser man fjellpass, går på isbreer og kommer opp på fjelltopper i over 3700 meters høyde. Om nettene sover man i hytter som er bygd på de merkeligste steder i fjellheimen. Kveldsutsikten fra hyttene For å slippe å falle ned i bresprekker om det skulle bli mye tåke på turen, var det engasjert en guide fra Chamonix til å vise vei. Han kom kjørende i VW Transporteren sin, og som forventet var denne bilen fylt opp med turutstyr og seng i bagasjerommet. Han plukket ut sekken sin for skiturer, og så var turen i gang. På vei til Chamonix Første etappe gikk fra toppen av Grand Montets til Refuge D’Argentière. En ganske kort distanse, men i motsetning til en annen turgruppe som vi passerte, ble skiferdighetene våre vurdert som gode nok. Turen var i gang, været var bra og alle var glade. En annen gruppe på tur... Andre etappe gikk fra Refuge D’Argentiè...

Den lille røde sekken er pakket stappfull av stegjern, skarejern, isøks, spade, søkestang og feller. Værmeldingen for Alpene de neste dagene viser solskinn og fint vær. Jeg er klar for en flott seks dagers skitur mellom høye fjell fra Chamonix til Zermatt, og håper snorkingen på Alpeforeningshyttene kan holde seg på ett minimum og at gnagsårene ikke kommer i løpet av de første dagene. Yeah!

Engadiner Skimarathon ble det første skirennet på 10 år. 42 kilometer med skøyting stod på programmet, og med startnummer langt bak i rekkene ble det mange mennesker å kunne passere på vei til mål. I oppoverbakkene gikk det av og til litt tregt på grunn av kø, og gjennom flere av småstedene ble det å vasse gjennom store mengder med sløsj, men ellers var forholdene fine. Tiden ble 2.44.32 og sluttplasseringen 2783.

Toppen av Rensfjellet er vel igrunn ikke Melhus sitt høyeste punkt hvis man titter veldig nøye etter på kartene. Det høyeste punktet i Melhus ligger i skråningen opp til Rensfjellet, og i den skråningen har jeg ikke vært... EBC sin jury velger allikevel å godkjenne skituren opp til Rensfjellet som en godkjent kommunetopp, siden kjentmannsmerket i Melhus også bruker denne toppen. Bilen ble parkert ved Håen og etterpå gikk turen langs snøscooterspor til Oksdalbroa. Derifra ble fellene tatt på, og toppen besteget. Nedoverturen ble spennende. Det øverste snølaget var fullstendig islagt, og dermed knallhardt og vanskelig å styre på. Det var ikke bare skiløpere som slet med det harde og glatte underlaget. På turen lå døde lemen strødd i skisporet. De hadde antakelig strøket med av utmattelse etter å ha sklidd rundt på isen, og ikke kommet seg dit de ønsket. 28,6 km og 750 høydemeter. 5timer 30 min.

Det var KRIK-tur i helga til Heinfjordstua, og der var det badstu og mye moro. Takket være noen ildsjeler som hakket seg gjennom isen ble det også muligheter for isbading. Vannet var kaldt, men badstua var ekstremt varm - så etter det andre badet var kroppstemperaturen akkurat passe og dermed var ingen vits i å gå inn i badstuen for å få tilbake varmen.

Det ble tur til Malviks høyeste punkt i helgen. Turen startet ved skytebanen i Mostadmarka, og fulgte en skogsbilvei de første kilometerene. Deretter ble det å ta seg over litt myrer og kravle seg oppover med fjellskiene i snøen som lå i furuskogen. På toppen av Baklifjell var det bra utsikt i alle retninger. Det høyeste punktet i selve Malvik lå i skråningen på vei nedover fra Baklifjell. Turen ble 8 km og 389 høydemeter.

Heldigvis er ikke alle dager som denne dagen... 20 grader kaldt, litt vind og hele verden ser ut til å være mørke-hvit. I alle fotobøker står det at man skal vente på det spesielle lyset... Det så man ikke noe til denne dagen.