Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

Starten på stien opp til Eidskremheia var markert med et «Stikk ut» skilt. Skiltet var ikke veldig tydelig, men godt nok for alle som måtte lete etter denne stien. Det var god plass for en bil på motsatt side av veien. Turen begynte i skogen og det gikk bratt oppover. De første 200 høydemetrene var de tyngste. Stien var god markert hele veien til toppen, både med skilt og med røde merker. Utsikten var dårlig denne dagen, det var lett regn, og vi hadde det litt travelt for å nå ferja videre til Aukra, så denne toppen ble ingen veldig stor opplevelse. På vei ned lettet skyene noe, og man kunne se antydning til god utsikt utover havet. Dette er sikkert en fin tur i godt vær.  Fakta fra GPS'en:  5,8 km – 432 hm.  56 min opp, 46 min ned, 1 t 47 min til sammen

Øverst i Freiåsen var det skiltet mot Freikollen og laget til en liten parkeringsplass. Det første stykket var skogsbilvei som etter hvert gikk over til å bli sti. På kartet virket det som om det var to alternativer for å komme seg opp på toppen. Vi fulgte den nordligste stien for den virket mindre bratt. Kjentfolkene, som vi traff ganske mange av på toppen, kunne bekrefte at dette stemte, så derfor fulgte vi også den samme stien ned igjen. Kjentfolkene, som det altså var ganske mange av denne dagen, løp for øvrig alle som en opp med staver, men uten sekk. På toppen var det turbok, og siden været var bra var det også god utsikt. Fakta fra GPS'en: 5,6 km – 547 hm. 1t 5 m opp, 55 min ned, 2 t 25 min til sammen

Ubestridte vinnere av parhopping Det er nå 5 år siden herr og fru M&M ble utnevnt til æresmedlemmer av EBC, og tradisjon tro arrangerte de jubileumshopprenn. Årets hopprenn ble arrangert ved  Slettningsbu i Skarvheimen i nydelig påskevær. Det ble konkurrert i to klasser, nemlig parhopping og individuelt. Da det bare var èn påmelding i hver klasse, ble det tatt lett på lengdemåling og stildømming i årets konkurranse. På banketten i etterkant av hopprennet ble alle påmeldte feiret som vinnere.

Bilen ble parkert på kommunegrensen mellom Råde og Våler langs rv. 282. Derifra var det bare å ta strake veien mot vest for å komme til kommunetoppen. Det er ikke så mange høydemeter i forskjell mellom parkeringsplassen og kommunetoppen, men desto mer opp og ned pga høydedragene som går nord-sør. På toppen var det en liten varde. Været var strålende og på bakken lå det fortsatt en god del snø. Dette var andre forsøk på å finne toppen. Fakta fra GPS'en: 3,4 km (79 hm) - 23 min opp, 19 min ned, 51 min tilsammen

Denne uken har EBC testet kundeservicen for sliping av skøyter på Tillermyra. Første stopp var XXL. Av gammel vane kontaktet jeg først verkstedet der slipemaskinen står, etter å ha tråkket meg rundt hele butikken. Tilbake til start, var beskjeden fra verkstedet. Du må kontakte sportsavdelingen for å få rekvisisjon for å komme hit. Jeg fant en snarvei tilbake til sportsavdelingen, men tilbake der påstod de at slipemaskinen -kanskje- var ødelagt denne dagen, og at nærmeste funksjonelle slipemaskin var XXL på Lade. Så langt kan det vel ikke være til en annen slipemaskin, tenkte jeg og kjørte til G-Sport i nabobygget. G-Sport skal få en pluss for at de var ærlige. "Vi har slipemaskin, men den er så dårlig at vi anbefaler kundene våre å gå til XXL", var meldingen jeg fikk der. Da jeg fortalte at slipemaskinen på XXL var ødelagt, var de såpass hjelpsomme at de foreslo å prøve Intersport eller OBS-Sport. Jeg valgte å fortsette til  Intersport. På Intersport ble jeg henvist til den...

Ettersom snøen er fraværende, ble det en fullstending vannrett bortovertur på skøyter på Jonsvatnet denne lørdagen. Klatretau og isskrue var med i tilfelle det skulle bli nødvendig med kameratredning om noen datt ned i en sprekk, men heldigvis, ingen redningsoperasjon ble nødvendig. Istedet ble isskruen skrudd ned i isen, det er tross alt det den passer best til, og ved hjelp av klatretauet ble det konstruert store mystiske sirkler med 40 meter radius.

På 2. forsøk ble Resfjellet besteget. Fjorårets mislykkede bestigning stoppet i tett tåke og sterk vind ca. en kilometer fra toppen. I år gikk det raskt og greit i  vindstille vær på skareføre. Startet fra parkeringsplassen kalt Kåsan. Der var det skiltet Resfjellet 7 km. Fjorårets skismøring supplert med litt blå ekstra gjorde at skiene ikke var spesielt bakglatte over myrene inn til der det begynte å gå brattere oppover. Der ble skiene festet fast på ryggesekken, og labbet så videre på føttene strakeste veien mot det som så ut som høyeste punktet. Skaren bar godt selv uten ski på føttene. Nedturen ble en stor suksess. Store vindblåste flater med 3 mm styresnø og helt uten gjennomslagsføre innbydde til fin fart tilbake til bilen. Fakta fra GPS'en: 12,5 km (716 hm) - 1t 27 min opp, 25 min ned, 2t 4 min tilsammen.