Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

  Søndagstur i strålende høsttur til Prekestolen i Gjerdrum. Vi parkerte i veikanten ved Askestuen, og de yngste benyttet syklene de første 900 meterne på en nypreppet grusvei. Fulgte deretter en fin blåmerket skogssti videre mot toppen. Møtte ikke så mange mennesker før vi nærmet oss toppen, men der traff vi halve Gjerdrum ute på tur. Et raskt søk på Lovdata.no viste at bålbrenning i Prekestolen naturreservat var forbudt, så vi lusket ut av naturreservatet før vi tente opp et bål og varmet lunchpølsene og banan-sjokoladen. Etter å ha fått litt energi tilbake i kroppen gikk turen tilbake til bilen som en lek. 

Firmahytta på Haglebu var vår for helgen, og det ga muligheter for å forsøke seg på de to kommunetoppene på Norefjell og krysse av tre nye kommunetopper. Vi kjørte til Tempelsetra (bomvei 60 kr) og parkerte på dagsparkeringen. Hele familien gikk felles opp grusveien fra parkeringsplassen til brua. På toppen fant vi en stein å spise lunsj på, før jeg kastet buksa og fikk på meg shortsen og resten av turfølget skjøt avgårde mot Tempelnatten. Turen til Høgevarde er jevnt oppover, det er bred sti og det var mye turfolk ute denne dagen. Uten å kaste bort for mye tid på toppen, utover å ta de nødvendige bildene, fortsatte jeg i jevnt driv videre til Gråfjell. Også her var det mye folk ute på tur. Stien er nok generelt litt mindre benyttet, men merket med staur hele veien, så det skal godt gjøres å ikke finne veien opp. Med overskyet vær, ikke den helt store varmen og bittelitt vind, så det ble heller ikke så lang stopp på Gråfjell. Fra Gråfjell ble det enkleste vei tilbake til Tempelsetra, d...

  Dagens andre topp. Ikke helt heldig med starten av turen siden koordinatene var lagt feil inn på kommunetoppsiden min. Det ble en lengre bomtur i bil, før vi skjønte at koordinatene på toppen vi kjørte mot ikke stemte med navnet på toppen. Da var det bare å snu, og begynne på nytt. Det ble en ny lang grusveitur inn til Presteseter der vi parkerte bilen rett før bommen ved Burtjern. Derifra var det relativ lett navigering. Først følge skogsbilveien, inntil stien mot Pikstein tok av på vestsiden. Stien opp til toppen var også i relativ grei forfatning. Topppunktet ligger på kommunegrensen, litt sør for de høyeste punktene. Heldigvis var det markert med en gammel t-skjorte og et flagg, og lett å få øye på fra stien. Samme veien ned igjen, hvor turen ble avsluttet med et bad i Burtjern. På vei hjem stoppet vi i Treungen og feiret med pizza og brus at alle Vestfoldtoppene nå er unnagjort. 

Familetur til Berganvarden eller Vettakollen - kjær topp har mange navn. Kjørte innover på grusvei, og fant etterhvert en parkeringsplass med turforslag til forskjellige huldrestier i Lardal. Vettakollen var en av huldresteiene. Turen begynte på grusvei, og etter 1.5 km gikk det over på sti. Nærmere toppen ble det litt brattere, så selv de minste syntes det var litt morsomt. På toppen var det turbøker i forskjellige fasonger og god utsikt. 

Etter lengre tids overtalelse ble Rondane 2k maraton gjennomført. Værmeldingen for den første helgen i august så lovende ut. Det var bare meldt stiv kuling på toppene, og litt lyn og torden, så bilen ble pakket og kursen satt mot Rondvassbu. Hytte og teltplass var fullbooket, men det er nok av teltplasser i Rondane, så det hadde ikke så mye å si. På fredagskvelden parkerte vi bilen på Spranget og syklet innover mot Rondvassbu. Cirka 1km før hytta fant vi en plass som tydeligvis har vært mye brukt til telting tidligere, og slo opp teltet før vi kryp til køys. Lørdag morgen klokka 04:30 ringte vekkerklokka, og trøtte i trynet rullet vi på sykkelen ned til Rondvassbu og startet GPS ene 05:04 utenfor døra til turisthytta. Med frisk mot satt vi i trav mot Veslesmeden. Det friske travet gikk over i gange i første motbakke, men kom oss allikevel opp til Veslesmeden på ca. 1t19 min og passerte et par andre karer som var ute på samme ærend. På forhånd var vi litt spente på traversene til Stores...

Beskrivelse kommer etterhvert. 

Betalte bomveien inn til Øyingen med tekstmelding 100 kroner og parkerte på en stor parkeringsplass ved Svarttjønnin. R. tok kveldsøkten opp til Brannheiklumpen og kunne melde om merket sti til turboka ca. 500 meter før toppen, og store mengder med myr. Jeg tok morgenøkten dagen etter med tidlig start. Etter at hytteområdet ved Øyingen var passert var det ganske riktig store mengder med myr som skulle passeres. Å holde joggeskoene tørre var et avsluttet tema umiddelbart. Enkelte stipartier som var fine for løping var det innimellom, men mye av turen opp til Brannheiklumpen gikk i som nevnt i myr. Den merkede stien var relativt lett å følge selv i regnvær og skyer, men stoppet noe overraskende på et punkt som er godt lavere enn kommunetoppen. Derifra til toppen var det fram med GPS, for det var så grått på toppen at det ellers ville vært vanskelig å holde retningen. Forsøkte meg på en liten snarvei utenom turbok-toppen, ellers ble det samme vei, og samme myrtråkking på vei tilbake. Dere...