Ekstremsport på veldig, veldig lavt nivå

  Etter å ha startet dagen med Storgrønut i Rollag i mye vind fristet det litt mindre med en ny tur i blesten. Prøvde å finne noen gode argumenter for å slippe, men det var vanskelig... Vel ute av bilen ved Immingfjell Turiststasjon, og med et nytt lass med klister under fjellskiene kjentes det faktisk veldig greit ut å gå mot Borgsjøbrotet. Dette skyldtes selvfølgelig at vinden kom rett i ryggen. Det var noe kvistede løyper og scooterspor som gikk i retning av toppen, men også her var det stort sett lettest og best feste ved å gå utenfor alle tidligere spor på vindblåst og hardpakket snø. Jevn stigning omtrent hele veien fra parkeringsplassen og opp til toppen, med kun noen få flatere partier. Fra toppen og tilbake igjen var det nå nedoverbakke, men med vinden i ansiktet gikk det ikke spesielt raskt, så det var bare å sette seg i hockey rett mot bilen. Ble farten for stor var det bare å reise seg for å lage en større flate, og ble farten for liten, noen den ofte ble, måtte man hje...

  Fredag var besluttet å skulle være den store kommunetoppdagen i vinterferien 2021. Startet med Storgrønut i Rollag med utgangspunkt fra skisenteret ved Veggli. 70 kroner i bomveg for å komme opp, og vel oppe ble man hilst med skilt som "parkering kun for besøkende til skisenteret", "forbudt å gå i skisenteret utenom åpningstid". La på litt ekstra klister på fjellskiene og begynte å labbe i vei - fant raskt ut at løypene som var kjørt opp var glasserte av is, men det var litt bedre utenfor. Det hadde vært mye vind hele denne vinterferien og dagen idag var intet unntak. Det var motvind oppover, og medvinden tilbake var kanskje mer til bry enn hjelp for å komme seg ned igjen av fjellet. Etter å ha tatt bildene på kommunegrensen gikk jeg noen ekstra meter for å komme på selve Storgrønuten og få utsikt mot dagens neste topp. 

  Nystølsvarden ble besteget på ski fra Kampen hotell. Løypene fra dagen før hadde fått tre centimeter med nysnø, ellers var det spor hele veien. Det var 2 stykk som hadde vært før oss på Nystølsvarden i 2021. Veldig flatt lys på toppen. Mye kjekk nedoverbakke tilbake til hytta. 

  Helgens kommunetopptur var et forsøk på en dobbelttopptur i Østmarka. Jeg ble sluppet av ved gården Vestre Veng i Enebakk, og planen var å ta med både Vardåsen og Tømmerås i Ski kommune før jeg ble plukket opp igjen på motsatt side av Østmarka. Ingen problemer med å finne veien til Vardåsen. Det var skogsbilvei og sti helt opp, og nattefrosten hadde gjort at de våteste stipartiene delvis hadde frosset til. Det høyeste punktet i Enebakk var ikke så mye å skryte. En bålplass og det var vel det. Fra Vardåsen gikk turen videre på sti og noe skogsvei etter innlagt GPS-spor på nordsiden av Børtervannene. Fram til Bøvelstadsætra var alt såre vell, men derifra slo venstrekneet seg vrangt, og løping ble ikke lengre et alternativ. Turtempo ble skrudd ned til gangfart, og siden det var et stramt tidsprogram på denne turen slik at alle skulle få sin planlagte løpetur, var det ikke tid nok til å stavre seg opp til Tømmerås.

  Det ble en ny søndagstur, denne gang til Barlindåsen fra Marikollen alpinanlegg. Det var litt frost i bakken, så de de minste sølepyttene hadde frosset til is. I noen av de trangere dalene var det til og med bittelitt snø. Hele ekspedisjonen gikk samlet til Rælingen sin speiderhytte. Der ble det tent opp bål og servert pølser med ketchup og banan-sjokolade. Etterpå satte en-mannspatruljen kursen mot Barlindåsen, via Ramstadslottet. Ramstadslottet er en langt finere topp, og det så ut som om de fleste andres om var på tur stoppet der. For en kommunetoppsamler var det allikevel nødvendig å krysse dalsøkket mellom Ramstadslottet og Barlindåsen for å komme seg fire meter høyere opp. På Barlindåsen var det en annen turgåer, og det var samme mann som hadde skrevet navnet sitt sist i turbok for en uke siden også. Omtrent samme rute tilbake, men gikk helt oppom Ramstadslottet og skrev navnet i en langt mer brukt turbok der. 

  Det ble en rolig tur til Svarttjernshøgda en helt vanlig lørdag i november. Det var meldt fint vær og en god anledning til å komme seg ut en tur. Vi kjørte til Tverrsjøstallen og parkerte bilen der. Turen opp grusveien i Svenådalen kostet 60 kroner og ble betalt med mobiltelefon. 3/4 deler av turfølget gikk til gapahuken som ligger ved Tverrsjøen, mens jeg gå-jogget oppover til toppen. I første stikryss valgte jeg å følge blå-stien, hvilket jeg etterhvert fant ut at førte meg ut på en liten omvei. Jeg tenkte som så, at da får jeg en liten rundtur, noe som var greit nok. Det var opptil flere barnefamilier på vei opp til toppen denne dagen. Lett å følge sti hele veien, men tydelig at nå er det høst, for den var stedvis ganske så våt. Utkikstårn på toppen der man kunne se ned på skyene som lå over Hadeland. I det fjerne kunne man skimte snø på fjellene i vest. Tok opprinnelig planlagt sti tilbake, og spiste  nistepakken ved gapahuken.

  Søndagstur i strålende høsttur til Prekestolen i Gjerdrum. Vi parkerte i veikanten ved Askestuen, og de yngste benyttet syklene de første 900 meterne på en nypreppet grusvei. Fulgte deretter en fin blåmerket skogssti videre mot toppen. Møtte ikke så mange mennesker før vi nærmet oss toppen, men der traff vi halve Gjerdrum ute på tur. Et raskt søk på Lovdata.no viste at bålbrenning i Prekestolen naturreservat var forbudt, så vi lusket ut av naturreservatet før vi tente opp et bål og varmet lunchpølsene og banan-sjokoladen. Etter å ha fått litt energi tilbake i kroppen gikk turen tilbake til bilen som en lek.